Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Grethe Fossli, Gunnar Halvorsen, Tore Nordseth og Anne Helen Rui, fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J. Røsjorde og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Lars Rise og Anne Brit Stråtveit, fra Høyre, Gunn Marit Helgesen og fra Senterpartiet, Gudmund Restad, har merket seg at den fremforhandlede kontrakt med Bazán legger til grunn en kontraktspris i euro, men med utbetalinger i euro, USD og NOK.

Komiteen har videre merket seg at prosjektet i fjor la til grunn en USD-kurs på 7,23 NOK og en eurokurs på 8,31 NOK. Komiteen har i møte med statsråden mottatt informasjon om bakgrunnen for kursgrunnlaget.

Komiteen legger til grunn at valutakurven skal fange opp kursutviklingen gjennom perioden, med den risiko det kan innebære. Komiteen har merket seg at dagens dollarkurs målt mot NOK er betydelig høyere enn departementets anslag, men at det gjennom anskaffelsesperioden vil kunne forekomme betydelige svingninger i de valgte valutaer i kurven. Komiteen er derfor enig i at det kan være hensiktsmessig å øke prosjektets ramme slik departementet foreslår med 690 mill. kroner.

Komiteen har merket seg den praksis departementet legger opp til når det gjelder betalingsvilkår. Komiteen vil imidlertid påpeke at en slik fremgangsmåte innebærer rentekostnader. Komiteen har også merket seg at det er identifisert innsparinger i hovedkontrakten som delvis dekker opp beløpet og har for øvrig ingen merknader.

Komiteen har merket seg at kostnadene knyttet til prosjektgjennomføring er økt fra 431 mill. kroner til 519 mill. kroner. Komiteen har også registrert at kostnader knyttet til drift av selve prosjektet er tatt inn i prosjektrammen. Komiteen vil påpeke at dette ikke er å anse som investeringsutgifter i prosjektet, men innebærer at midler flyttes fra den ordinære driftsrammen til fregattprosjektet.

Komiteen vil peke på at en slik fremgangsmåte ikke er vanlig for forsvarsanskaffelser og at en slik disposisjon kan få som effekt at fregattprosjektets totale ramme får en betydelig økning.

Komiteen er allikevel enig i at de totale kostnader for Forsvaret med prosjektet på denne måten synliggjøres. Komiteen vil på denne bakgrunn støtte departementets forslag å øke prosjektrammen for dette formål med 519 mill. kroner.

Komiteen viser til en rekke andre pågående prosjekter og ber departementet vurdere i hvilken grad en slik postering virker hensiktsmessig også i forhold til disse.

Komiteen har merket seg at drift av nye fregatter vil øke i forhold til kostnadene ved å drifte dagens fregatter og at et varig merbehov vil ligge på ca. 460 mill. kroner årlig.

Komiteen har merket seg at det basert på samme antall seilingsdøgn utgjør ca. en dobling av driftsutgiftene pr. fartøy fra dagens klasse til ny fregattklasse. Komiteen har merket seg at det i dette er innkalkulert drift av helikoptre, noe som ikke finnes på dagens fregatter.

Komiteen har merket seg at det arbeides med ulike tiltak for å spare driftsmidler både innenfor Sjøforsvarets budsjetter og innenfor Forsvarets totale budsjetter for å møte de antatt økte driftskostnader. Komiteen vil peke på at innsparinger på lavere prioriterte områder vil kunne gi den nødvendige dekning for fremtidig drift alene eller sammen med eventuelle utvidelser av den totale budsjettrammen. Komiteen tar ikke her stilling til enkelte innsparingsprosjekter men har merket seg at forsvarssjefen arbeider med programmer som ARGUS og FS2000.

Komiteen har merket seg den garantiordning som departementet har fremforhandlet og forutsetter at de kontraktuelle sider ved disse sikrer en gjennomførings- og tilbakebetalingsgaranti slik den er beskrevet i proposisjonen.

Komiteen har merket seg SEPIs rolle som garantist og den spanske stats rolle i relasjon til SEPI gjennom garantien begrenset oppad til ca. 10 mrd. kroner.

Komiteen har anmodet Forsvarsdepartementet om en vurdering av hvorvidt eierskapsendringer i Bazan eller omstrukturering av SEPI vil kunne få konsekvenser for garantiordningen. Komiteen finner departementets svar tilfredsstillende, i det garantistens situasjon blir ansett som meget betryggende.

