Dok: 8:46 - forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen og Jan Simonsen om sterkere bekjempelse og hindring av kriminalitet begått av asylsøkere

Jeg viser til Justiskomiteens brev av 31. mars 2000 vedlagt Dok Nr. 8:46 (1999-2000) hvor stortingsrepresentantene Carl I. Hagen og Jan Simonsen foreslår at Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag og fatte de nødvendige vedtak slik at:

• 1. Det innføres en "hurtig-paragraf" i utlendingsloven slik at asylsøknader som er "åpenbart grunnløse" avslås uten ankerett, men med en særskilt kvalitetssikringsprosedyre.

• 2. Det innføres en nødvendig adgang eller hjemmel for utlendingsmyndighetene til å holde særskilte asylsøkere i asylmottak med sterke begrensninger i bevegelsesfriheten eller full forvaring på asylmottaket inntil søknaden er ferdig behandlet.

• 3. Det opprettes særskilte asylmottak organisert slik at det kan innføres en sterk begrensning eller full forvaring av de asylsøkere som myndighetene innfører slike begrensninger for.»

Ad. punkt 1

Begrunnelsen for forslaget er at man gjennom effektiv behandling av asylsøknader som anses som åpenbart grunnløse, unngår at asylsøkere oppholder seg lenge i Norge mens de venter på en avgjørelse. En "hurtig-paragraf" antas derfor å kunne forhindre kriminalitet blant asylsøkere og misbruk av asylinstituttet generelt.

I likhet med forslagsstillerne ser også jeg grunn til å reagere på den utviklingen vi har sett i den senere tid med økende grad av kriminalitet blant asylsøkere, særlig volds- og vinningskriminalitet. Dette bidrar til å undergrave respekten for asylinstituttet, går utover lovlydige asylsøkere, og kan bidra til økt fremmedfrykt.

Det kan være behov for ulike virkemidler for å bøte på dette, også raskere saksbehandling. Som kjent er det et gjennomgående problem at saksbehandlingstiden er for lang i asylsaker. Ikke minst bør åpenbart grunnløse asylsøknader behandles raskt. Dette er saker hvor det er åpenbart at søkeren ikke fyller vilkårene for asyl eller beskyttelse, jf. utlendingsloven § 15 første ledd.

Utlendingsloven § 40 regulerer når vedtak i asylsaker kan iverksettes. Som hovedregel kan et avslag ikke iverksettes før det er endelig. Som regel er ikke et vedtak endelig før det er truffet vedtak i klageinstansen. Unntatt fra hovedregelen er vedtak i såkalt "åpenbart grunnløse" asylsaker, der søkeren normalt må forlate Norge før en klage er vurdert av klageinstansen. Det samme gjelder der søkeren har søknad om asyl til behandling i et annet land eller har fått avslag på slik søknad der. På denne bakgrunn mener jeg at dagens utlendingslov i tilstrekkelig grad ivaretar behovet for raskt å kunne iverksette avslag på åpenbart grunnløse asylsøknader.

Når saksbehandlingstiden og dermed oppholdstiden likevel har vært uakseptabel lang - opptil mange måneder også i åpenbart grunnløse asylsaker - så har dette bl.a. sammenheng med det store søkertallet de siste par år. Bl.a. kom politiet på etterskudd med å avhøre asylsøkerne. Også med en egen hurtigparagraf vil det være behov for å intervjue søkerne. Raskere saksbehandlingstid er derfor mer et spørsmål om ressurser og organisering enn lovhjemmel. Jeg er derfor glad for at politiet nå på det nærmeste er à jour med å ta asylavhør. I tillegg prioriterer Utlendingsdirektoratet alle asylsøknader hvor det innkommer melding om kriminalitet.

Selv om saksbehandlingstiden i denne type saker er på vei ned, mener jeg at mer bør gjøres. Når Utlendingsdirektoratet overtar ansvaret for asylintervjuene fra 1. juli i år, vil det være enklere å få til en ytterligere nedkorting av saksbehandlingstiden i asylsaker som faller inn under bestemte kriterier. Jeg vil derfor be Utlendingsdirektoratet om å vurdere hvordan de kan ivareta en målsetting om raskest mulig behandling av åpenbart grunnløse asylsøknader etter 1. juli. Jeg understreker likevel at alle søkere har krav på individuell behandling, og at de som fyller vilkårene for opphold i Norge skal få innvilget sine søknader.

Jeg mener altså at det ikke er nødvendig med en egen hurtigparagraf - i tillegg til utlendingsloven § 40 - for å oppnå rask behandling og effektuering av åpenbart grunnløse asylsøknader. Et annet spørsmål er om det bør være ordinær klagerett. Denne er i dag ikke til hinder for rask effektuering av åpenbart grunnløse asylsaker, jf. det forannevnte. Klageinstansen er i dag Justisdepartementet. Fra og med 01.01.2001 overtar den nye Utlendingsnemnda ansvaret for klagesakene. Jeg mener at også åpenbart grunnløse asylsøknader bør kunne påklages og bli vurdert av klageinstansen, selv om klageren i slike saker som regel ikke vil være i landet når klageinstansen treffer sitt vedtak. To-instans behandling og klagerett i forvaltningssaker er rotfestet i vårt rettssystem, og er en rettssikkerhetsgaranti. Når det gjelder "åpenbart grunnløse" asylsøknader fører fortsatt klageadgang til at klageinstansen holder oversikt over hva slags type saker Utlendingsdirektoratet anser som "åpenbart grunnløse". I tillegg er det stor allmenn interesse knyttet til saksfeltet. Klageadgang til en overordnet instans gir legalitetskontroll, men også kontroll over at saksbehandlingen i første instans er betryggende.

