I proposisjonen redegjøres for hvilke prinsipper som skal legges til grunn for å sikre en adekvat tjeneste for å møte både private og offentlig behov innen gitte budsjettrammer. Videre gjennomgås bakgrunnen for de viktigste prinsipielle endringene som senere skal fremmes i en ny lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell. En legger her til grunn både endrede rammebetingelser som følge av internasjonale avtaler som WTO og EØS, økt oppmerksomhet omkring dyrevern, fremveksten av akvakulturnæringen, og krav til moderne offentlig forvaltning. Nødvendigheten av å sikre kvaliteten i alle ledd i matproduksjonskjeden har skapt nye og flere oppgaver for det offentlige veterinærvesenet. Dette gjelder særlig kontroll- og overvåkingsoppgaver og tilsyn med internasjonal handel med levende dyr og animalske produkter.

I proposisjonen fremmes forslag om en ny vaktordning for offentlige veterinære tjenester utenom ordinær arbeidstid og forslag om bevilgninger over statsbudsjettet for å styrke både klinisk og offentlig vakt og dermed den alminnelige beredskapen.

Staten påtar seg et ansvar for at det er tilgang på veterinære tjenester over hele landet. Dette gjelder både klinisk praksis utført av private veterinærer og offentlige tjenester som dekkes av det statlige veterinære forvaltningsapparatet.

For å sikre en tilfredsstillende tilgang på veterinærer også i områder med svakt næringsgrunnlag vil staten innføre et differensiert økonomisk tilskudd for dem som påtar seg klinisk vakt. Størrelsen på tilskuddet må vurderes i lys av det generelle inntektsgrunnlaget i det aktuelle praksis- og vaktområdet.

I tillegg til at staten tar ansvar gjennom å styrke ordningen med tilskudd til klinisk vakt, og stimulerer til etablering ved å differensiere tilskuddet og andre økonomiske virkemidler, vil det kunne bli behov for å pålegge veterinærer å delta i en klinisk vaktordning på det stedet der de arbeider. Dette vil gjelde både privatpraktiserende og distriktsveterinærer som driver praksis på sin fritid.

Departementet foreslår videre å etablere en spesialistvakt for sports- og kjæledyr, hvor det vil være aktuelt å gi vakttilskudd til enkelte klinikker med spesialkompetanse.

En distriktsveterinær må tilsvarende kunne pålegges plikt til å delta i den offentlige vakten. Slike ordninger må kunne nyttes som et ledd i statens utøvelse av sitt ansvar der en ikke oppnår tilfredsstillende tjeneste med andre løsninger.

Forsvarlig beredskap for offentlige tjenester utenom ordinær arbeidstid kan opprettholdes ved hjelp av forvaltningsvakt på distriktsnivå der en distriktsveterinær dekker flere distrikter, på fylkesveterinærkontorene og i sentralforvaltningen i Statens dyrehelsetilsyn.

Ovennevnte vurderinger vil bli fulgt opp i utkast til lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell som departementet vil fremme så snart som praktisk mulig etter behandling av denne proposisjonen. Vurderingene bygger på at privatpraktiserende veterinærer kan pålegges plikt til vakt, i krisesituasjoner kan privatpraktiserende veterinærer pålegges plikt til å utføre offentlige oppgaver og i særlige tilfeller kan distriktsveterinærer pålegges plikt til klinisk praksis.

Andre vesentlige forandringer i forslag til ny lov i forhold til gjeldende lov om veterinærer, er også omtalt i proposisjonen.

Dagens veterinærlov har bestemmelser om organisering av det offentlige veterinærvesen. Det vil ikke være ønskelig å ha slike bestemmelser i en ny lov for alt dyrehelsepersonell. Offentlige oppgaver innen dyrehelse og dyrevern vil i stedet fremgå av særlovgivningen med forskrifter og av arbeidsinstrukser for den enkelte arbeidstaker. Det vil videre heller ikke være naturlig å videreføre spesielle regler for distriktsveterinærene. Heretter vil distriktsveterinærenes plikter og rettigheter som følge av deres stilling bli regulert som for andre offentlig ansatte.