Samferdselsdepartementet legger fram en stortingsmelding om omlegging av Postens ekspedisjonsnett. Bakgrunn for framlegget er at styret og bedriftsforsamlingen i Posten Norge BA (Posten) går inn for en betydelig omlegging av ekspedisjonsnettet. Omleggingen er av et slikt omfang at departementet finner det riktig å orientere Stortinget om saken.

Samferdselsdepartementet vil på ordinær måte legge fram en stortingsmelding om Postens virksomhet i høstsesjonen 2000.

Etter en betydelig restrukturering av ekspedisjonsnettet i perioden 1996-1999, består Postens ekspedisjonsnett i dag av i underkant av 900 postkontorer og postsentre drevet av Posten selv og ca. 380 postfilialer/kontraktspostkontorer drevet av samarbeidspartnere. I tillegg kommer ca. 2350 landpostruter. Det stasjonære ekspedisjonsnettet tilfredsstiller imidlertid ikke i tilstrekkelig grad markedets krav til tilgjengelighet, tjenestetilbud og service, samtidig som det er meget kostnadskrevende og inntektene i nettet er kraftig redusert de senere år.

Styret i Posten går inn for at det framtidige ekspedisjonsnettet organiseres med 300-450 Posthandel og 30-50 Posten Bedrift drevet av Posten selv og minimum 1100 Post i Butikk og/eller offentlige servicekontorer drevet av samarbeidspartnere.

Etablering av Posten Bedrift er en ny satsing fra Postens side som retter seg direkte mot bedriftsmarkedet.

Det endelige antall poststeder, fordelingen av disse på de ulike poststedtypene og lokalisering er imidlertid ennå ikke avklart.

Omfanget av landposttjenesten vil inntil videre i hovedsak bli opprettholdt på dagens nivå.

Det tas sikte på å implementere den nye ekspedisjonsnettstrukturen innen utgangen av 2001. Av hensyn til den videre prosessen i Posten, er det viktig med en rask politisk behandling av saken. Det vil være av avgjørende betydning for Posten at saken er politisk behandlet før sommeren 2000, slik at implementeringen av den nye ekspedisjonsnettstrukturen kan gjennomføres som planlagt.

Det har vært bred politisk enighet om at den pågående effektivisering og omstilling i Posten skal komme kundene til gode i form av bedre og billigere tilbud, jf. St.meld. nr. 16 (1998-1999) og Innst. S. nr. 139 (1998-1999) Om virksomheten til Posten Norge BA.

Samferdselsdepartementet er av den oppfatning at den omleggingen av ekspedisjonsnettet som styret og bedriftsforsamlingen går inn for, er nødvendig for å sikre Postens konkurransedyktighet i framtida og for at selskapet bedre skal kunne tilfredsstille kundenes behov for og krav til postale tjenester. Det legges til grunn at omleggingen totalt sett skal komme det store flertall av kundene til gode i form av et tilbud av posttjenester som i større grad er tilpasset den enkeltes behov. Omleggingen vil innebære frigjøring av midler som selskapet vil kunne bruke til å satse på alternative betjeningsformer som i større grad tilfredsstiller kundenes krav og behov. Dette vil gjelde overfor så vel store, mellomstore og små bedrifter som private kunder i alle deler av landet. Omleggingen vil ifølge Posten på sikt også redusere omfanget av statlig kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester.

Bakgrunn for omlegging av Postens ekspedisjonsnett

Strategien for den videre utviklingen av ekspedisjonsnettet skal være en offensiv satsing på økt tilgjengelighet.

Konkurransen fra andre postoperatører blir stadig sterkere, og kundenes krav til posttjenestene øker i takt med de muligheter den nye teknologien skaper. Utviklingen av bl.a. elektronisk handel (e-handel) skaper nye utfordringer og ikke minst nye muligheter.

Noe av det mest iøynefallende de senere årene har vært den sterke nedgangen i trafikken i det tradisjonelle ekspedisjonsnettet. Kundens bruk av en rekke nye betjeningsformer er en viktig årsak til denne nedgangen. Dette er vesentlige momenter Posten må ta hensyn til i planleggingen av den framtidige dimensjoneringen av ekspedisjonsnettet.

Ved siden av å stille krav til Postens evne til å utvikle og tilby kundeorienterte løsninger, stiller utviklingen ekspedisjonsnettet i en situasjon der tradisjonelle transaksjoner fortsatt reduseres sterkt og lønnsom-heten svekkes ytterligere. Samtidig blir det tradisjonelle postnettet av stadig mindre betydning for Postens evne til å tilby sine tjenester, herunder grunnleggende post- og banktjenester.

