5. Rammebetingelser for reiselivsnæringenes videre utvikling
I en situasjon med lav arbeidsledighet og mangel på enkelte typer arbeidskraft, vil reiselivsnæringenes muligheter for videre utvikling mer enn noen gang avhenge av økt lønnsomhet. Forskning og utvikling, kompetansebygging og effektiv anvendelse av ny teknologi er sentrale næringspolitiske innsatsområder for å støtte opp om utviklingen av lønnsomme og framtidsrettede reiselivsnæringer. I meldingen legges det vekt på at pris- og kostnadsveksten er på et nivå som ikke bidrar til å svekke reiselivsnæringenes rammebetingelser i forhold til de landene man konkurrerer med. I det såkalte Kontaktforum for reiseliv har reiselivsnæringene hatt anledning til å ta opp aktuelle problemstillinger med departementet og komme med innspill på gjeldende politikk. Departementet vil i samarbeid med representantene fra næringene, vurdere hvordan denne kontakten bør føres videre. Videre har etableringen av SND-distriktskontorer i alle fylker og samlingen av de bedriftsrettede virkemidlene representert en betydelig effektivisering av næringsutviklingsarbeidet.
For at norske reiselivsnæringer skal være konkurransedyktige i tiden framover, vil evnen til tidlig å fange opp trender og utviklingstrekk og utvikle produktet i tråd med dette være sentral. Elementer i reisemålene må utvikles slik at de framstår med en klar profil, sammenheng i produkttilbudet og kvalitet i alle ledd. Det er produkter som supplerer eksisterende tilbud det er behov for, heller enn produkter som øker kapasiteten i eksisterende tilbud. Systematisk satsing på f.eks. lokale spesialiteter og mattradisjoner, vil kunne gi reiselivet i ulike deler av landet en sterkere profil.
Reiselivet har hatt problemer med å etablere og finansiere effektive og stabile samarbeidsformer om infrastruktur og fellestiltak. Som løsning på finansieringsproblemet har enkelte land innført en såkalt "turistskatt", der turistene kreves for en mindre avgift som tilbakeføres til bedriftenes eget fellesarbeid. En slik ordning for norsk reiseliv har vært drøftet i ulike sammenhenger, uten at det så langt har vært mulig å få tilstrekkelig oppslutning om den fra bedriftenes side.
En utfordring framover vil være å bygge opp om de reisemålene som kan være i stand til å møte den internasjonale konkurransen. Prosessene rundt den regionale planleggingen må derfor videreutvikles og styrkes. Dersom reiselivsnæringenes behov for infrastruktur skal ivaretas, er det sentralt at representanter for næringen deltar i planprosessene. For norsk reiseliv, som både direkte og indirekte avhenger av attraktiv natur og gode miljøkvaliteter, er forvaltningens prioriteringer i arealbruks- og reguleringsplansammenheng av vesentlig betydning for utviklingen på lengre sikt.
Et viktig offentlig virkemiddel for internasjonal profilering og markedsføring av Norge som reisemål er tilskuddet til norsk reiseliv gjennom NTR. For å utrede problemstillinger knyttet til internasjonal markedsføring av reiselivet i Norge ble det våren 1999 nedsatt en arbeidsgruppe ledet av professor Fred Selnes fra Handelshøyskolen BI. Rapporten følger som eget vedlegg til meldingen. Departementet mener at NTR bør bruke en større del av sine ressurser på overordnet Norgesprofilering og her ta i bruk nye markedsføringsmetoder. Departementet tar videre sikte på å gjøre de årlige tilskuddene til internasjonal markedsføring av reiselivet mer forutsigbare med utgangspunkt i en treårig strategiplan utarbeidet av NTR.
Det arbeides nå med utvikling av en helhetlig nasjonal presentasjon av Norge som turistmål på Internett, en nasjonal inngangsportal for norsk reiseliv. NTR er tillagt et overordnet ansvar for å utvikle og vedlikeholde en slik portal. Utviklingen av portalen er kostnadsberegnet til ca. 20 mill. kroner. Departementet har for budsjettåret 2000 øremerket 8 mill. kroner til dette formålet. Det er en forutsetning at bedriftene selv støtter opp om og bidrar til utvikling av portalen.
