I meldingens kapittel 14 beskrives særlig samfunnsutviklingen i Longyearbyen. Normaliseringen av forholdene har gjort det naturlig at den stedlige befolkningen selv tar et større ansvar for den videre samfunnsutviklingen enn tidligere. Dette ligger til grunn for utviklingen av et mer demokratisk styresett i Longyearbyen.

Med utgangspunkt i de utredningene som foreligger, ble det nyvalgte Svalbardrådet våren 1998 bedt om å uttale seg om hvordan man ønsket at lokaldemokratiet skal utvikles. Svalbardrådet traff 18. mai 1998 et enstemmig vedtak om at rådets målsetning i demokratisaken er at rådet i løpet av overskuelig fremtid skal få avgjørende innflytelse i saker som naturlig faller inn under et lokaldemokratisk styresett. Samtidig traff Svalbardrådet et vedtak med to tredjedels flertall der man sluttet seg til et forslag som innebærer en prosessmodell med gradvis utvikling av lokaldemokrati.

Regjeringen har som mål å sikre et livskraftig norsk samfunn av høy kvalitet på Svalbard. Dette betyr blant annet at lokalsamfunnet bør ha en sosial og økonomisk struktur som gjør det motstandsdyktig mot sterke svingninger i folketallet. Longyearbyen har i dag et folketall på drøyt 1 300 personer. Næringsvirksomheten er variert og tjenestetilbudet godt utbygd.

Regjeringen ønsker ikke at folketallet i Longyearbyen skal øke utover dagens nivå.

Regjeringen mener at et lokalsamfunn godt tilpasset familier er den beste måten å sikre en positiv samfunnsutvikling på. Tilbud og tiltak som gjør det attraktivt for familier å etablere seg og bo i Longyearbyen vil derfor bli prioritert.

Regjeringen vil likevel ikke legge til rette for at Longyearbyen skal bli et livsløpssamfunn. I dag er etterspørselen etter helse- og sosialtjenester for eldre og kronisk syke liten, mens kostnadene ved å bygge ut slike tjenester vil være uforholdsmessig høye. Innbyggernes tilknytning til hjemkommunen på fastlandet må derfor opprettholdes. Regjeringen legger til grunn at ansvaret for helse- og sosialtjenester utover det man har i Longyearbyen i dag, fremdeles vil være fastlandskommunenes.

Regjeringen går inn for at det innføres lokaldemokrati i Longyearbyen. Et lokaldemokrati i Longyearbyen må baseres på de grunnverdier og de overordnede nasjonale rammer som også gjelder for det kommunale selvstyre på fastlandet.

Selv om Svalbardtraktaten ikke legger folkerettslige bindinger på valg av lokal styringsform, gjør det seg særlige forhold gjeldende på Svalbard. Man må ta hensyn til de utenrikspolitiske forhold og statens særlige behov for kontroll med utviklingen på øygruppen.

Dagens folkevalgte organ, Svalbardrådet, vil skifte navn til Longyearbyen lokalstyre.

De oppgaver som Longyearbyen lokalstyre vil få ansvaret for, vil i hovedsak omfatte oppgaver som på fastlandet er kommunale.

Regjeringen legger opp til at Longyearbyen lokalstyre så raskt det er praktisk mulig skal overta som eier av statsaksjeselskapet Svalbard Samfunnsdrift AS. Longyearbyen lokalstyre vil da få ansvaret for selskapets budsjett, økonomi og ansatte, samt de tjenester selskapet yter.

I tillegg er det aktuelt å overføre barneverns- og helserådsmyndighet, sammen med eventuelle andre "kommunale" oppgaver fra Sysselmannen på Svalbard. Det samme gjelder ansvaret for skolen og kirken. Regjeringen ser det ikke som hensiktsmessig å endre organiseringen av helsetjenesten på Svalbard ved å skille ut primærhelsetjenesten i Longyearbyen.

Regjeringen legger opp til at Sysselmannen på Svalbard i hovedsak får samme tilsynsfunksjon som fylkesmannen har overfor kommunene på fastlandet.

Overføring av ansvaret for Svalbard Samfunnsdrift til Longyearbyen lokalstyre vil som nevnt involvere selskapets ansatte. Regjeringen legger vekt på at regelverket rundt en slik omstillingsprosess følges.

De geografiske grensene for Longyearbyen lokalstyres myndighet bør begrenses til Longyearbyen arealplanområde. Regjeringen vil opprettholde en valgperiode for Longyearbyen lokalstyre på to år.

Etter Regjeringens oppfatning bør det innføres forliksråd for Svalbard. Den økende "normalisering" av samfunnet på Svalbard har også medført at man har fått et økt antall utestående krav. Men forliksrådet vil være et lokalt tilbud om mekling i tvister mellom beboerne på Svalbard. Opprettelsen av et forliksråd vil innebære en økt demokratisering av samfunnet ved at man får mulighet til å behandle sivile rettstvister på Svalbard. Forliksrådet bør omfatte hele Svalbard.

Etter Regjeringens oppfatning bør forliksrådsmedlemmene velges av det fremtidige Longyearbyen lokalstyre.

Regjeringen foreslår en ordning der Longyearbyen lokalstyre velger et utvalg av meddommere og skjønnsmenn på samme måte som på fastlandet.

Etter Regjeringens oppfatning bør Svalbard omfattes av konfliktrådsordningen. Det antas at det i likhet med på fastlandet er behov for et forum som kan løse konflikter utenfor det formelle rettsapparatet. Særlig gjelder dette konflikter der barn og ungdom er innblandet.