1.1 Innledning

Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om reindriftsavtalen 2000-2001 og om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt, med forslag om endrede bevilgninger over statsbudsjettet for 2000.

Inneværende reindriftsavtale har en bevilgning på 80,0 mill. kroner over statsbudsjettets kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen.

Ved reindriftsforhandlingene for avtaleåret 1999-2000 inngikk partene en protokoll om tiltak for reduksjon av reintallet i de reinbeitedistrikter i Finnmark hvor tilpasningsproblemene er størst mellom reintallet og tilgjengelige beiteressurser. Et hovedproblem i årets forhandlinger har vært at Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) har gått bort fra det som i fjorårets forhandlinger er avtalt om bruk av lovbaserte tiltak for å oppnå balanse mellom beiteressursene og reintallet i Finnmark. Regjeringen ser det som nødvendig med en viss grad av oppslutning innen reindriften, Sametinget og det samiske miljø for de tiltak som skal nyttes for å oppnå nødvendige tilpasninger i reintallet. Avtalepartene ble derfor enige om å trekke forhold som berører reintallsreguleringer med hjemmel i reindriftsloven ut av forhandlingene. Dette arbeidet vil bli fulgt opp etter de prosedyrer som reindriftsloven foreskriver.

Reindriftsavtalen for 2000-2001 vil ikke være tilstrekkelig for en tilpasning av reintallet til beiteressursene i Finnmark. Ressurssituasjonen gir i dag lav produktivitet med store tap. På denne bakgrunn vil Staten prioritere forberedelsen med å få fastsatt rammebetingelser for det enkelte distrikt og driftsenhet i Finnmark.

Den inngåtte avtalen har en ordinær ramme på 88,0 mill. kroner. I tillegg avsettes en disposisjonsbevilgning på 4,5 mill. kroner til dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet.

I tillegg til selve avtalen er det avtalt oppfølging på to punkter:

• 1. dekning av utgifter til ressursovervåkning, og

• 2. finansiering av tiltak mot radioaktivitet i reinkjøtt.

1.2 Grunnlaget for reindriftsforhandlingene 2000

De mål og retningslinjer som ligger til grunn for reindriftspolitikken er trukket opp av Regjeringen i St.meld. nr. 28 (1991-1992) En bærekraftig reindrift, og av Stortinget i Innst. S. nr. 167 (1991-1992). I innstillingen konkretiseres "En bærekraftig reindrift" gjennom følgende tre punkt (mål):

• 1. Økologisk bærekraft,

• 2. Økonomisk bærekraft og

• 3. Kulturell bærekraft.

Økologisk bærekraft forutsetter at det legges avgjørende vekt på å forvalte beitegrunnlaget slik at beitebalansen sikres.

Økonomisk bærekraft forutsetter at det stilles krav om produktivitet, inntjeningsevne, kostnadseffektivitet, inntektsnivå og inntektsfordeling. Det stilles også krav om at det er et rimelig forhold mellom næringens ressursgrunnlag og det antall mennesker som skal finne inntekts- og sysselsettingsmuligheter i reindriften med de markeds- og inntektsmuligheter som er til stede.

Kulturell bærekraft innebærer at man må sikre en stabil sysselsetting og inntekt i næringen.

Målsettingen forutsetter at reindriftspolitikken sees i en samepolitisk sammenheng. Reindriftspolitikken er derfor bygd på to selvstendige grunnlag; en nærings-politisk produksjonsverdi og en samepolitisk kulturverdi. Reindriftsavtalen er - ved siden av reindrifts-loven, det viktigste operative redskap for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken.

Etter St.meld. nr. 28 (1991-1992) En bærekraftig reindrift, har reintallstilpasning vært et tema i alle reindriftsoppgjør og i Stortingets behandling av avtaleproposisjonen. Årets reindriftsavtale har i større grad enn tidligere vektlagt inntektsfordeling og produksjonsoptimalisering, og i mindre grad tiltak for å tilpasse reintallet.

1.3 Nærmere om utviklingen i næringen

Beitepotensialet setter sammen med reintallet og strukturen i vårflokkene grenser for den samlede produksjon i reindriften.

Utfordringene knytter seg først og fremst til arbeidet med å avbalansere reintallet til beitegrunnlaget i Finnmark, øke verdiskapingen med grunnlag i kjøtt, sikre beite- og arealgrunnlaget for næringen samt utvikle tiltak for å redusere rovdyrtapene. I samtlige reinbeiteområder sliter næringen med store rovdyrtap og med produksjonssvikt som følge. For hele det samiske reinbeiteområdet er det viktig å skape forståelse, tillit og erfaring for at reindrift kan drives uten reelle næringskonflikter med annen sedvanemessig bruk av områdene.

