Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

5. Komiteens merknader

Komiteen mener proposisjonen beskriver oppgavene og de nye utfordringene for offentlig tilsyn og klinisk vaktberedskap på en god måte. Komiteen slutter seg til prinsippene i proposisjonen som særlig kommer fram i kapitlene 4, 5 og 7, som betyr at staten har et overordnet ansvar for at alle deler av landet har et forsvarlig tilbud på offentlige og private veterinære tjenester til alle døgnets tider. Komiteen fremmer forslag om et revidert II der det også vises til kap. 4 i proposisjonen.

Komiteen er enig i at loven av 1948 er moden for en snarlig revisjon og bør avløses av en ny lov for veterinærer, fiskebiologer og annet dyrehelsepersonell. Endringer i rammebetingelsene som følge av internasjonale avtaler som WTO og EØS, framveksten av en stor oppdrettsnæring, særlig på laks, og krav til moderne offentlig forvaltning understreker behovet for en ny lov.

Komiteen er opptatt av at arbeidet med god dyrehelse og trygg mat holder høyt faglig nivå, og at våre organer og praktiske måter å løse oppgavene på blir anerkjente og godkjente internasjonalt.

Komiteen er opptatt av at de nye vaktordninger må opprettes på en kostnadseffektiv og ressursbesparende måte. Det blir meget viktig at de nye ordningene ikke fører til en byråkratisering, men fortsatt bygger på fleksible løsninger i nært samarbeid med veterinærene, slik at økingen på 25 mill. kroner til vaktordninger og etableringstilskudd, oppleves som en forbedring både av dyrehelsetilsynet, veterinærene og dyreeierne. Samtidig må vaktordningene ivareta hensynet til nødvendig kompetanse, habilitet og forsvarlig responstid og bygge på samarbeid mellom alle involverte parter.

Komiteen understreker at en gjennomgang av strukturen av vaktområdene også bør skje i forbindelse med dette arbeidet for å finne gode løsninger ikke minst med tanke på reduserte vaktbelastninger for veterinærene.

Komiteen vil bemerke at dyrevernnemndenes arbeid også er viktig i den offentlige beredskapen, og forutsetter at disse fortsatt skal ha en viktig rolle i arbeidet med å fremme god dyrehelse. Det ser ut til at økonomien i dyrevernnemndene må styrkes, og departementet anmodes om å se på hvordan en slik styrking kan skje.

Komiteen tar ikke stilling til innholdet i den nye loven. Konkrete synspunkter blir fremmet i forbindelse med lovarbeidet.

Komiteen mener det knytter seg usikkerhet til hvordan vaktordningene vil fungere i praksis, og forutsetter at ordningene blir evaluert både med hensyn på organisering og økonomi i løpet av år 2002, og at komiteen blir meddelt resultatet av evalueringen.

Komiteen er like fullt skeptisk til at distriktsveterinærene utelukkende skal ivareta offentlige forvaltningsoppgaver uten praksis på dagtid og uten klinisk beredskap på kveldstid. En kombinert stilling med veterinærer som snakker samme språk som og har tillit hos landbruksbefolkningen må veie tyngre enn hensynet til å unngå eventuelle habilitetsproblemer. Det må sikres forsvarlig tilgjengelighet på klinisk veterinærhjelp på kveldstid som ikke innebærer vesentlig økte kostnader for brukere i utkantstrøk.

Komiteen vil understreke at staten har et ansvar for at det er tilgang på offentlige og private veterinære tjenester over hele landet til alle døgnets tider. Som en konsekvens av å ha det overordnede ansvar for dyrehelse og dyrevern, må staten påta seg et klart økonomisk ansvar. Det må gis tilskudd som stimulerer etablering i næringssvake områder, og det må betales vaktgodtgjørelse på linje med sammenlignbare grupper. At privat dyrehelsepersonell har et hovedansvar for kliniske tjenester, kan etter komiteens oppfatning ikke utlegges som at privatpraktiserende veterinærer har et eneansvar for at deres egen kundekrets får hjelp utenom ordinær arbeidstid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at hensiktsmessige vaktordninger, både når det gjelder klinisk virksomhet og offentlige forvaltningstjenester, krever at flere virkemidler stilles til rådighet. Et slikt virkemiddel må være at Statens dyrehelsetilsyn benytter sitt personell til å utføre kliniske tjenester i de deler av landet der dette er nødvendig for å sikre en tilfredsstillende dekning av veterinære tjenester. Disse medlemmer vil hevde at deltakelse av det offentlige veterinærvesenet er viktig for kunnskapene om det lokale dyreholdet og for utviklingen av kostnadseffektive løsninger.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen foreslå ordninger slik at distriktsveterinærer deltar i den kliniske vakten der dette er nødvendig for å opprettholde en tilfredsstillende beredskap.»

Komiteens medlemmer fra Høyre er skeptiske til at privatpraktiserende veterinærer skal kunne pålegges plikt til vakt og til å utføre offentlige oppgaver. Deltakelse i vakt må være frivillig. Plikt for privatpraktiserende til å utføre offentlige oppgaver må ikke fungere slik at det ikke sikres tilfredsstillende bemanning av det offentlige veterinærvesenet over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener veterinærenes vakttjeneste bør baseres mest mulig på frivillige ordninger. Disse medlemmer støtter likevel departementets forslag om innføring av en hjemmel som gir mulighet til å pålegge vakttjeneste, men understreker at denne muligheten må begrenses til særlige og klart definerte tilfeller.

Disse medlemmer viser til mange veterinærers dype misnøye med dagens vaktgodtgjørelse som har resultert i at stadig flere ikke vil fornye avtalen om vakt. Disse medlemmer mener vaktgodtgjørelse må heves til et nivå som er vanlig for sammenlignbare yrkesgrupper.

Disse medlemmer er av den oppfatning at et eventuelt etableringstilskudd bør vurderes uavhengig av rammene til de veterinære vaktordningene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til forslaget om at det offentlige tilskuddet som rettes mot spesialistvakten, finansieres med basis i en forhøyet avgift på fôr til selskapsdyr. Disse medlemmer er uenige i en utvidelse av avgiften til å omfatte nye områder. Disse medlemmer mener videre at det er uriktig å legge finansieringen på en enkelt brukergruppe.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet minner om den foreslåtte bevilgning til klinisk vakttjeneste og vil oppjustere beløpet i tråd med ovennevnte synspunkter og de mål som ønskes oppnådd.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

På statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1107

Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 4107)

1

Driftsutgifter, reduseres med

7 500 000

fra kr 181 534 000 til kr 174 034 000

70

(ny) Tilskudd til veterinær beredskap, bevilges med

35 000 000