3. Reiselivsmarkedet og etterspørselen etter reiselivsprodukter
Utviklingen i det internasjonale reiselivsmarkedet og etterspørselen etter reiselivsprodukter i Norge er grunnlaget for utviklingen i de norske reiselivsnæringene. Vekst i verdensøkonomien har ført til økt kjøpekraft og velstand. Den økte velstanden fører også til en større relativ vekst i etterspørselen etter reiselivsprodukter enn mange andre varer og tjenester.
Fortsatt ferierer de fleste nordmenn i Norge. Tendensen på 1990-tallet har imidlertid vært at stadig flere nordmenn som ferierer, gjør dette i utlandet. Ifølge TØI-rapporten "Gjestestatistikk 1998" var det 5,1 millioner utenlandske besøkende i Norge i 1998. Det er naturen og de naturbaserte opplevelsene som er de store trekkplastrene for utenlandsreisende i Norge. Mange synes imidlertid at Norge er et for dyrt feriemål, andre oppgir at det ikke er noen spesiell årsak til at man ikke reiser til Norge. Dette kan tyde på at Norge ikke har oppnådd den nødvendige oppmerksomhet som feriemål, og kan indikere behov for mer effektiv markedsføringsinnsats.
Reiselivsmarkedet internasjonalt og i Norge er i endring. Forbrukernes reisevaner, endringer i reiseatferd og de globale drivkreftene påvirker denne utviklingen. Andre årsaker er endringer i kjønnsrolle- og familiemønsteret, verdier og livsstil. Dette er endringer i markedet som norske reiselivsnæringer må møte på en offensiv måte. Utviklingstrekk som flere og kortere ferier, byferier og ønsket om mange tilbud på ett sted, representere en betydelig utfordring for de norske reiselivsnæringene. For å kunne konkurrere på dette markedet internasjonalt, er det nødvendig å utvikle flere sterke reisemål i Norge med et mangfoldig tilbud til de reisende. Utfordringen er spesielt stor for reiselivsnæringene i distriktene.
Veksten i internasjonal turisme henger sammen med økt globalisering og vekst i verdensøkonomien. Etterspørselen etter norske reiselivsprodukter er avhengig av den internasjonale utviklingen i økonomien, men også av utviklingen i markedet for ferie- og fritidsreiser og markedet for forretnings- og tjenestereiser.
I 1998 var det 5,1 millioner utenlandske besøkende i Norge. Komiteen mener reisende fra utlandet vil være en viktig målgruppe for fortsatt vekst i næringen. Komiteen merker seg at reiselivsnæringen står overfor en sterk og økende konkurranse i det internasjonale markedet, spesielt i ferie- og fritidsmarkedet. 70 pst. av nordmenn som drar på ferie, ferierer imidlertid i Norge. En stor andel av dette er ferie knyttet til fritidsboliger. Komiteen mener nordmenn fremdeles er det viktigste markedet for norsk reiseliv. Komiteen har imidlertid registrert at stadig flere nordmenn ferierer i utlandet. Komiteen mener det må være et mål å få flere nordmenn til å besøke kultur- og naturattraksjoner i Norge.
Mange utlendinger reiser til Norge for å oppleve natur og miljø. Komiteen mener at evne til å ta vare på og bygge videre på de miljøkvaliteter som ligger i våre natur- og kulturminneressurser, er vesentlig for reiselivsnæringens utvikling fremover. Komiteen har registrert at markedet forventer stadig bedre og mer miljøtilpassede produkter. Komiteen mener god miljøtilpasning er avgjørende for en lønnsom utvikling av et bærekraftig norsk reiseliv.
Komiteen er kjent med at det flere steder er etablert et øst-/vestsamarbeid innen reiseliv og kultur mellom regioner i Norge, Sverige og Finland. Komiteen ser positivt på slike samarbeidstiltak og mener det finnes muligheter for utvikling av nye og videreutvikling av de allerede etablerte.
Komiteen har merket seg at Regjeringen mener at en sterkere og mer konsentrert innsats for tilrettelegging og utvikling av de enkelte reisemål er nødvendig for å møte den internasjonale konkurransen. Komiteen deler denne oppfatningen, men forutsetter at dette ikke blir til hinder for å utvikle bedrifter over hele landet som har potensial for å bli lønnsomme og stabile.
Komiteen vil i den forbindelse peke på viktigheten av kunnskap om utvikling og trender i dette markedet. Komiteen konstaterer at behovet for kompetanse på dette området i dag er stort. For å kunne lage gode tilbud til kunden er det avgjørende å vite hva kunden vil ha. Komiteen vil peke på kunnskap om markedet som en viktig suksessfaktor. Det er behov for et samarbeid mellom næringen og det offentlige når det gjelder forskning og kunnskap på dette området. God kunnskap og bedre forståelse er helt avgjørende for at Norge skal kunne møte den internasjonale konkurransen.
Komiteen mener det er viktig å styrke markedsføringen både internasjonalt og i Norge. Komiteen ser ikke noe motsetningsforhold mellom det å satse på det norske og det internasjonale markedet. Etter som nordmenn og utlendinger har fått mer sammenfallende ferievaner er det i økende grad de samme produktene som etterspørres. For å møte konkurransen fra andre ferieland kan det derfor være behov for en koordinering av markedsføringsarbeidet overfor det norske markedet. Så lenge markedsføringen svarer seg i form av økt omsetning er det derfor ikke snakk om noe enten eller, men et både og.
Komiteen er opptatt av de utfordringer som ligger i produktutvikling overfor funksjonshemmede kunder.
Komiteen viser til at tilgjengelighet til produkter og reisemål er viktig for å dekke funksjonshemmedes behov. Hvis norsk reiselivsbransje lykkes med å komme i fremste rekke når det gjelder tilgjengelighet, vil internett og Norgesportalen gi gode muligheter for å bruke tilgjengelighet som et aktivt lokkemiddel i forhold til store kundegrupper utenlands. Komiteen mener næringen er tjent med å tenke utover gjennomsnittskunden. Komiteen er videre opptatt av utfordringen som ligger i tilpasning på tvers av landegrensene der de funksjonshemmedes behov ivaretas.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det bør vurderes å innføre skattemessige avskrivningsordninger for investeringer som legger forholdene til rette for funksjonshemmede.