Inngrep og forstyrrende aktiviteter har akselerert i omfang de siste tiårene. Dette har ført til varig reduksjon av arealer som reindriften har hatt til rådighet og til økte forstyrrelser for reinflokkene. Oppstykking av beiteområdene, som vanskelig lar seg forene med reinens behov for sammenhengende "friområder" og trekkleier er trolig en av de alvorligste truslene mot reindriftens arealgrunnlag.

For å beskrive produktiviteten i reindriften relateres produksjonen enten til rein i vårflokk (antall rein ved driftsårets begynnelse) eller til brutto beiteareal. Både Troms, Sør-Trøndelag og Hedmark har hatt produktivitetsøkning siste driftsår. Dersom et distrikt har hatt større nedgang i reintallet enn uttaket av slaktedyr, vil distriktet få en negativ totalproduksjon. I driftsåret 1998-1999 var dette tilfelle for et par distrikt i Nordland med spesielt store rovdyrtap.

For store deler av høst-, vår- og vinterbeitene i Finnmark er ressurskrisen nå et faktum. Høgste reintall for reinbeitedistriktene i Finnmark ble fastsatt til 160 500. Fra høgste reintall ble fastsatt og fram til i dag er det distrikt som har overskredet "reintallskvoten" sin med opptil 100 pst. uten at noe er gjort, fordi spørsmålet er uavklart om hvordan reduksjonen skal fordeles mellom driftsenhetene innen det enkelte distrikt. Etter reindriftslovens § 2 kan områdestyret fastsette høgste antall rein pr. driftsenhet etter godkjenning av Reindriftsstyret. Slik regulering er gjennomført på driftsenhetsnivå i noen distrikt innen områdene sør for Finnmark, og den har her vist seg å gi forutsigbare og stabile rammebetingelser for næringen og trygghet for utøverne.

NRL er sterkt imot offentlig innblanding i spørsmålet om reintallsregulering og fastsetting av reintallskvoter for driftsenhetene i Finnmark. Sametinget har i alle tidligere sammenhenger framholdt nødvendigheten av at det offentlige går inn og foretar slik regulering på driftsenhetsnivå, men framholder nå at fastsetting av et øvre reintall for driftsenhetene ikke må gjøres før etter at nye øvre reintall er fastsatt for di-striktene.

Det er fortsatt store skjevheter i inntektsfordelingen internt i næringen. Lønnsomheten er best i reindriftsområdene lengst sør i landet.

Det er videre store forskjeller i produksjonstilpasning og effektivitet i næringen. Den økonomiske og sosiale situasjon for reineiere i store deler av de sentrale reindriftsområdene i Finnmark er fortsatt meget vanskelig. Totalregnskapet viser at de økonomiske resultatene er svært dårlige. Det er få alternative inntekts- og sysselsettingsmuligheter, noe som forverrer situasjonen i regionen og skaper risiko for ny overetablering i næringen. Situasjonen krever at omleggingene som er iverksatt i næringen fortsetter gjennom de økonomiske virkemidlene som skal bidra til høyt slakteuttak, tidligere gjennomføring av slaktingen og satsing på utviklings- og investeringstiltak. Dette er helt nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling i reindriftsnæringen.

I likhet med de fem siste år er det også i driftsåret 1999/2000 importert reinslakt og levende rein for slakting for å dekke etterspørselen samt unngå negative konsekvenser av at reinkjøttet blir borte fra markedet i en lengre periode av året. Tilgangen på reinkjøtt har vært god i forhold til etterspørselen og resultert i at prisnoteringene har ligget under målpris.

1.4 Nærmere om reindriftsavtalen

Den reindriftsavtalen som nå er framforhandlet vil tre i kraft 1. juli 2000 og gjelde fram til 30. juni 2001. De bevilgningsendringer som avtalen medfører foreslås innarbeidet med halvt utslag i statsbudsjettet for 2000.

Målprisen på reinkjøtt ble videreført med 54,50 kroner pr. kg for slaktesesongen 1999-2000. Avtalepartene skal innen 20. august 2000 fastsette målpris for reinkjøtt for slaktesesongen 2000-2001.