En bedre koordinering og samordning av de ulike utdanningstilbudene innen reiseliv vil kreve et aktivt og målrettet engasjement fra reiselivsnæringene for å formidle framtidige kompetansebehov. I regi av Norges forskningsråd er det opprettet et nytt program for reiselivsforskning for perioden 1998-2002. Tema som prioriteres i det nye reiselivsprogrammet, er forbrukeratferd, markedsorientert produktutvikling, eierskap, struktur og lønnsomhet og samfunnsmessige og økonomiske virkninger.
Komiteen slutter seg til Regjeringens hovedmål i næringspolitikken om å legge til rette for økt verdiskapning og lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter.
For reiselivsnæringen vil komiteen fremheve kompetanseheving og bedre markedsføring som de tre viktigste satsingsområdene.
Komiteen mener det må legges større vekt på kunnskap og forskning, for å styrke bransjen i deres møte med sterk internasjonal konkurranse. Innenfor høyere utdanning er det i dag 6 høyskoler som gir undervisning i reiselivsfag. Komiteen har merket seg at en bedre koordinering og samordning av disse utdanningstilbudene fortsatt er en utfordring. Komiteen vil derfor understreke at det må utvikles et forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og reiselivsnæringene for alle typer av offentlig tilrettelegging for kompetanse. Komiteen mener reiselivsutdanning egner seg godt som fjernundervisning og desentraliserte tilbud.
Komiteen mener det er en betydelig utfordring å øke internasjonaliseringen innenfor norsk reiselivsutdanning. Det vises til at Norsk Hotellhøyskole deltar i studentutvekslingsprogram som gir norske reiselivstudenter muligheter til å studere ved internasjonalt anerkjente læresteder. Til nå har imidlertid kravet om at undervisningen må foregå på norsk gjort det vanskelig å hente inn utenlandske lærekrefter til undervisningen i Norge. Komiteen viser til at Mjøs-utvalget legger opp til større fleksibilitet på dette området og ber om at Regjeringen følger opp dette forslaget.
Komiteen er bekymret for tendensen til at stadig færre elever innenfor reiselivsfag går ut i lære i kokke- og servitørfag etter Videregående Kurs 1. Dette har bl.a. ført til at det utdannes færre fagarbeidere og at det er et skrikende behov for lærlinger i bransjen. For å motvirke dette mener komiteen at fagutdanningen bør markedsføres på et tidligere tidspunkt. Det vises i denne sammenheng bl.a. til NHOs såkalte partnerskapsprosjekt mellom skole og næringsliv der næringslivet trekkes inn i undervisningen både på grunnkurs og i grunnskolen med informasjon og muligheter for elevutplasseringer.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at økt adgang til å hente inn arbeidskraft utenfor EØS-området er et viktig virkemiddel for å skaffe næringen tilgang på kvalifisert arbeidskraft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det samtidig er behov for oppmyking av stivbeinte norske arbeidsmarkedsbestemmelser. Økt adgang til frivillig overtid og adgang til å foreta midlertidige ansettelser kan avhjelpe mangelen på arbeidskraft i hektiske perioder og gi norske reiselivsbedrifter økt fleksibilitet til bl.a. å takle sesongsvingninger.
Komiteen er kjent med at det i regi av Norges forsk-ningsråd er opprettet et program for reiselivsforsk-ning for perioden 1998-2000. Dette programmet vil utdanne 4-5 doktorstipendiater. Komiteen ser det som svært viktig å øke tilgangen på personer med høy kompetanse om reiselivsnæringene.
Komiteen la i sin innstilling om norsk landbruk og matproduksjon (Innst. S. nr. 167 (1999-2000)) vekt på at norsk matproduksjon gjennom verdiskapningsprogrammet skulle bli et nytt satsningsområde.
