Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Gard Folkvord, Sverre Myrli, Gunn Olsen og Ola Røtvei, fra Fremskrittspartiet, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra Høyre, Ellen Gjerpe Hansen og lederen Oddvard Nilsen, fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Venstre, May Britt Vihovde, viser til at bakgrunnen for at Regjeringen nå legger fram en melding om Postens ekspedisjonsnett, er at styret og bedriftsforsamlingen i Posten Norge BA, går inn for en betydelig omlegging av ekspedisjonsnettet.

Komiteen legger til grunn at det på ordinær måte blir lagt fram en melding om Postens virksomhet høsten 2000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, har merket seg at omstruktureringen totalt sett vil innebære at 2500 årsverk eller 3000 personer blir berørt av omleggingen, men at dette tallet er svært usikkert.

Flertallet vil understreke at det er svært viktig at hele arbeidet med omleggingen må skje med stor åpenhet overfor de ansatte, og legger til grunn at disse blir trukket inn og holdt orientert om det løpende arbeidet med omleggingen av ekspedisjonsnettet. Også berørte kommuner må trekkes med i den videre prosessen.

Når det gjelder omorganiseringen av administrative funksjoner, slutter flertallet seg til departementets forutsetninger om at disse organiseres på en slik måte at selskapet også på dette området er landsdekkende. Flertallet forutsetter at det også betyr desentralisert myndighet. Flertallet mener også at man ikke må legge kriterier til grunn som resulterer i at store geografiske områder blir helt uten postkontor.

Flertallet har merka seg at meldingen ikke omhandler omlegging av landposttjenesten. Med de omfattende omleggingene som har vært og som nå er foreslått, vil landposttjenesten være av avgjørende verdi for den service Posten skal yte til kundene. Flertallet forutsetter at landposttjenesten vil bli ført videre med samme service og kvalitetsnivå.

Flertallet vil understreke at det er servicekravene, slik de er nedfelt i konsesjonen til Posten, som setter grenser for hvor langt selskapet kan gå i sin effektivisering og omlegging av nettstrukturen.

Flertallet vil vise til at det senest i St.meld. 16 (1998-1999) - Om virksomheten til Posten Norge BA, ble understreket viktigheten av nettopp dette.

Flertallet forutsetter at Posten også etter omleggingen skal sikre oppfyllingen av konsesjonskravene, herunder at alle basistjenester og grunnleggende banktjenester er tilgjengelig i alle landets kommuner, at det i hver kommune skal være minst ett postkontor eller kontraktspostkontor som tilbyr alle basistjenester og grunnleggende banktjenester. Dette innebærer også at øvrige servicekrav mht. tjenestetilbud, framsendings-tider, postomdeling m.v. må oppfylles.

Bakgrunn for omlegging av Postens ekspedisjonsnett

Flertallet er kjent med at Posten står overfor store utfordringer, og at konkurransen fra andre postoperatører blir stadig sterkere, samtidig som kundenes krav øker i takt med den nye teknologien.

Flertallet legger vekt på at små og mellomstore bedrifter og privatkunders behov over hele landet tilfredsstilles, også der hvor konkurransen om kundene ikke er så stor og tjenestene ikke går med overskudd.

Flertallet legger til grunn at en betydelig overgang fra egendrevne poststeder til poststeder drevet av samarbeidspartnere vil gi et mer fleksibelt postnett, der kostnadene er bedre tilpasset inntektene, og der servicekravene blir ivaretatt.

Om kontaktpunktene

Flertallet legger til grunn at hovedmålsettingen ved den nye ekspedisjonsnettstrukturen er en offensiv satsing på økt tilgjengelighet og bedret servicetilbud til kundene. Dette skal skje ved å øke antallet poststeder, samtidig som kostnadene reduseres og nettet gjøres mer fleksibelt med tanke på framtidig trafikkutvikling.

Flertallet har merket seg at Posten tar sikte på å øke antall poststeder med minst 200 i forhold til i dag, slik at det totalt sett blir minst 1500 poststeder totalt.

Flertallet legger til grunn at økningen kommer både i byområder og i distriktene.

Flertallet har merket seg den antatte økningen av antall steder hvor folk kan få utført sine posttjenester i butikkens åpningstider, totalt sett vil kunne gi kundene bedre service og tilgjengelighet.

Offentlige servicekontor

Flertallet har merket seg at Posten ut i fra økonomisk lønnsomhet ikke ser det som aktuelt å drive offentlige servicekontor på vegne av staten og/eller kommunene. I tillegg knytter det seg en rekke praktiske og rettslige problemer til en slik ordning.