En annen hovedtendens i utviklingen har vært overgangen fra stasjonære ekspedisjonssteder til økt grad av oppsøkende ekspedisjonstjeneste. Disse nye tilbudene har så langt i hovedsak blitt rettet mot bedriftskunder og mot kunder i distriktene (gjennom landposttjenesten). Sett under ett har utviklingen de senere årene bidratt til at mange post- og banktjenester er blitt mer tilgjengelige og brukervennlige for svært mange kunder.

Det er forventet at antallet banktransaksjoner vil falle med ca. 20 pst. årlig de neste fire årene, noe som medfører et vesentlig inntektsbortfall for Posten.

I tillegg til den generelle nedgangen i antallet transaksjoner over skranke, varierer lønnsomheten til de ulike postkontorene betydelig over landet.

De ulike kontaktpunktene

I forbindelse med omleggingen tilbyr Posten kommunene/staten overtakelse av ledige lokaler og ansatte der Posten ikke selv finner grunnlag for egen drift av postkontor. Posttjenestene vil da kunne tilbys ved det offentlige servicekontoret som etableres på stedet.

Alternativet til offentlige servicekontorer er Post i Butikk. Omleggingen Posten går inn for innebærer en økt satsing på kontraktsdrift ved at 450-600 egendrevne postkontorer blir erstattet av poststeder drevet av samarbeidspartnere og at det i tillegg etableres minst 200 nye slike poststeder. Dette vil medføre økt tilgjengelighet for kundene, men innebærer også betydelige personalmessige konsekvenser som i stor grad vil berøre distriktene.

Tjenestetilbudet ved Post i Butikk/offentlige servicekontorer vil bli tilpasset markedet på det enkelte sted, men grunnelementet skal minimum dekke de krav som stilles i konsesjon til Posten.

De gjenværende egendrevne poststedene skal oppgraderes, og lønnsomheten skal sikres ved at poststedene tilføres nye tjenester.

Forretningsområdet Posten Salg og Distribusjon vil bli omorganisert i forbindelse med omleggingen, og organiseringen skal være slik at Posten står fram som en samlet enhet utad.

Videre skal organiseringen ta sikte på å unngå dobbeltarbeid, og teknologiske muligheter skal utnyttes til en desentral arbeidsstruktur. Også denne omorganiseringen vil medføre personalmessige konsekvenser.

I hht. Postens konsesjon skal det i hver kommune minst være ett postkontor eller kontraktspostkontor som tilbyr basistjenester og grunnleggende banktjenester.

Så lenge samfunnspålagte oppgaver oppfylles, har Posten stor frihet til å tilpasse sin organisasjon og virksomhet. Det er servicekravene, slik de er nedfelt i konsesjonen til Posten, som setter grenser for hvor langt selskapet kan gå i effektivisering/omlegging av nettstrukturen. Myndighetenes oppgave vil i første rekke være å føre det overordnede tilsynet med at Posten utfører de samfunnspålagte tjenester i forhold til de krav om tilgjengelighet og kvalitet som går fram av konsesjonen til Posten. Det er Post- og teletilsynet som fører tilsyn med Postens oppfyllelse av konsesjonskravene.

Skal Posten som leverandør av samfunnspålagte tjenester kunne overleve i konkurransen med andre nasjonale og internasjonale postoperatører, er god kvalitet og oppfylling av kundenes behov helt avgjørende. For at dette skal være mulig, må Posten etablere et totalt nett som er fleksibelt i forhold til de behov ulike kundegrupper har, og Posten må kunne være en totalleverandør av ulike distribusjons- og ekspedisjonsløs-ninger. Posten må redusere kostnadene sine, og de overordnede servicekravene må oppfylles på en så kostnadseffektiv måte som mulig. Posten selv er nærmest til å vurdere de mest hensiktsmessige løsninger for organiseringen av tjenestetilbudet og nettet. Det tradisjonelle ekspedisjonsnettet blir av stadig mindre betydning for Postens evne til å kunne tilby sine tjenester (inkl. basistjenester), og er i dag preget av høye kostnader og reduserte inntekter. Samferdselsdepartementet ser det derfor som viktig at ekspedisjonsnettet til enhver tid tilpasses behovene i markedet for en stasjonær posttjeneste og en forsvarlig økonomi både for selskapet selv og for staten som eier av selskapet og kjøper av samfunnspålagte, bedriftsøkonomisk ulønn-somme posttjenester. Dersom de samfunnspålagte tjenestene ikke produseres på en så kostnadseffektiv måte som mulig, vil behovet for statlig kjøp øke og andre viktige oppgaver i samfunnet vil måtte nedprioriteres.