Med bakgrunn i dette vil komiteen understreke at reiselivsnæringa selger opplevelser, hvor maten utgjør en sentral og naturlig del av totalopplevelsen. Komiteen mener at mat og matkultur er et område med utviklingsmuligheter som bør få en sentral og naturlig plass i markedsføringen av reiselivsnæringen. Mange små og mellomstore bedrifter bruker maten og matopplevelser som et av sine konkurransefortrinn. Innenfor bygdeturismen som ofte er knyttet til landbruket, er bl.a. dette utbredt. Komiteen mener potensialet trolig er større, og økt produksjon av lokale spesialiteter og nisjeprodukter kan gi økt verdiskapning gjennom å utnytte turismens etterspørsel etter slike produkt.
Komiteen vil understreke viktigheten i å utnytte dette potensialet gjennom et samarbeid mellom reiselivsnæringen, primærprodusenter og næringsmiddelindustrien.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at flere trender vil føre til økt etterspørsel etter reiselivstjenester. Disse medlemmer er klar over at økt masseturisme kan representere en kraftig miljøbelastning og en trussel mot lokale kulturer. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at "den grønne bølge", som etterspør mer opplevelse av natur og autentisk kultur, synes å være i favør av norsk reiseliv. Tilgang til natur og kulturmiljøer vil utvikle reiselivet og bidra med lønnsom og verdiskapende virksomhet.
Disse medlemmer mener norsk reiseliv må skje innen rammen av en forsvarlig og bærekraftig forvaltning av naturmiljøet og respekt for det lokale kulturmiljøet. Dette må ligge til grunn for all offentlig innsats gjennom virkemiddelapparatet og tilrette-leggingen av reiselivstilbud. Kompetanseoppbyggingen i reiselivet må også legge vekt på kulturell kompetanse.
Komiteen vil peke på at felles merkebygging av Norge som reisemål er en forutsetning for å øke lønnsomhet og verdiskaping i reiselivsnæringene, og slutter seg til at det skal prioriteres midler til dette formålet fra det offentliges side.
Komiteen støtter Regjeringens forslag om en felles inngangsportal til Norge som turistmål på Internett. Komiteen er enig i at NTR får tillagt ansvaret for dette arbeidet.
Komiteen er videre enig i at NTR skal konsentrere seg mer mot profilering og merkebygging av norske reiselivsprodukter.
Komiteen mener at den tiltagende konkurransen og endring i behov og kjøpeadferd hos forbruker, medfører behov for å vurdere bruk av nye og mer effektive metoder, samt å konsentrere innsatsen mer om utvalgte markeder og nisjer. Komiteen slutter seg til at NTR på faglig grunnlag skal vurdere hvordan oppgavene knyttet til profilering og merkebygging bør ivaretas og hvilke markeder man bør konsentrere innsatsen mot. Komiteen forutsetter at bedriftene selv også skal bidra i profileringen framover.
Komiteen er opptatt av at profileringsinnsatsen til NTR innrettes helhetlig, og i tråd med reiselivsbedriftenes prioriteringer. Komiteen forutsetter at NTR samarbeider nært med alle deler av norsk reiseliv i hele landet for å sikre at profileringen er i samsvar med næringens ønsker. Komiteen mener også at denne markedsføringen skal bygge opp under hensynet til natur- og miljøkvaliteter.
Komiteen vil også peke på NTRs ansvar for formidling av kunnskap om preferanser, trender og markedets oppfatning av norske reiselivsprodukter tilbake til bedriftene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er enig i at formidling av kunnskaper om preferanser, trender og markedets oppfatninger av norske reiselivsprodukter tilbake til bedriftene er viktig som grunnlag for markedstilpasset produktutvikling og kvalitetsforbedring. Disse medlemmer understreker imidlertid at NTR i dag mangler kompetanse til å oppfylle denne funksjonen. Disse medlemmer legger derfor stor vekt på å utvikle et slikt kompetansemiljø enten i regi av NTR eller et annet faglig miljø.