Komiteen legger til grunn at fartøyene ved avsluttede test- og verifikasjonsprogrammer fullt ut tilfredsstiller de tekniske og funksjonelle krav prosjektet fastsetter. Komiteen har merket seg at ansvaret for dette er lagt til hovedleverandør, og er enig i en slik kontraktsform.

Komiteen har videre merket seg at det valgte radar- og våpenkontrollsystemet fra Lockheed Martin gir ytelser som ligger godt over de krav som i utgangspunktet var stilt til fregattenes selvforsvarsevne.

Komiteen har merket seg at den vedtatte ramme ikke gir rom for endringer i teknologi i løpet av prosjektgjennomføringsperioden. Komiteen vil derfor sterkt understreke behovet for at de nye fregatter bygges slik at det i løpet av perioden ikke foretas spesifikasjonsendringer som vil kunne føre til merkostnader og gi adgang til økte prosjektkostnader. Komiteen vil med dette understreke at teknologisk og økonomisk risiko i hovedsak dermed er knyttet til første fartøy i serien.

Komiteen legger til grunn at gjenkjøpsavtaler skal gjennomføres tilsvarende 100 pst. av kontraktsverdien. Komiteen har merket seg at det er forhandlet frem en gjenkjøpsavtale som sikrer betydelige oppdrag for norsk industri både direkte relatert til fregattene og til andre prosjekter og produkter. Komiteen har videre merket seg at det er inngått avtaler mellom Bazán og deres underleverandører som sikrer langsiktig samarbeid, og som gir norske bedrifter anledning til å være strategiske leverandører av delsystemer, komponenter og annet utstyr. Komiteen har videre merket seg at Bazan har forpliktet seg i forhold til små og mellomstore bedrifter innenfor en gjenkjøpsramme på 1000 mill. kroner, og at dette særlig gjelder områder innenfor materialteknologi, maritim teknologi, informasjons-, kommunikasjons- og medisinsk teknologi.

Komiteen viser til at gjenkjøpsavtaler er en forutsetning for kontraktsinngåelse. Komiteen forutsetter at tilfredsstillende avtale mellom norske aktørerer og Bazán foreligger før Regjeringen bemyndiger Forsvaret til å inngå hovedkontrakt med Bazán.

Komiteen har merket seg at spanske myndigheter i tillegg til og som en del av gjenkjøpet har bekreftet at de vil anskaffe det norskutviklede luftvernsystemet NASAMS fra Kongsberg Defence and Aerospace (KDA), samt at Bazán selv har erklært vilje til å forskuttere spansk myndighetskjøp av sjømålsraketten Penguin.

Komiteen forutsetter i likhet med departementet at juridisk bindende avtaler knyttet til de to ovennevnte prosjekter foreligger før endelig kontrakt inngås med Bazán. Komiteen har også merket seg at gjenkjøpsavtalen inneholder strenge bøteklausuler dersom avtalen ikke oppfylles. Komiteen forutsetter at departementet legger opp til kontrollordninger som sikrer oppfølging og måloppnåelse for gjenkjøpsavtaler.

Komiteen har merket seg at departementet gjennom proposisjonen har pekt på at det i lys av overskridelsene på en rekke områder innen statlig sektor har blitt gjennomført risikoanalyse for fregattprosjektet.

Komiteen har fra forsvarsminister Godal mottatt rapportene fra to uavhengige konsulentselskaper (Holte-prosjekt og Det Norske Veritas) med gjennomførte usikkerhetsanalyser av fregattprosjektet, og komiteen finner det viktig at det legges frem risikovurderinger knyttet til et så stort prosjekt som løper over svært lang tid.

Komiteen har merket seg at de to analysene har forskjellig utgangspunkt og at konklusjonene er forskjellige. Komiteen har videre merket seg at Holte-prosjekt i et supplement har kommet med nye vurderinger basert på at enkelte forutsetninger ble endret etter at hovedrapporten ble ferdigstilt. Komiteen vil peke på at det innenfor den allerede vedtatte rammen er innebygget en buffer for å møte usikkerhet, men er enig i at denne usikkerhetsavsetningen økes i tråd med proposisjonen.

Komiteen er tilfreds med at departementet ved ikke å godta eventuelle nye brukerkrav i prosjektgjennomføringsperioden eliminerer et viktig usikkerhets-element.

Komiteen har videre merket seg at flere av de øvrige forslagene i usikkerhetsanalysene allerede er eller vil bli innfaset i den videre prosjektprosessen. Komiteen er tilfreds med at departementet og forsvarssjefen vil vektlegge disse forholdene i den videre prosessen gjennom løpende kvalitetsrevisjon og iverksettelse av risikoreduserende tiltak. Komiteen er ellers enig i at man har forutsatt en "fastfrysing" av dagens teknologiske nivå for å kunne realisere fregattprosjektet innenfor den vedtatte økonomiske rammen.