Offentlige servicekontorer

Som et ledd i effektiviseringen av offentlig sektor og økt brukerorientering, ønsker Regjeringen å innføre offentlige servicekontorer som en generell ordning. Dette arbeidet vil bli intensivert. Postens tilbud vedrørende overdragelse av lokaler og ansatte samt at servicekontoret også vil kunne tilby grunnleggende post- og banktjenester, vil kunne være sentralt i denne forbindelse (jf. kap. 3.4 i meldingen).

Etablering av offentlige servicekontorer er et viktig ledd i effektiviseringen av offentlig sektor og den økte brukerorienteringen av statlige og kommunale tjenester som Regjeringen går inn for. Regjeringen vil intensivere arbeidet med etablering av offentlige servicekontorer, og vil komme tilbake til Stortinget om dette i en egen sak. Når det gjelder Postens forhold til offentlige servicekontorer, er Regjeringen kommet til at det ikke vil være hensiktsmessig å etablere slike kontorer i regi av Posten.

Det er en målsetting at det etableres offentlige servicekontorer i flest mulig kommuner. Regjeringen vil vurdere om det kan være aktuelt med økonomisk eller annen bistand til kommuner/statlige etater ved etablering av slike kontorer. Regjeringen vil komme tilbake til eventuelle tiltak i forbindelse med statsbudsjettet for 2001.

Konsekvenser

Samferdselsdepartementet vil understreke at Posten også etter omleggingen skal sikre oppfylling av konsesjonskravene, herunder at alle basistjenestene og grunnleggende banktjenester er tilgjengelige i alle landets kommuner, at det i hver kommune skal være minst ett postkontor (Posthandel) eller kontraktspostkontor (Post i Butikk/offentlig servicekontor) som tilbyr alle basistjenester og grunnleggende banktjenester, og at øvrige servicekrav mht. tjenestetilbud, framsendingstider, postomdeling m.v. oppfylles.

Posten har opplyst at det i arbeidet med omleggingen av ekspedisjonsnettet har lagt til grunn en dimensjonering av nettet som skal sikre oppfyllelse av konsesjonskravene. Tjenestetilbudet ved Post i Butikk og offentlige servicekontorer skal være slik at det minst oppfyller konsesjonskravene. Derved skal tjenestetilbudet sikres også i de områder der ordinære postkontor erstattes av Post i Butikk og/eller offentlige servicekontor. Dette vil særlig berøre distriktene, der det i dag er mange mindre postkontor drevet av Posten selv. Omleggingen vil kunne innebære endringer i det totale tjenestetilbudet i en del kommuner, da enkelte tilleggstjenester vil kunne falle bort eller bli tilgjengelige på andre måter enn gjennom det tradisjonelle ekspedisjonsnettet.

Samferdselsdepartementet forutsetter at omleggingen av ekspedisjonsnettet ikke i seg selv medfører behov for endringer i de fastsatte framsendingstider og innleveringsfrister for brevpost og lettgods og i kravene til utlevering av post. Kravene i konsesjonen skal også på dette punkt oppfylles etter omleggingen.

Forhåndsstemmegivning

Posten har ansvaret for gjennomføring av forhåndsstemmegivningen ved valg. Gjennom ordningen har det vært mulig å avgi forhåndsstemme til stemmemottakere på bl.a. postkontor og i landpostruter i de enkelte kommuner. Valgloven gir etter Kommunal- og regionaldepartementets vurdering ikke anledning til å gjennomføre forhåndsstemmegivning ved postfilialer/kontraktspostkontorer (dvs. Post i Butikk m.v.). Regjeringen ser det som viktig å sikre at det ved stortingsvalget og sametingsvalget 2001 kan gjennomføres forhåndsstemmegivning i alle kommuner. Kommunal- og regionaldepartementet vil i en egen odelstingsproposisjon i høstsesjonen 2000 fremme forslag om nødvendige lovendringer, slik at det også kan gjennomføres forhåndsstemmegivning ved bl.a. Post i Butikk. I og med at det foreligger et utvalg (Valglovutvalget) som skal legge fram innstilling til ny valglov i løpet av 2000, vil det i denne omgang ikke bli vurdert å legge ansvaret for å ta i mot forhåndsstemmer til andre organer. Lovforslaget vil derfor bygge på at det fortsatt skal være ansatte i Posten som skal fungere som stemmemottakere.