Komiteen understreker at formålet med å satse på merkebygging er å oppnå økt turiststrøm til landet, noe som kan komme alle reiselivsbedrifter til gode. På den måten kan man bidra til å bedre inntektsgrunnlaget også i det distriktsbaserte reiselivet, som de siste årene har opplevd svikt i tilstrømning og lønnsomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at den internasjonale markedsføringen i fremtiden i større grad vil påvirke turisten direkte gjennom merkebygging og informasjon og i mindre grad påvirke turisten gjennom mellomleddene. Den internasjonale markedsføringen er ikke tilstrekkelig målrettet mot bygging av merkevare. Dårlig koordinering i næringen gir dårlig utnyttelse av investerte midler til markedsføring.
Disse medlemmer mener at det ikke bedrives tilstrekkelige profileringsframstøt, ei heller tyngre merkevarebygging av Norge som turistmål. Internasjonal markedsføring av reisemål krever imidlertid en langsiktig relasjonsbygging både mot reisebransje og forbruker. Det er hard kamp om markedsandelene i verdens største næring, og manglende satsing gjør at Norge i fremtiden vil sakke akterut i en stadig tiltagende internasjonal konkurranse.
Komiteen slutter seg til meldingens målsetninger om økt satsing på merkevarebygging. Økt fokus på produktspektre som Vinterlandet og Kyst-Norge kan gi økt oppmerksomhet om Norge som reiseland. Dette bør likevel ikke gå på bekostning av det mangfoldet som finnes innenfor reiseliv. Natur- og opplevelsesferier i innlandet og kurs og konferanseopplegg utgjør viktige deler av norsk reiseliv.
Komiteen påpeker at varierte naturopplevelser er Norges viktigste merkevare og at dette bør vektlegges i den internasjonale markedsføringen. Komiteen mener samtidig Norge som fredsnasjon med vekt på Norge som vertsland for Nobels fredspris og Norges internasjonale fredsengasjement er et spennende reiselivskonsept som bør vies betydelig oppmerksomhet i tiden fremover.
Komiteen viser videre til de mulighetene som ligger i et samspill mellom reiselivet og andre eksportnæringer. Dette er samspill som en del andre land er flinke til å utnytte. For Norges del kan profilering av ren og livskraftig natur knyttes til eksport av ren og sunn mat som fisk og enkelte jordbruksvarer.
Komiteen er samtidig skeptiske til å bygge opp et nytt byråkrati knyttet til den såkalte "franchisemodellen". Erfaringene tilsier at organisatoriske modeller staten har forsøkt å implementere i reiselivet ofte har vært feilslåtte. Komiteen har tillit til at reiselivs-bedriftene i samarbeid med NTR selv er best egnet til å finne fram til de mest hensiktsmessige måtene å organisere fellesinnsatsen på.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er bekymret for konsekvensene av at Norge står utenfor EUs reiselivssamarbeid. Innenfor EU drives det i dag et aktivt informasjonsarbeid om reisemål i medlemslandene. Dette fører til at Sverige, Finland, Skottland og Irland får stor oppmerksomhet om sine reiselivstilbud. Dette er tilbud som ofte konkurrerer på det samme markedet som norsk reiselivsnæring. Resultatet er at norske reiselivsbedrifter for ofte taper i kampen om kunder fra EU-området. Flertallet ber Regjeringen undersøke mulighetene for å markere Norge som reisemål sterkere gjennom EØS-samarbeidet. Situasjonen krever samtidig økt innsats både offentlig og privat for markedsføring av Norge i EU-området.
Komiteen viser til at det skal legges fram en egen stortingsmelding om merverdiavgift. Komiteen regner med at avgiftsvilkårene for reiselivsnæringen vil bli drøftet nærmere i denne sammenheng.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at selv om det blant bedriftene er enighet om behovet for samarbeidstiltak og samarbeidsform, viser erfaringer at tilgang til finansiering ofte er mangelfull og ustabil. Som løsning på dette finansieringsproblemet har enkelte land innført "turistskatt".
