Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Sammendrag

Samferdselsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag om økte bompengesatser i Oslo-området.

Hovedhensikten med proposisjonen er å gi hjemmel for å innføre trafikantbetaling i form av økte bompengesatser. I tillegg forutsettes økt trafikantbetaling på kollektivtrafikken. Disse midlene vil sammen med statlige bevilgninger og lokale bidrag bli nyttet til forsert utbygging av kollektivtrafikken i Oslo og Akershus (Oslopakke 2). I proposisjonen blir det redegjort prinsipielt for hvilke formål statlige midler, lokale midler og trafikantbetaling skal brukes til.

Omtalen av Oslopakke 2 i stortingsproposisjonen er i hovedsak begrenset til forhold av betydning for å innføre trafikantbetaling inkl. økte bompengesatser.

Ved behandlingen av St.meld. nr. 32 (1995-1996) Om grunnlaget for samferdselspolitikken, vedtok Stortinget å be Regjeringen i samråd med lokale myndigheter om å utarbeide en samlet plan for forsert utbygging av kollektivtrafikken i Oslo- og Akershusregionen.

Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har i 2000 fattet nødvendige vedtak om bompenger og annen trafikantbetaling.

I utredning fra Vegdirektoratet og Jernbaneverket fra desember 1999 er det lagt til grunn en finansiell ramme på 16, 8 mrd. kroner fram til 2011. Etatene hadde tidligere planlagt mulige prosjekter med et kostnadsoverslag på 18 mrd. kroner. Overslagene var økt til 24 mrd. kroner i utredningen fra desember 1999. Dette medfører at det ikke vil være realistisk å gjennomføre alle prosjektene innen planperiodens utløp i 2011. Enkelte prosjekter må utsettes i tid eller ikke gjennomføres.

Det er fortsatt stor usikkerhet i kostnadsoverslagene til deler av prosjektene som inngår i Oslopakke 2, og utredningene kan tyde på at Oslopakke 2 ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsom med mindre det innføres restriksjoner på biltrafikk (vegprising og parkeringsrestriksjoner) og arealpolitikken endres.

Det foreliggende grunnlagsmaterialet er svakere enn det som kreves for en bompengeproposisjon der det også tas stilling til utbygging av prosjekter.

Det vil derfor være viktig å utrede hvilke prosjekter som skal inngå i Oslopakke 2 for å redusere kostnadene og øke samfunnsnytten. Det gjenstår i det videre arbeid med Oslopakke 2 et betydelig arbeid med å kvalitetssikre kostnadsoverslag og utrede strategier som kan være med på å øke den samfunnsøkonomiske nytten av Oslopakke 2.

Departementet vil komme nærmere tilbake til disse spørsmål, og til økonomiske rammer for Oslopakke 2, i meldingen om Nasjonal transportplan 2002-2011. Tiltak for gjennomføring skal videre drøftes i forbindelse med handlingsprogrammet til Nasjonal transportplan, og det vil bli endelig avklart i de årlige budsjettene.

Det er stort behov for videre utbygging av kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Dette er landets mest folkerike region. Trafikken både på veg- og banenettet er stor og i betydelig grad preget av køer og kapasitetsproblemer. Næringsliv og andre trafikanter påføres høye transportkostnader. Utbygging av kollektivtrafikken vil være et viktig virkemiddel for å bedre forholdene.

Det ventes vekst i trafikken. Etter departementets syn er det derfor nødvendig å forsere utbygging av kollektivtrafikken i regionen. Utbygging av transportinfrastrukturen i Oslo og Akershus er av betydning både i regional og nasjonal sammenheng.

Til tross for at det gjenstår betydelige avklaringer i arbeidet med Oslopakke 2, mener departementet at de lokale vedtak bør følges opp slik at bompengetakstene kan økes med kr 2 (per enkeltbillett), og takstene på kollektivtrafikken økes med kr 0,75 (per reise) snarest mulig.

