Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Aud Blattmann, Kai Ekanger, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, lederen Tore Nordtun og Torny Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson og Bror Yngve Rahm, fra Høyre, Bent Høie og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, John Dale, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, viser til at Statoil har søkt om godkjennelse av plan for utbygging av drift av Kvitebjørn, som er et gass- og kondensatfelt i den nordlige del av Nordsjøen. Statoil søker også, på vegne av Trollgruppen, tillatelse til mindre modifikasjoner av gassmottaksanlegget på Kollsnes, som skal ta imot og behandle gassen fra Kvitebjørn. De utvinnbare ressursene er anslått til 47 mrd. Sm3 gass, 17 mill Sm3 kondensat og nafta og 0,4 mill tonn LPG.

Komiteen har merket seg at det er søkt om rett til å levere gass fra feltene fra 2004 under de inngåtte norske salgsforpliktelser, og at departementet har valgt å tildele Kvitebjørn leveranser.

Norsk Hydro søker om godkjenning av plan for utbygging og drift av Grane, inkludert plan for utbygging og drift av en oljerørledning fra Grane til Stureterminalen og en gassrørledning fra Heimdal til Grane. De aktuelle reservene i Grane utgjør 112 Sm3 olje, og produksjonen vil starte høsten 2003. Komiteen har merket seg at en eventuell produksjon av gass vil utbyggerne komme tilbake til på et senere tidspunkt.

Komiteen har spesielt merket seg de positive anslagene over sysselsettingseffekt for utbyggingene av Kvitebjørn og Grane. I den aktuelle utbyggingsperioden som er planlagt for feltene, er det er det stort behov for nye oppdrag i offshorerettet næringsliv i Norge. Den norske verftsindustrien bør være konkurransedyktig i en anbudsrunde om de største kontraktstildelingene. I tillegg til direkte oppdrag for det olje- og gassrelaterte næringslivet vil aktiviteten gi store ringvirkninger til andre næringer og i mange lokalsamfunn. Når det gjelder Kvitebjørnutbyggingen er norske leveranser anslått til mellom 50 og 60 pst. for plattformen og over 70 pst. for arbeidene som skal gjøres på Kollsnes. Når det gjelder Graneutbyggingen er de norske leveransene anslått til 70 pst. Komiteens oppfatning er at utbygging av disse prosjektene er svært viktig for å opprettholde og utvikle norsk verftsindustri.

Komiteen har merket seg at det for utbyggingene legges vekt på å avgrense skadene på det ytre miljø til et minimum. For Kvitbjørnplattformen vil det ved utformingen bli lagt vekt på reduksjoner i bruken av kjemikalier og at utslippene til sjø skal være små. Kraft skal produseres fra egne turbiner om bord på plattformen. Komiteen har merket seg arbeidet som pågår for å utvikle teknologi som vil redusere utslipp av NOx fra den type turbiner som er tenkt brukt på Kvitebjørnplattformen. Samlet utslipp fra Kvitebjørn, inkludert behandlingen av gassen på Kollsnes er gjennom produksjonsperioden frem til 2016 beregnet til 1,15 mill tonn CO2 og 1,7 tusen tonn NOx. I forhold til utslippene fra den eksisterende petroleumsindustrien er disse utslippene små.

Når det gjelder Graneplattformen har komiteen merket seg de avbøtende tiltak som er planlagt. Man er tilfreds med at oljebasert borevæske og slam, samt produsert vann vil bli reinjisert i grunnen.

Komiteen har merket seg konsekvensene for fiskerivirksomheten ved en utbygging av Kvitebjørn og Grane. Komiteen vurderer disse som små og at de vil gi få ulemper for fiskerinæringene, så sant de foreslåtte avbøtende tiltak i forbindelse med legging av rørledninger blir gjennomført.

Komiteen slutter seg til departementets tilråding om fjerning av undervannsinstallasjonene på Lille-Frigg og Tommeliten Gamma.

Komiteen har merket seg at kostnadsøkningene i forbindelse med utvidelsene av Kårstø-anleggene er større enn det som tidligere ble angitt, et forhold departementet ser alvorlig på. Komiteen viser i denne sammenheng til flertallsmerknadene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti i Innst. S. nr. 67 (1999-2000), hvor flertallet uttalte:

«Flertallet mener derfor at det fortsatt er sider ved Åsgardsaken som bør vurderes nærmere, deriblant beslutningsprosessen, informasjonsgangen, departementets og de øvrige parters oppfølging av prosjektet. Flertallet forutsetter at Riksrevisjonen i sitt kontrollarbeid er oppmerksom på nevnte forhold, og legger videre til grunn at kontroll- og konstitusjonskomiteen ivaretar Stortingets kontrollansvar i denne saken.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er også tilfreds med at det vurderes tiltak for å redusere utslippene av CO2, og at det skal brukes lav-NOx-turbiner for kraftgenerering og gasskompresjon, og at det legges vekt på tilrettelegging for ettermontering av lav-NOx-teknologi når denne er tilgjengelig for den kombinerte gass- og dieseldrevne turbinen. I produksjonsperioden fra 2004 til 2021 vil gjennomsnittlige utslipp av CO2 være 226 000 tonn CO2 pr. år, som utgjør om lag 2 pst. av de forventede totale utslipp fra norsk sokkel. Tilsvarende for utslipp av NOx vil være 341 tonn pr. år, noe som utgjør 1 pst. av de forventede totale utslippene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at SDØE sin andel i Kvitebjørn er 40 pst. og i Grane 43,6 pst. Dette er en høy andel sammenlignet med hva som nå er vanlig i nye lisenser. En høy statlig andel øker statens risiko og kan bidra til å redusere effektiviteten. Disse medlemmer mener at SDØE-andelen i Kvitebjørn og Grane bør reduseres og fremmer forslag i tråd med dette:

«Regjeringen gis fullmakt til å redusere SDØE-andelen i Grane og i Kvitebjørn.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til vedtak IV i Innst. S. nr. 122 (1999-2000) Om energipolitikken, som dreier seg om å drive fram ny renseteknologi for gasskraft, samt de mange positive signaler for gasskraftverk som reinjiserer CO2 i brønnsystemet. Grane har lenge vært brukt som eksempel for reinjisering av CO2 fra eventuelle landbaserte gasskraftverk, og vil derved kunne egne seg til formålet. Utbygger Hydro har selv flagget dette høyt. Dette medlem mener derfor at Granefeltet må bygges ut med såkalt CO2-fritt gasskraftverk til kraftproduksjon til feltet. Det vises til at SDØE deltar med en andel på 43,6 pst., slik at eventuelle kostnadsøkninger vil få en fordeling partene må kunne leve med.

Dette medlem er også av den oppfatning at den produksjonsstart som er satt opp for feltet er for kort, og at verfts- og leverandørindustrien er tjent med bedre tid på å fullføre oppdraget. Dessuten vil planlegging og prosjektering av det mer miljøvennlige gasskraftverket kreve noe mer tid, og dette medlem kalkulerer inn en forsinkelse på minimum 1 år. Dette betyr altså at byggeprosessen skal starte som allerede planlagt, men vil ta lengre tid. Resultatet blir at en riktignok sannsynligvis vil få noe mindre sysselsatte, men at disse vil være sikret arbeid i en lengre tidsperiode.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber utbygger innarbeide såkalt CO2-fritt gasskraftverk i utbyggingsplanene for Granefeltet, samt planlegge for en produksjonsstart tidligst 2004.»