Komiteen viser til at Europarådets femtiårsjubileum også i Norge ble markert gjennom en rekke arrangementer. En hovedmålsetting med disse var å skape økt oppmerksomhet rundt rådets kjerneoppgaver: menneskerettigheter, demokratisk stabilitet, rettsstatens prinsipper, kultur og utdannelse og sosial samhørighet.

Komiteen viser til at Europarådet, som ved opprettelsen i 1949 omfattet 10 stater, i dag har 41 medlemsland. Særlig har antallet nye land vokst sterkt etter Berlinmurens fall. Statene i Sentral- og Øst-Europa har søkt medlemskap som ledd i sin demokratiske utvikling, mange som første steg mot et nærmere europeisk samarbeid. Komiteen vil understreke at dette skaper en viktig utfordring for Europarådet. Dels må Europarådets demokratiske normer ivaretas og opprettholdes. Samtidig er det et sterkt ønske å trekke nye land med for å støtte og påvirke deres demokratiske utvikling. Komiteen vil i denne sammenheng understreke viktigheten av Europarådets, medlemslands og andre organisasjoners bistand til demokratibygging i de nye medlemsstatene. Samtidig er overvåkningen av at medlemslandene respekterer de forpliktelsene de har påtatt seg ved medlemskapet blitt stadig viktigere. Komiteen er derfor tilfreds med at Regjeringen vil arbeide for å styrke Europarådets ulike kontrollmekanismer.

Europarådet er aktivt engasjert i arbeidet med å stabilisere de politiske forholdene på Balkan innenfor sine prioriterte områder. I dette arbeidet samarbeider Rådet også med andre organisasjoner som EU og OSSE, og bidrar bl.a. til Stabilitetspakten for Sørøst-Europa. Komiteen vil støtte dette samarbeidet, og viser særlig til at Regjeringen har satt mye inn på å styrke koordineringen mellom OSSE og Europarådet. Komiteen er enig i at det legges vekt på at samarbeidet mellom de to organisasjonene bør være saksorientert, ta hensyn til deres respektive fortrinn og unngå unødig dobbeltarbeid. Komiteen mener at det rent allment må legges vekt på de ulike organisasjoners særlige forutsetninger for å gjøre det europeiske demokrati- og menneskerettighetsarbeidet optimalt. Komiteen har i denne sammenheng merket seg den bekymring som eksisterer i Europarådet for Den europeiske menneskerettighetskonvensjon i forhold til EUs planer om å utarbeide et charter for borgernes grunnleggende rettigheter.

Komiteen viser til at den nye menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg hadde sitt første hele virksomhetsår i 1999. Samtidig er stillingen som kommissær for menneskerettigheter opprettet. Komiteen ser dette som en viktig styrking av menneskerettighetsarbeidet i Europa. Imidlertid er det i domstolen et etterslep av ubehandlede saker, samtidig som de mange nye medlemsland vil øke antallet saker ytterligere. Dette vil etter hvert kunne svekke domstolens anseelse, ikke minst i de nye medlemsland. Komiteen er derfor tilfreds med at det fra norsk side er pekt på behovet for å gi domstolen tilstrekkelige ressurser til å bedre denne situasjonen. Komiteen vil vise til den positive utvikling Europarådet nå er inne i med sikte på å avskaffe dødsstraffen i alle medlemsland, og sier seg tilfreds med at Regjeringen vil videreføre arbeidet med endelig avskaffelse av dødsstraffen i de aktuelle landene, både i multilateral og bilateral sammenheng.