1. Innledning
Regjeringen legger fram en stortingsproposisjon om det økonomiske grunnlaget for driften av sykehusene for 2000 som er en oppfølging av Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Det vises til at det i vedtatt statsbudsjett for 2000 er lagt opp til 2 pst. vekst i pasientbehandlingen fra 1999 til 2000, men at det under Stortingets behandling ble reist tvil om det økonomiske grunnlaget for dette målet.
Foreløpige tall tyder på at aktivitetsveksten for 1999 er blitt høyere enn det som ble varslet i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Proposisjonen inneholder forslag til tilleggsbevilgninger for sluttoppgjør for 1999 for innsatsstyrt finansiering og konsekvenser for utbetalingene i 2000. Gjennomgang av den økonomiske utviklingen i fylkeskommunene er et sentralt element i proposisjonen.
Det framholdes at grunnlaget for deler av stortingsproposisjonen er lagt gjennom et samarbeid med ei referansegruppe med deltakelse av representanter fra Kommunenes Sentralforbund, fylkeskommunene sentralt, sykehusadministrasjonene, Kommunal- og regionaldepartementet og Finansdepartementet, og at kontakt med de sykehusfaglige forskningsmiljøene har vært et sentralt element i samarbeidet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen, Karin Lian, Nils A. Røhne og Gunhild Øyangen, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Are Næss, fra Høyre, Annelise Høegh og Sonja Irene Sjøli, fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, viser innledningsvis til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1999-2000) hvor komiteen bl.a. uttalte følgende i forbindelse med fremtidig finansiering av de offentlige sykehus:
«Komiteen mener at den store forskjellen det er i sykehuseiernes og statens oppfatning av det økonomiske grunnlaget for driften av sykehusene i år 2000, tilsier at Regjeringen raskt må komme tilbake til Stortinget med en vurdering av situasjonen og forslag til tiltak for å styrke driften.»
Videre uttalte komiteen:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak som gjør statens refusjoner i forbindelse med innsatsbasert finansiering av sykehusene mer forutsigbare for sykehusene."
Og endelig uttalte komiteen følgende:
«Siden ISF-finansieringen er et partnerskap mellom staten og fylkeskommunene mener komiteen at det er nødvendig med en nærkontakt med partene, KS og staten før Regjeringen fremmer forslag om enhetsprisen og andre faktoren knyttet til ISF-ordningen."
Komiteen sier seg tilfreds med at daværende regjering Bondevik fulgte opp sosialkomiteens merknader og nedsatte et bredt sammensatt utredningsutvalg som fikk som oppgave å bidra til å legge et grunnlag for utarbeidelse av en egen stortingsproposisjon omkring sykehusøkonomien generelt. Komiteen har merket seg at utvalgets oppgave var å analysere og beskrive den reelle nåsituasjonen for sykehusenes økonomiske betingelser, samt å beregne og komme med forslag til budsjettmessige tiltak som satte sykehusene i stand til å levere den tjenesteproduksjon Stortinget har forutsatt.
Komiteen har merket seg at utvalget fikk en bred sammensetning med representanter fra Sosial- og helsedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Finansdepartementet, Kommunenes Sentralforbund, utvalgte fylkeskommuneners sentraladministra-sjoner, utvalgte sykehus samt forskere fra Norges Handelshøyskole, Universitetet i Oslo og SINTEF-NIS.
Komiteen finner det betryggende at sentrale sykehusfaglige forskningsmiljøer har vært et sentralt element i det utredningsarbeidet som foreligger fra referansegruppen. Komiteen mener også at disse faglige forskningsmiljøene bør ha en sentral rolle i den fremtidige oppfølgingen og forbedringen av regelverket for innsatsstyrt finansiering (ISF).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, peker på at fremleggelsen av statsbudsjettet for 2000 hvor ISF-prisen i virkeligheten ble redusert med 7,5 pst., skapte en tillitskrise mellom fylkeskommunene og staten. Det er etter flertallets mening særdeles viktig å gjenopprette tilliten til ISF-ordningen som et godt incentiv for økt pasientbehandling. Flertallet mener det er viktig at det tillitsforholdet som er skapt mellom partene i referansegruppen, opprettholdes, og at det etableres et organ for kontinuerlig oppfølging og videreutvikling av ISF-ordningen.
Komiteen viser til den store forskjellen i sykehuseiernes og statens oppfatning av det økonomiske grunnlaget for sykehusdriften som var grunnlaget for at regjeringen nedsatte referansegruppen. Komiteen mener det er av vesentlig betydning at det nå er skapt en enighet om situasjonsbeskrivelsen, og mener det er viktig at dette arbeidet følges opp kontinuerlig og med fokus på alle sider ved sykehusøkonomien.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke at det er all grunn til å følge oppmerksomt med på utviklingen av kostnadene til drift av sykehus, og eventuelle merkostnader betinget av så vel den innsatsstyrte finansieringen som det frie sykehusvalget. Uavhengig av dette må sykehusenes drift kunne basere seg på forutsigbarhet, og der de økonomiske rammene for driften er sikret slik at de enkelte syke-husenheter ikke tvinges til drastiske tiltak i budsjettåret som i sin tur rammer pasientene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyremener det er behov for en bred evaluering av selve ISF-ordningen. Disse medlemmer mener den foreliggende proposisjonen fra Regjeringen i liten grad ivaretar dette. Utgangspunktet må være å gjøre denne mer forutsigbar og egnet som en drivkraft for økt pasientbehandling ved sykehusene. Disse medlemmer mener de forslagene som en forskergruppe gir i rapporten "En bred kartlegging av sykehusenes økonomi" (Helseøkonomisk forskningsprogram, UiO, skriftserie 2000:2), bør gis en nærmere vurdering av departementet og legges frem for Stortinget i forbindelse med budsjettet for 2001.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartinoterer seg at det fra sykehusenes side er beregnet et behov på 2,1 mrd. kroner for å kunne levere forutsatt tjenesteproduksjon ved fylkessykehusene og regionsykehusene, mens tilleggsbevilgningen som foreslås av Regjeringen er vesentlig lavere enn dette. Dette medlem noterer seg at Regjeringen i sitt forslag til Revidert nasjonalbudsjett fremmer forslag om kutt på 540 mill. kroner til utstyrsanskaffelser til sykehus, samt forslag til kutt på en rekke andre enkeltposter til helsevesenet. Disse kuttene vil etter dette medlems syn bidra til å forverre situasjonen ved sykehusene ytterligere, og undergraver i vesentlig grad virkningene av forslaget til merbevilgninger i foreliggende tilleggsproposisjon.
Dette medlem viser til sine merknader om utstyrsbevilgningen under kap. 5.2.