Flertallet er kjent med at finansiering av fellesgoder knyttet til reisemålsutvikling er et gjennomgående problem i næringen, og at det de siste årene har pågått forsøksarbeid flere steder i landet for å utvikle gode modeller for slik finansiering. Flertallet er også kjent med at enkelte land har innført en "turistskatt", ved at en mindre avgift på omsetningen tilbakeføres til fellesarbeid for bedriftene. Flertallet vil i den forbindelse vise til at et lignende system allerede finnes også i Norge innenfor fiskerinæringen, og at dette har vært et svært vellykket tiltak i denne næringen.
Flertallet vil på denne bakgrunn understreke behovet for å finne fram til modeller som gir slagkraftig finansiering av fellesgoder, og ber Regjeringen raskt å bidra til å vurdere og videreutvikle en ordning med "turistskatt" dersom reiselivsnæringene samlet tar et slikt initiativ.
Flertallet har merket seg at reiselivsnæringen i Nord-Norge har vist initiativ for å prøve ut en regional skatt. Flertallet ber Nærings- og handelsdepartementet bidra til å utrede dette nærmere. Flertallet vil understreke at en forutsetning for dette er at ordningen er selvfinansierende og forvaltes av næringen selv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at stortingsmeldingen om merverdiavgift må slå fast at innføring av merverdiavgift på reiselivstjenester er et uegnet virkemiddel dersom man ønsker at denne næringen skal være et stort satsningsområde i årene som kommer. En eventuell momsreform vil kunne representere en alvorlig økonomisk belastning for svært mange reiselivsbedrifter.
Disse medlemmer er av den oppfatning at særlig bedrifter i distriktene og grisgrendte strøk vil rammes hardere enn de lønnsomme bedriftene i sentrale strøk.
Disse medlemmer mener at med 130 000 årsverk og en betydelig andel av BNP er reiselivet en viktig bidragsyter i finansieringen av velferdsstaten. Disse medlemmer mener at Regjeringen ikke beskriver det politiske handlingsrommet for en slik viktig næring. Meldingen bærer preg av at man ikke helt ut tar næringen på alvor, og derfor ikke evner å formulere en politikk av de utfordringer næringen har og kan komme til å stå overfor fremover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener en hovedårsak til den lave inntjeningen i næringen de siste årene er dårlige norske rammebetingelser og konkurransevilkår. Reiselivsnæringen i Norge har hatt markert lavere vekst enn ellers i Europa. Det samlede skatte- og avgiftsnivået er høyt i Norge og rammer reiselivsnæringen særlig hardt. Høye drivstoffavgifter svekker norske transportselskapers konkurransekraft og truer med å undergrave kundegrunnlaget for viktige deler av norsk reiselivsnæring. En reduksjon i dieselavgiften på 20 øre per liter er bare første skritt i en nødvendig tilnærming i avgiftsnivået mellom Norge og andre nordiske land. Disse medlemmer peker videre på at norske flyavgifter er de høyeste i Europa. Mens avgiftenes andel av billettprisen utgjør mellom 15 og 20 pst. i andre europeiske land er den gjennomsnittlige andelen i Norge ca. 30 pst. Siden en økende del av persontransporten og adkomsten til norske reisemål skjer med fly får de høye norske avgiftene store konsekvenser for norsk reiselivs konkurransekraft.
Disse medlemmer er kjent med at spørsmålet om merverdiavgift på tjenester skal vurderes i forbindelse med den varslede gjennomgangen av merverdiavgiftssystemet i statsbudsjettet for 2001. Disse medlemmer advarer kraftig mot å ilegge merverdiavgift på overnattingstjenester og persontransport. Merverdiavgift på disse tjenestene vil føre til en betydelig svekkelse av reiselivsnæringens konkurransekraft. Samme med det fra før høye norske kostnadsnivået kan resultatet mange steder bli nedleggelse av virksomheten.