Ad. punkt 2

Jeg vil først gi en kortfatet informasjon om dagens mottakssystem.

Etter utlendingsforskriften § 59 første ledd må asylsøkere som blir utplassert på et mottakssted i en kommune oppholde seg i kommunen inntil søknaden er endelig avgjort.

Flyktning- og asylmottakene i dag er åpne mottak som beboerne kan forlate når de måtte ønske det. Det er heller ikke boplikt i mottak. Utlendingsdirektoratets oppgave er å gi asylsøkere et tilfredsstillende tilbud om innkvartering som det står den enkelte fritt å benytte. Asylsøkere som velger å bo utenfor mottak, skal imidlertid melde fra til mottaket/Utlendingsdirektoratet om hvor de velger å bo. Når noen forlater mottaket uten å melde fra hvor de har reist eller flyttet, går det melding fra mottaket til Utlendingsdirektoratet og politiet om at personen har forsvunnet. Når enslige mindreårige forsvinner fra et mottak, sender Utlendingsdirektoratet også melding til den mindreåriges verge samt til barnevernet. En innskrenkning i bevegelsesfriheten for enslige mindreårige vil få betydelige konsekvenser for organiseringen av skolegang og muligheter for fritidsaktiviteter og dermed også berøre kommunene i vesentlig grad. Tilsvarende vil en begrensning i bevegelsesfriheten få betydelige konsekvenser for asylsøkere som har midlertidige arbeidstillatelser.

Systemet med åpne mottak bygger på en bred politisk enighet om at asylsøkere i Norge ikke skal interneres i leire med bevoktning, men har bevegelsesfrihet utenfor mottaket. Utlendinger som er i riket eller på norsk grense har rett til å søke asyl i Norge, og asylsøkere skal i all hovedsak ha det samme vernet etter menneskerettighetene som andre individer.

Gjennom forslaget vil man innføre adgang til overvåkning og myndighetskontroll med særskilte asylsøkere. Hensikten er å bekjempe utnyttelse av asylinstituttet og å redusere kriminalitet begått av asylsøkere.

Jeg er enig i at det er nødvendig å gripe inn med tiltak for å bekjempe den økende grad av kriminalitet blant asylsøkere. Det er likevel slik at de flest asylsøkere skikker seg vel, mens de venter på å få sin søknad behandlet. Dette gjelder også der søknaden blir avslått som åpenbart grunnløs. Det er derfor uakseptabelt å ta i bruk virkemidler som rammer asylsøkere som gruppe. Jeg ser heller ikke grunn til å innføre virkemidler for bekjempelse av kriminalitet særskilt rettet mot asylsøkere, og som ikke skal gjelde norske borgere. De samme krav til straffeforfølgelse må gjelde overfor asylsøkere som for andre som bor og oppholder seg i Norge. Det er et grunnleggende prinsipp at enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Ingen kan derfor dømmes uten hjemmel i lov, eller straffes uten dom.

Jeg mener derfor at forslaget ikke er egnet til å løse de problemene vi står overfor når det gjelder misbruk av asylordningen, og at vi i stedet bør satse på andre virkemidler.

Innenfor utlendingsforvaltningen er det hele tiden et mål å redusere saksbehandlingen, jf. også punkt 1 ovenfor. Det er ellers ikke noe nytt at asylsøknader til søkere som har begått kriminalitet, prioriteres. I flere år har politiet hatt meldeplikt til utlendingsmyndighetene etter påtaleinstruksen § 5-13 når utlendinger blir siktet for straffbart forhold. Jeg vil også vurdere nærmere hjemmelsgrunnlaget for å kunne innføre nye melderutiner til utlendingsforvaltningen, allerede ved tidspunktet for anmeldelser av asylsøkere om kriminelle forhold til politiet, for at slike saker skal kunne behandles så raskt som mulig. Det er også grunn til å anta at en rask saksbehandling av denne type saker vil få en preventiv effekt. Schengen-samarbeidet medfører blant annet at Schengenlandene i fellesskap vil bekjempe illegal innvandring. Forpliktelsen til å innføre utreisekontroll ved ytre Schengen-grenser vil blant annet være et effektivt virkemiddel i denne kampen. Ved at man avskaffer kontrollen på de indre grenser samtidig som hvert land utfører yttergrensekontroll på vegne av de andre, styrkes samarbeidet og samhørigheten mellom landene.

Ad. Punkt 3

På bakgrunn av mitt standpunkt under punkt 2, vil jeg ikke slutte meg til dette forslaget.