7. Programkategori 22.1 Post
- Kap. 1370 Kjøp av posttenester
- Kap. 1371 Etablering av Posten Norge BA
- Kap. 5618 Innskotskapital i Posten Norge BA
- Orientering om nytt prissystem for brevpost
- Samarbeid mellom dei nasjonale postselskapa i Noreg, Sverige og Danmark. Sak til orientering
Det er løyvd 730 mill. kroner på posten. Ein gjer framlegg om å redusere løyvinga til betaling for ulønsame posttenester med 190 mill. kroner.
I samband med fusjonen mellom Den norske Bank ASA og Postbanken AS blei det lagt til grunn at 150 mill. kroner av utdelinga frå Postbanken skulle brukast til statleg kjøp av posttenester.
Etter framlegg frå styret for Posten har departementet godkjend nye portosatsar for A-post innanlands frå 1. juni 2000. Inntektsverknaden av portoauken vil redusere behovet for statleg kjøp av posttenester i 2000 med 90 mill. kroner.
Ein gjer framlegg om å redusere løyvinga til betaling for ulønsame posttenester med ytterlegare 100 mill. kroner. Dette må sjåast i samanheng med Regjeringa sitt samla finanspolitiske opplegg. Løyvinga på kap. 1370 post 70, blir dermed redusert med 190 mill. kroner, frå 730 til 540 mill. kroner.
Når det gjeld forslag til vedtak, viser departementet til Finansdepartementets proposisjon i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 2000.
Komiteen viser til finanskomiteens innstilling i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000, Innst. S. nr. 220 (1999-2000).
Komiteen viser til svar på spørsmål 7 til departementet om kjøp av posttjenester. Komiteen er også i likhet med Posten opptatt av at kravene til samfunnspålagte tjenester i konsesjonen til Posten må være i tråd med viljen fra staten til å betale for disse tjenestene.
Komiteen legger til grunn at departementet kommer tilbake til dette i forbindelse med framleggelsen av melding om Posten Norge BAs virksomhet høsten 2000. Komiteen vil peke på at en modell kan være den som brukes i forbindelse med statens kjøp av tjenester av NSB BA.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til svar fra Samferdselsdepartementet vedr. kuttet på betaling for ulønnsomme posttjenester hvor det heter at det "på heilt kort sikt vil reduksjonen ikke få verknader på tilbodet av posttenester", men hvor det sies at "Posten kan likevel ikkje gå med underskot i tenesteproduksjonen sin over tid". Departementet viser til at reduksjon i statlig betaling "aukar behovet for ei rask omstilling, jamfør mellom anna planane om ei omstilling i ekspedisjonsnettet".
Dette medlem ser det som ønskelig at i denne omstilling blir tid nok til å opprette alternative ekspedisjonsformer som for eksempel offentlige servicekontorer før vi får nedlegging av postkontorer. Derfor er det ikke ønskelig med en tempoplan som reduserer servicenivået, og det er derfor uforsvarlig med en reduksjon på 100 mill. kroner som er foreslått av Regjeringa.
Fram til no er det løyvd i alt 1 140 mill. kroner over kap. 1371 Etablering av Posten Norge BA post 70 Tilskot til restrukturering, av ei forplikting som er rekna til 1340 mill. kroner.
Regjeringa er samd i at forpliktinga overfor Posten må oppfyllast i tråd med det som var føresett ved oppretting av selskapet. I tråd med dette gjer Regjeringa framlegg om at den gjenståande summen på 200 mill. kroner blir løyvd over kap. 1371 post 70.
Når det gjeld forslag til vedtak, viser departementet til Finansdepartementets proposisjon i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 2000.
Komiteen viser til finanskomiteens innstilling i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000, Innst. S. nr. 220 (1999-2000).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til at Fremskrittspartiet og Høyre gikk imot å omdanne Posten til BA. Fremskrittspartiet og Høyre ønsket å omdanne Posten til aksjeselskap.
Disse medlemmer vil derfor gå imot bevilgningen på 200 mill. kroner til omstruktureringskostnader i Posten Norge BA.