Flertallet viser til at det i de senere år har vært stor politisk interesse for etablering av offentlig servicekontor. Dette for å sikre et bedre offentlig tilbud overfor innbyggerne.

Flertallet viser til at senest i Budsjett-innst. S. nr. 13 (1999-2000) uttrykte et flertall i komiteen følgende:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Innst. S. nr. 139 (1998-99) om virksomheten til Posten Norge BA, der offentlige servicekontor ble omtalt. Flertallet konstaterer at permanente samarbeidsformer for å etablere offentlige servicekontor ikke er realisert. Dersom et slikt tverretatlig samarbeid mellom statsetatene skal etableres før det har skjedd ytterligere omorganiseringer i etatene, bør det utarbeides sentrale retningslinjer for hvordan dette kan gjennomføres. Flertallet er av den oppfatning at en slik løsning kan bidra til at postkontorene får utvidet aktivitet som alternativ til den skrankevirksomheten som er inne i sterk reduksjon.»

Flertallet viser videre til at tilsvarende ble understreket i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om Postens virksomhet i mars 1999 jf. Innst. S. nr. 139 (1998-1999).

Flertallet har merket seg Postens tilbud til stat/kommune om å overta mellom 200 og 300 postkontorer med lokaler og ansatte.

Flertallet vil understreke at det er viktig at arbeidet med etablering av offentlige servicekontorer blir intensivert, og at Regjeringa må ta nødvendige initiativ slik at det blir utarbeidet sentrale retningslinjer for hvordan dette kan gjennomføres. Flertallet ser det som urealistisk at kommunene generelt får et hovedansvar for å overta lokaler og ansatte

Flertallet har merket seg at Regjeringen vil vurdere om det er aktuelt med økonomisk eller annen bistand til kommuner/statlige etater som etablerer offentlige servicekontorer, og at eventuelle tiltak legges fram forbindelse med statsbudsjettet for 2001.

Flertallet ser det som en forutsetning for å lykkes med offentlige servicekontorer at staten går inn med en basispakke av tjenester fra statlige etater som vil være standard for offentlige servicekontor.

Forholdet til landposttjenesten

Flertallet vil understreke landposttjenestens viktige rolle, og vil peke på at tjenesten er en vesentlig og nødvendig funksjon for å dekke posttjenestene på landsbygda. Flertallet vil understreke at landpostbudtjenesten for mange kunder vil få en enda mer sentral rolle etter den omfattende omleggingen av ekspedisjonsnettet, også fordi landposttjenesten har det særtrekk at den kombinerer distribusjon og ekspedisjon.

Om konsekvenser

Flertallet har merket seg at departementet legger til grunn at omleggingen av ekspedisjonsnettet totalt sett vil bidra til økt tilgjengelighet for kunder over hele landet. Flertallet slutter seg til dette.

Flertallet legger til grunn de krav som går fram i Postens konsesjon. I henhold til konsesjonen skal basistjenestene, det vil si formidling av brevpost, aviser og blad i abonnement og lettgods inntil 20 kg, samt grunnleggende banktjenester, være tilgjengelig for hele befolkningen i hele landet gjennom et landsdekkende postnett.

Flertallet slår fast at det i konsesjonen er fastsatt at det i hver kommune skal være minst ett postkontor/kontraktpostkontor som tilbyr disse tjenestene, og at dette legges til grunn for den videre drift av Postens ekspedisjonsnett.

Flertallet slutter seg til departementets vurdering om at det ikke er aktuelt å lempe på servicekravene, slik det er fastsatt i konsesjonen til Posten. Komiteen legger til grunn at Posten også etter omleggingen må oppfylle konsesjonskravene .

Flertallet har registrert at når det gjelder forhåndsstemming vil det komme en lovendring.

Flertallet forutsetter at det etableres ordninger som gir anledning til forhåndsstemming.

Flertallet har merket seg at det i forbindelse med nedlegging av postkontor, oppstår spørsmål om endring av postnummer.

Flertallet slutter seg til departementets vurdering om at det må utvises forsiktighet fra Postens side, med henhold til slik endring.

Flertallet legger til grunn at dersom det blir nødvendig å endre postnummer, må det legges til grunn at berørte parter blir orientert i god tid før endringene eventuelt gjennomføres.

Personalmessige konsekvenser

Flertallet er kjent med at omlegging av ekspedisjonsnettet vil få store konsekvenser med hensyn til omstilling for personell. Flertallet registrerer at antall ansatte som blir berørt fortsatt er usikkert, og at dette avhenger blant annet av hvor mange Posthandel som blir etablert, og i hvilket omfang kommune/stat benytter seg av Postens tilbud vedrørende offentlig servicekontor.