For avtaleperioden 2000-2001 foreslås bevilgningen til Reindriftens Utviklingsfond (RUF) satt til 38,7 mill. kroner. Dette vil gi rom for økt satsning på utvikling og investeringer i næringen. Fra RUF avsettes 5,0 mill. kroner til forskning og veiledning i 2000.

Tilskuddsordningene innebærer et betydelig ressursbehov og det foreslås avsatt 5,0 mill. kroner over RUF til ressursforvaltning.

Ordningen med innløsing av driftsenheter videre-føres, men utvides til også å gjelde driftsenheter fra enkelte sommerbeitedistrikt med høst-, vår- og vinterbeiting. Tidligpensjonsordning for reindriften foreslås videreført. Det samme gjelder midler for å støtte opp under kombinasjonsnæringer hvor reindrift inngår som en komponent.

Avsetningen til konfliktforebyggende tiltak er lagt inn med 1,5 mill. kroner. Ordningen er et sentralt virkemiddel for å løse næringskonflikter mellom jordbruk og reindrift. Det vil videre bli opprettet en ordning med utbetaling av ekstraordinær støtte til tiltak for enkelte driftsenheter i Troms, Nordland og Sør-Trøndelag/Hedmark. Kompensasjonsordningen gjelder for fire driftsår.

Tilskuddet til organisasjonsarbeid økes til 4,8 mill. kroner. Bevilgningen til folketrygdordningen foreslås opprettholdt med 1,2 mill. kroner, for kommende avtaleperiode, og bevilgningen til sykepengeordningen foreslås videreført uendret.

Avsetningen til distriktstilskudd settes til 8 mill. kroner. Det avsettes videre 21 mill. kroner til ordningen med produksjonstilskudd. Satsen for tilskuddet videreføres med 50 000 kroner pr. driftsenhet. Det er opprettet egen stilling for en kvinne- og familiekonsulent ved Reindriftsforvaltningen, og ektefelletillegget er økt fra 25 000 kroner til 50 000 kroner. Til ordningen med tidligslaktetilskudd i Finnmark avsettes 2 mill. kroner for kommende avtaleperiode. Tidligslaktetilskuddet for rein i Finnmark fjernes for perioden 10. oktober - 31. desember. Satsen for flatt driftstilskudd for driftsenheter i Troms og Nordland videreføres med 80 000 kroner pr. driftsenhet.

Vedlegg 3 i proposisjonen viser fordelingen av avtalens ramme, og fordeling av midlene innenfor post 75 for avtaleperioden 1. juli 2000 til 30. juni 2001.

1.5 Radioaktivitet

Statens dekning av kostnader som følge av radioaktivt nedfall etter Tsjernobylulykken har som prinsipielt utgangspunkt det vedtak som Regjeringen fattet om økonomisk skadesløshet 31. juli 1986.

Den endelige dekningen av disse kostnadene har vært gjort etterskuddsvis, men det har de siste årene vært gitt en disposisjonsbevilgning for å gi en foreløpig dekning av kostnadene ved gjennomføringen av tiltakene, inntil den endelige finansieringen kan avklares.

Prognosen for slaktesesongen 1999-2000 viser et behov på om lag 4 mill. kroner til dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet.

Departementet vil, i tråd med tidligere praksis, foreslå at det avsettes en disposisjonsbevilgning på 4,5 mill. kroner for å finansiere iverksetting av en tiltakspakke for slaktesesongen 2000-2001.

1.6 Endringer i statsbudsjettet for 2000

Endringene i avtalen innebærer et økt behov for midler på statsbudsjettet for 2000 med 4 mill. kroner. Avtalen innebærer en økning av post 51 Tilskudd til Reindriftens Utviklingsfond, post 72 Tilskudd til organisasjonsarbeid og post 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd. Det fremmes forslag til vedtak om endringer i statsbudsjettet for 2000 i samsvar med dette. Videre foreslås en disposisjonsbevilgning på 4,5 mill. kroner til dekning av tiltak mot radioaktivitet. I tillegg foreslås det at Landbruksdepartementets andel på 3,4 mill. kroner i forbindelse med tiltak for enkelte samiske driftsenheter i Troms, Nordland, Sør-Trøndelag og Hedmark dekkes inn med en engangsbevilgning på post 51. Fordelingen av reindriftsavtalens ramme, utenom engangsbevilgningen, på de ulike poster for 2001 vil bli innarbeidet ved den ordinære framlegging av statsbudsjettet for 2001 (St.prp. nr. 1 (2000-2001)).