Disse medlemmer advarer mot forslaget om å innføre en egen turistskatt. All erfaring tilsier at denne typen særskatter kommer i tillegg til eksisterende skatter og avgifter. Innføring av turistskatt vil derfor påføre næringen et varig høyere skatte- og avgiftsnivå. Frivillig samarbeid mellom ulike aktører i næringen, kombinert med en omlegging av offentlige virkemidler i retning av flere fellestiltak av næringen er en bedre løsning. Disse medlemmer mener offentlig innsats må konsentrere seg om å forbedre "reiselivets infrastruktur" som felles markedsføring, turistinformasjon, merking av turiststeder, severdigheter, veier og stier. Samtidig er det viktig at myndighetene bl.a. gjennom skatte- og avgiftsregler legger forholdene til rette for bevaring og utnyttelse av kulturminner. Aktiv bruk av kulturminnene er avgjørende i presentasjonen av norsk identitet, kultur og historie og gjør det mulig for reiselivet å gi et bredt tilbud.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil understreke betydningen av at reiselivsbedriftene utnytter informasjonsteknologiens muligheter. Ved bruk av IKT vil mange av ulempene ved å være liten bedrift bli kompensert. Det er spesielt på infrastruktursiden at myndighetene kan bidra til å fremme effektiv bruk av ny teknologi. Flertallet mener utbygging av bredbåndsnett i hele Norge er en grunnleggende forutsetning i IKT-politikken.
Flertallet viser til at Regjeringen legger opp til en helhetlig drøfting av samferdsels- og transportpolitikken i en egen melding om Nasjonal Transportplan. Uten å gå inn i denne drøftingen, ønsker flertallet å peke på turistenes og reiselivsnæringens behov for et forutsigbart samferdselstilbud.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er av den oppfatning at sentrale myndigheter sammen med lokale myndigheter bør bistå med utvikling av reiselivsmessig infrastruktur på en planmessig måte. Lokale kraftsentra for strategisk planlegging og ledelse av destinasjoner er med å utvikle markedsorienterte reisemål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det offentlige har et overordnet ansvar for å sikre reiselivsnæringen gode kommunikasjoner. Manglende veisatsing fører til dårlig fremkommelighet og unødig lange og dyre reiseveier. Disse medlemmer har merket seg at det i meldingen vises til at samferdselsløsningene skal behandles i forbindelse med Nasjonal Transportplan til høsten. Disse medlemmer mener det burde vært rom for en mer utførlig drøfting av den betydning gode samferdselsløsninger har for reiselivet, og at det allerede i reiselivsmeldingen burde vært formulert klare målsetninger på dette området. Disse medlemmer viser til at de gjentatte ganger har foreslått betydelige midler til økte vei-investeringer. Ekspressbussene er viktige forbindelseslinjer for norsk reiseliv. Disse medlemmer konstaterer imidlertid at stortingsflertallet insisterer på å opprettholde konsesjonsregler som gjør det vanskelig å etablere nye ekspressbussruter. Disse medlemmer vil innføre full etableringsfrihet på dette området, noe som vil være av stor betydning for reiselivet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) må ha en viktig funksjon når det gjelder å stimulere til utvikling av lønnsomme bedrifter i norsk næringsliv.
Flertallet har merket seg at det i enkelte høringsuttalelser blir hevdet at SND ikke i tilstrekkelig grad er villig til å bidra til å ta den risiko som svært ofte følger med en satsing innen reiselivet. Dette gjelder i særlig grad i distrikter der bedriftene møter store svingninger i besøket gjennom året. Flertallet er enig med Regjeringen i at det må stilles samme krav til lønnsomhet og for bruk av offentlige midler til reiseliv som for andre næringer, men vil likevel be om at risikospørsmålet knyttet til reiselivssektoren blir vurdert spesielt ved den forestående evalueringen av SND.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre peker på at selv om opprettelsen av regionale SND-kontorer har ført til større nærhet til brukerne, har desentraliseringen av virkemiddelapparatet også medført at den faglige kompetansen innenfor reiseliv er spredt relativt tynt utover hele landet. Resultatet er at det finnes få sterke faglige miljøer. Disse medlemmer mener derfor det er en sentral utfordring å styrke den faglige kompetansen i virkemiddelapparatet, særlig innenfor IKT- og miljøspørsmål.