Flertallet vil peke på at de overtallige har en kompetanse som vil fungere innenfor en servicekontormodell.

Flertallet registrerer at det pågår avklaringer med personalorganisasjonene rundt ulike spørsmål knyttet til dette. Flertallet understreker viktigheten av at de overtallige får en ryddig behandling.

Flertallet har merket seg at det i tillegg til organiseringen rundt ekspedisjonsnettet pågår flere andre prosesser i Posten som vil medføre personalmessige konsekvenser. Flertallet legger til grunn at departementet vil komme tilbake til disse sakene i nødvendig utstrekning i forbindelse med stortingsmeldingen om Postens virksomhet i høsten 2000.

Økonomiske /administrative konsekvenser

Flertallet legger til grunn Postens egne beregninger, som foreløpig viser at omlegging av ekspedisjonsnettet vil medføre en frigjort netto kontantstrøm i år 2005 på l-l,5 mrd. kroner, eksklusive effekten av statlige kjøp.

Flertallet legger videre til grunn at omstillingskostnadene vil bli finansiert av Posten selv.

Flertallet er kjent med at departementet til en hver tid vurderer størrelsen på selskapets egenkapital i forhold til virksomheten i selskapet.

Flertallet registrerer at omleggingen av ekspedisjonsnettet vil få innvirkning på behovet for statlig kjøp av posttjenester,.

Flertallet har merket seg at omleggingen vil kunne medfører økte ventelønnskostnader, men at omfanget av dette er usikkert.

Flertallet forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre forutsetter at landposttjenesten vil bli videreført med det samme service- og kvalitetsnivå.

Disse medlemmer mener det er Stortingets oppgave å sette kvalitets- og servicemål for Posten, samt å kjøpe ulønnsomme posttjenester.

Disse medlemmer mener det ikke er en oppgave for Stortinget å ta stilling til antallet ekspedisjonssteder. Dette er en oppgave som styret må ta stilling til innenfor rammen av konsesjonens, kvalitets- og servicemål, og forretningsmessige vurderinger.

Disse medlemmer er positive til at butikker og bensinstasjoner overtar som ekspedisjonssteder i stedet for kontorer drevet av Posten selv. En slik omlegging vil mange steder føre til at posttjenester blir tilgjengelig en større del av døgnet og vil slik føre til et bedre postilbud.

Disse medlemmer er skeptisk til å overføre posttjenester til offentlige servicekontor. Offentlige kontorer har blant annet kortere åpningstider enn butikker og bensinstasjoner som kan være et langt bedre alternativ som ekspedisjonssted for posttjenester.

Disse medlemmer mener at det ikke skal være en kommunal oppgave å yte posttjenester. Det er en statlig oppgave. Det er heller ikke en kommunal oppgave å overta overtallige ansatte fra Posten.

I et framtidig liberalisert europeisk postmarked med konkurranse på alle type posttjenester vil posttjenester på offentlige servicekontor kunne komme i konflikt med prinsipp om like konkurransevilkår.

Disse medlemmer er kjent med Posten står overfor store utfordringer som følge av overtallighet innen flere områder av virksomheten. Samtidig er det i Norge stor mangel på arbeidskraft.

Disse medlemmer ser ikke behovet for at Posten skal etablere en egen omstillingsenhet når Arbeidsmarkedsetaten har kompetanse til å omskolere og omplassere de overtallige til andre jobber.

Disse medlemmer mener at det sterke stillingsvernet som de ansatte har i Posten, har motvirket en gradvis nedbemanning, slik at selskapet nå sliter med et stort antall overtallige.

Disse medlemmer vil vise til at Telenor som er et aksjeselskap, har lykkes i å tilpasse antallet ansatte til aktivitetsnivået. Det samme kan ikke sies om Posten og NSB som er organisert som BA.

Disse medlemmer mener at Posten vil være bedret rustet til å møte de store utfordringene selskapet står overfor hvis selskapet hadde vært organisert som aksjeselskap.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

”Stortinget ber Regjeringen omdanne Posten Norge BA til aksjeselskap.”

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepart viser til at det kan oppstå et tidspress mellom nedbygging av postkontornettet og etablering av offentlige servicekontorer. Det vil være ønskelig at Posten er bundet opp av avtaler med butikker etc. før servicekontormodellen er på plass. Det vil også vanskeliggjøre overtakelse av overtallige fra Posten. Derfor bør omstruktureringa av postekspedisjonsnettet ikke starte opp før det er avklart i hvilken målestokk det kan etableres servicekontorer.