Personalmessige konsekvenser

Omleggingen av ekspedisjonsnettet vil medføre betydelige personalmessige konsekvenser, som i særlig grad vil berøre små kommuner i distriktene, der alternativ sysselsetting er liten. Posten har anslått at ca. 2500 årsverk, eller ca. 3000 personer, vil bli berørt av omleggingen. Antallet er imidlertid usikkert, og vil bl.a. avhenge av hvor mange postkontorer som blir oppgradert til Posthandel og i hvilken grad kommunene/staten vil benytte seg av Postens tilbud mht. overtakelse av ansatte.

Samferdselsdepartementet vil understreke viktigheten av at de ansatte blir trukket inn i og holdt orientert om det videre arbeidet med omlegging av ekspedisjonsnettet og av at berørte kommuner trekkes inn i den videre prosessen. Sistnevnte er viktig for å avklare kommunenes ønsker og behov i forbindelse med etablering av eventuelle offentlige servicekontorer og for at kommunene skal få mulighet til å få komme med øvrige innspill i saken. Omorganiseringen innebærer at Posten må bygge opp et omfattende omstillingsapparat. Det er mot en slik bakgrunn Posten har vedtatt å etablere en sentral omstillingsenhet som skal være en støtte for linjen i arbeidet med nedbemanning og bidra til administrering og samordning av ulike virkemidler.

Når det gjelder organiseringen av administrative funksjoner, forutsetter Samferdselsdepartementet at disse organiseres slik at selskapet også på dette området er landsdekkende. Det legges vekt på at teknologien utnyttes til å opprettholde/etablere desentraliserte lokaliseringer der det er grunnlag for det.

Økonomiske/administrative konsekvenser

Etter foreløpige beregninger foretatt i Posten vil omleggingen av ekspedisjonsnettet medføre en frigjort netto kontantstrøm i 2005 på 1-1,5 mrd. kroner, eksklusive effekten av statlig kjøp. Det er imidlertid knyttet betydelig usikkerhet til de økonomiske beregningene, bl.a. fordi den endelige sammensetningen av ekspedisjonsnettet ennå ikke er avklart. Det vil særlig ha betydning hvor mange postkontorer og ansatte som blir overtatt til bruk ved offentlige servicekontorer.

Den nye strategien vil kreve en investeringsramme på ca. 800 mill. kroner, samt ca. 400-600 mill. kroner i personalomstilling og ca. 200 mill. kroner i avvikling av infrastruktur (foreløpige estimater). Investeringsrammen fordeler seg slik:

• – Posthandel ca. 450 mill. kroner

• – Post i Butikk ca. 100 mill. kroner

• – IT ca. 250 mill. kroner

Ca. 200 mill. kroner i IT-investeringer vil måtte gjennomføres uavhengig av den nye strategien.

Investerings- og omstillingskostnadene vil bli finansiert av Posten selv.

Omleggingen av ekspedisjonsnettet vil få innvirkning på behovet for statlig kjøp av posttjenester. Endringene ventes ikke å gi vesentlig virkning på behovet for statlig kjøp det første året.

Omleggingen vil kunne medføre økte ventelønnskostnader. Omfanget av dette er imidlertid meget usikkert.

Avtalen med DnB/Postbanken

Posten og DnB/Postbanken tar sikte på å videreutvikle sitt samarbeid innenfor rammen av et restrukturert ekspedisjonsnett, slik at det også i framtida tilbys finansielle tjenester gjennom hele ekspedisjonsnettet.

Dersom det ikke skulle lykkes å komme fram til enighet med DnB/Postbanken om en langsiktig avtale om distribusjon av finansielle tjenester, vil Posten søke å inngå en avtale med en annen finansinstitusjon slik at tilbudet av finansielle tjenester (inkl. grunnleggende banktjenester) gjennom postnettet kan sikres også etter 1.mai 2002.

Det er nedsatt en felles prosjektgruppe for Posten og Postbanken med sikte på å videreutvikle distribusjonsløsninger som er tilpasset det nye ekspedisjonsnettet.