4. Bedre ressursbruk og styring
Sosial- og helsedepartementet mener at det bør erkjennes at man i dag ikke har den mest effektive styringsform og det beste styringssystemet for sykehusene. I lys av seinere års erfaringer, herunder vurdering av de forhold som ligger bak forslagene som fremmes i proposisjonen, vil departementet komme tilbake til Stortinget med forslag om tiltak som kan forbedre dagens styringsform og styringssystemer.
Departementet legger til grunn at offentlig eide sykehus også framover skal være de dominerende tjenesteyterne i sykehussektoren, men at det innenfor offentlig fastsatte mål og rammeverk kan, slik tilfellet også er i dag, gjøres bruk av private tjenesteytere. Departementet mener det kontinuerlig bør vurderes om andre sykehus enn fylkeskommunenes egne kan levere tjenestene bedre og billigere, og at fylkeskommunene også bør vurdere å kjøpe helsetjenester i utlandet når disse er bedre og billigere der.
Slik komiteen ser det, har utredningen fra referansegruppen avdekket to klare utviklingstrekk i forhold til den totale sykehusøkonomien. Fylkeskommunenes økonomiske fundament, primært de frie inntektene, viser en klart negativ utvikling fra 1997. Dette har skjedd samtidig som det har vært en betydelig økning i tjenesteproduksjonen ved sykehusene; en ønsket utvikling sett fra komiteens side. Det andre utvik-lingstrekk som utredningen etter komiteens mening har avdekket, er at den negative utviklingen i særlig grad har slått ut med en tiltagende underfinansiering av våre regionsykehus. Komiteen finner ikke dette særlig bemerkelsesverdig idet regionsykehusene vanligvis har de tyngste og mest ressurskrevende pasienter innenfor hver DRG-gruppe til behandling. Når regionsykehustilskuddene tidvis ikke har vært justert i henhold til prisstigning og produksjonsøkningen, har det gitt som resultat at regionsykehusene i øyeblikket har en særdeles vanskelig økonomisk driftssituasjon. Komiteen viser her til utvalgets konklusjon om at regionsykehusene burde få justert opp det spesifikke regiontilskuddet med 250 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at referansegruppen har konkludert med at fylkeskommunenes ukompenserte kostnader for tjenesteproduksjonen på 1999-nivået er beregnet til 1 430 mill. kroner. Det pekes videre på at for å kunne øke tjenesteproduksjonen med 2 pst. slik Stortinget har ønsket, vil det være behov for ytterligere 694 mill. kroner. Til sammen utgjør dette 2,1 mrd. kroner til fylkeskommunen for å opprettholde produksjonen innlagt en produksjonsøkning på 2 pst. i forhold til 1999 i år 2000. I dette beløpet ligger også regionsykehustilskuddene.
Flertallet legger spesiell vekt på at det totale underdekningsbeløpet er fremkommet av analyser og utredninger hvor alle parter inklusive Sosial- og helsedepartementet i store trekk har vært enige om.
Komiteen viser til at referansegruppens rapport på side 25 sier:
«Fylkeskommunens situasjon har forverret seg betydelig i perioden 1997-1999. Det har sammenheng med en fortsatt høy aktivitetsvekst i sykehusene uten tilsvarende finansielt grunnlag for denne veksten. Problemene skyldes i første rekke at fylkeskommunene må skaffe "basis" finansiering for denne veksten.»
I rapporten side 57-58 sies det:
«Beregningene ovenfor kan antyde et samlet gap mellom frie inntekter og aktivitetsvekst på i alt 2 124 mill. kroner fra 1997 inn i budsjett 2000.
Forutsetningene for denne beregningen kan diskuteres på enkelte punkt:
– Det er usikkert hva marginalkostnaden ved å øke behandling er.
– Hva er minimums nivå på fylkeskommunenes driftsresultat som bør ligge til grunn over noe tid.
– Hvilke generelle krav til effektivisering og omstilling skal stilles til fylkeskommunal sektor.
– Valg av referanseår vil påvirke beregningen.»
Referansegruppen har ikke tatt stilling til disse forutsetningene for dimensjonering av bevilgningen.
Komiteen viser til denne regnemodellen og mener at dette er en av flere viktige forutsetninger som må legges til grunn for en samlet vurdering av styrket ressursoverføring til sykehusene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til referansegruppens rapport, side 53:
«I gjennomgangen er det pekt på behov for systemmessige justeringer. Referansegruppen vil her peke på noen viktige forhold som bør søkes ivaretatt gjennom regjeringens fremlegg til Stortinget.
– Behovet for å prisjustere tilskudd fra staten for å unngå at realverdien blir mindre. Dette gjelder alle tilskudd. Spesielt vil en peke på manglende prisjustering av regionsykehustilskudd og poliklinikktakster.
– Behovet for å heve nivået på regionsykehustilskuddet, samt å foreta volumjustering på fremtidige bevilgninger.
– Behovet for å forenkle ISF-ordningen gjennom å fjerne krypreglene og justere tilbake kostnadsvektene til samme nivå som i 1999.
– Effektivitetskrav som er innrettet mot sykehusene gjennom ISF-ordningen bør i stedet gjøres til generelle krav til effektivitet i fylkeskommunenes rammetilskudd.»
Disse medlemmer slutter seg til disse målsettingene.