To sentrale prosjekter i Oslopakke 2 er allerede gitt prioritet i statsbudsjettet for 2000. Det ble der bevilget midler til planlegging/grunnerverv og eventuell igangsetting av dobbeltsporet Skøyen - Asker og til utbyggingen av T-baneringen. T-baneringen omfatter bygging av en ringbane som knytter Sognsvannsbanen ved Ullevål stasjon sammen med Grorudbanen ved Carl Berners plass. Kostnadsoverslaget er 897 mill. 2000-kroner. Prosjektet vil bli finansiert ved en kombinasjon av statlige midler, bompenger og kommunale tilskudd. Oslo kommune har tidligere fattet vedtak om å bidra med 224 mill. kroner over eget budsjett (25 pst. av totalkostnadene).

Med Oslopakke 2 legges det ikke opp til noen endring i ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene.

Staten tar fullt ansvar for å finansiere utbygging av jernbanen over statsbudsjettet. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har ansvar for buss, T-bane og trikk. Her gis bidrag til finansiering av infrastruktur fra staten og ved bompenger, og i tillegg til statens direkte ansvar for riksvegene. Kollektivmidlene fra riksvegbudsjettene for Oslo og Akershus (inkl. kollektivmidlene fra Oslopakke 1), alle ekstraordinære bompenger og bidrag over lokale budsjetter m.v. vil gå til infrastruktur for buss, T-bane og trikk.

All ekstra betaling fra kollektivtrafikanter går til materiell.

Innkrevingen av bompenger forutsettes avsluttet ved utgangen av 2007 når perioden for Oslopakke 1 utløper, slik det tidligere er lagt opp til.

Trafikantbetaling på kollektivselskapene innhentes, isoleres og brukes i det enkelte selskap (Oslo Sporveier, NSB og SL). Pengene forutsettes brukt til kjøp av nytt materiell. Innkrevingsperioden vil vare til utgangen av 2011.

Departementet slutter seg til de nevnte prinsippene for finansiering, men vil peke på at den økonomiske rammen blir preget av en meget høy statlig andel (74 pst. i etatenes grunnlagsmateriale). Samtidig er lokale myndigheters bidrag over egne budsjetter satt lavt (4 pst. i etatens grunnlagsmateriale).

Det er en forutsetning at takstpåslaget i bompengeringen ikke vil få negative konsekvenser for de avtaler A/S Fjellinjen har inngått vedr. Oslopakke 1.

Samferdselsdepartementet legger til grunn at de lokale myndigheter innen sine ansvarsområder gir høy prioritet til utbygging og drift av kollektivtrafikken, og at de ekstra inntektene fra trafikantbetalingen ikke fører til at innsatsen over lokale budsjetter blir nedprioritert.

Konsekvensutredningen for banebetjening av Fornebu er ikke godkjent og transportløsning er derfor ikke endelig avklart. Departementet legger i utgangspunktet opp til at transportløsningen for Fornebu skal finansieres gjennom bidrag fra utbyggerne og at behov for ytterligere midler må forankres i de generelle prinsippene som gjøres gjeldende for finansiering av infrastrukturtiltak innenfor Oslopakke 2. Endelig finansieringsløsning for transportløsning til Fornebu vil bli avklart i forbindelse med Nasjonal transportplan 2002-2011.

Samferdselsdepartementet forutsetter at dersom Stortinget gir tilslutning til en forsert utbygging av kollektivtrafikken, vil det bli inngått en avtale mellom A/S Fjellinjen og Vegdirektoratet med utgangspunkt i gjeldende avtale for Oslopakke 1.

Det bør også utarbeides avtaler mellom Vegdirektoratet og lokale myndigheter der det bl.a. framgår at de lokale myndigheter vil nytte den ekstra trafikantbetalingen til kjøpe av nytt materiell, og at denne innsatsen kommer i tillegg til dagens nivå på slike anskaffelser og lokale myndigheters bruk av midler til kollektivtiltak.

Tidspunkt for innføring av økt trafikantbetaling forutsettes koordinert av Vegdirektoratet slik at det blir felles for A/S Fjellinjen, NSB, Oslo Sporveier og SL.