Det er budsjettert med 86 mill. kroner i utbytte frå Posten Norge BA for 1999. Utbyttet skal reknast som 30 pst. av årsresultatet etter skatt. På bakgrunn av eit urevidert årsresultat på rundt 600 mill. kroner, har Posten med utgangspunkt i den vedtekne utbyttepolitikken lagt til grunn at generalforsamlinga gjer vedtak om eit utbytte for 1999 på 131 mill. kroner. Dette er ein auke på 45 mill. kroner i høve til det vedtekne budsjettet.
Ein gjer etter dette framlegg om at løyvinga på kap. 5618 post 80 Utbytte, blir auka med 45 mill. kroner, frå 86 til 131 mill. kroner. Generalforsamlinga i Posten Norge BA fastset det endelege utbyttet.
Når det gjeld forslag til vedtak, viser departementet til Finansdepartementets proposisjon i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 2000.
Komiteen viser til finanskomiteens innstilling i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000, Innst. S. nr. 220 (1999-2000).
Styret for Posten Norge BA vedtok 4. november 1999 eit nytt prissystem for innanlandsk brevpost. Det er planlagt å ta systemet i bruk frå 2. januar 2001. Posten ønskjer i større grad enn tidlegare å få eit prissystem for brevpost som tar utgangspunkt i faktiske kostnader for Posten, og med klarare reglar for bruk av systemet. Det er lagt til grunn at prinsippet om like satsar over heile landet innafor einerettsområdet skal førast vidare, slik som det er gjort vedtak om i postloven.
Den nye prisstrukturen har følgjande element:
– Pris etter frankeringsmåte (frimerke (dyrast), frankeringsmaskin, frankopåtrykk (billigast)).
– Vektintervall blir vidareført for frimerke og frankeringsmaskin.
– I staden for dei noverande vektintervalla for ferdigtrykt frankering (store kundar) vil ein få jamt stigande prisskala for kvart gram i auka vekt.
– Det vil bli prisar med utgangspunkt i talet på brev for masseinnlevert brevpost.
– Det blir tillegg for uhandterlege sendingar.
Det noverande lukka rabattsystemet vil gå ut og bli erstatta av ein open og fleksibel prisstruktur. Av omsyn til marknaden, kvalitet og kostnader blir det lagt opp til at ein etter kvart skal få to hovudkategoriar av tilbod, prioritet og økonomi.
Det ser ikkje ut til at det nye prissystemet isolert sett vil føre til auka behov for statleg kjøp av posttenester. Dei konkrete løyvingane vil departementet kome tilbake til i samband med statsbudsjettet for 2001.
Komiteen har ingen merknader og forutsetter at departementet vil komme nærmere tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2001.
For å møte den omfattande konkurransen på lettgods- og ekspressmarknaden i Norden og internasjonalt, danna dei nasjonale postselskapa i Noreg, Sverige og Danmark 1. januar 2000 selskapet Pan Nordic Logistics (PNL). Dei tre postselskapa eig kvar⅓av selskapet. PNL er ei vidareføring av det nordiske samarbeidet gjennom NordPack. Stortinget blei orientert om samarbeidet mellom dei nordiske postselskapa i St.meld. nr. 16 (1998-1999) Om virksomheten til Posten Norge BA.
Samferdselsdepartementet legg til grunn at Posten, så lenge dei samfunnspålagte oppgåvene blir oppfylte, har stor fridom til å inngå alliansar og samarbeidsavtalar for å utvikle betre og meir kostnadseffektive løysingar i tenesteproduksjonen sin, jf. St.meld. nr. 16 (1998-1999). Med dei utfordringane Posten står overfor, har departementet derfor ingen merknader til at postselskapa Noreg, Sverige og Danmark vidarefører samarbeidet gjennom PNL for å kunne møte dei skjerpa kundekrava og den sterke konkurransen frå andre nordiske og internasjonale postoperatørar.
Komiteen slutter seg til at postselskapene i Norge, Sverige og Danmark kan videreføre samarbeidet gjennom PNL. Komiteen legger også til grunn at Posten Norge BA, så lenge de samfunnspålagte oppgavene blir oppfylt, har frihet til å inngå allianser og samarbeidsavtaler for å utvikle bedre og mer kostnadseffektive løsninger innenfor posttjenesten.