Komiteen er kjent med at Blohm+Voss også har levert et godt tilbud innenfor prosjektrammen basert på tre hovedprinsipper: fastpris for en størst mulig del av anskaffelsen, at leverandøren påtar seg ansvaret for fartøyenes samlede ytelser og at leveransen er sikret gjennom tilfredsstillende garantier. Komiteen har videre merket seg at departementet har fulgt de prosedyrer for anbudsbehandling som Stortinget tidligere har sluttet seg til, ved at departementet startet opp forhandlinger med den kandidat som var ansett å ha gitt det beste anbudet, ref. Innst. S. nr. 207 (1998-99), jf. St.prp nr. 65 (1998-99).

Komiteen er også kjent med tilbudet fra Fleischer & Co som kom inn etter anbudsfristen og viser i den forbindelse til at komiteen ba departementet gi en vurdering av dette. Det vises til vedlagte svarbrev fra statsråden.

Komiteen viser til at det i prosjektrammen inngår 400 mill. kroner til bygg- og anleggsinvesteringer. Komiteen vil ikke ta stilling til eventuell bruk av midler til slike formål, og ber departementet komme tilbake til Stortinget om slike investeringer skulle bli aktuelle.

Komiteen peker på at relaterte prosjekter til selve fregattprosjektet er anskaffelse av nye sjømålsmissiler og helikoptre, og at anskaffelse av disse er nødvendige for at fregattene skal fremstå som fullt operative. Komiteen har merket seg at det oppdaterte anslag for NSM er endret til 0,8 mrd. kroner, mens oppdaterte anslag for helikoptre til fregattene er satt til 1,5 mrd. kroner, noe som bringer de totale kostnader opp mot 17,3 mrd. kroner. Komiteen forutsetter at disse prosjekter fullføres parallelt med hovedprosjektet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, anbefaler at det inngås kontrakt med den spanske leverandøren Empresa Nacional Bazán i henhold til de forutsetninger som er lagt til grunn i proposisjonen og i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går inn for å utsette avgjørelsen om anskaffelse av nye fregatter til etter at Stortinget har behandlet Langtidsmeldingen for Forsvaret våren 2001. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Endelig vedtak i fregattsaken utsettes til etter Stortingets behandling av Langtidsmeldingen for Forsvaret våren 2001.»

Dette medlem mener at man først bør ta stilling til den framtidige strukturen i Forsvaret og deretter beslutte hvilke investeringer som skal foretas. Dette medlem viser til at det skjer store omstruktureringer av Forsvaret i de fleste europeiske land. Dette vil også måtte skje i Norge for å tilpasse vårt forsvar til nytt trusselbilde, den teknologiske utviklingen og realistiske økonomiske rammer.

Dette medlem viser til at norsk økonomi er meget solid. Som følge av bl.a. økte oljeinntekter ligger det til rette for store budsjettoverskudd i de nærmeste årene. Bare i inneværende år blir det trolig avsatt over 130 mrd. kroner i petroleumsfondet. Det er likevel sterke begrensninger i hvor store bevilgninger det vil være plass for innenfor forsvarlige budsjetter i kommende år. Kapasitetsutnyttelse i norsk økonomi er stor. Arbeidsledigheten er lav, og det er mangel på kvalifisert arbeidskraft innen flere sektorer. En betydelig vekst i bevilgningene til offentlig sektor uten en samtidig inndragning av kjøpekraft fra privat sektor vil føre til økt press og kanskje overoppheting av norsk økonomi. Man vil risikere å komme i utakt med våre konkurrentland i lønns- og kostnadsvekst, og dette vil kunne medføre betydelig renteøkning, tap av konkurranseevne og på noe sikt økt arbeidsledighet.

Dette medlem viser til at det er i en slik sammenheng utsiktene til økte bevilgninger til bl.a. Forsvaret må sees. Dette medlem antar at bevilgningene til høyt prioriterte områder som bl.a. helse, omsorg, forskning og utdanning vil måtte øke i årene framover. Ikke minst vil ytelsene fra Folketrygden, bl.a. som følge av den såkalte eldrebølgen, kreve betydelig økte bevilgninger i de kommende år. Dette medlemviser til at forsvarsbevilgningene reduseres i mange europeiske land. Dette medlem viser videre til at Stortinget har forutsatt at det til fregattprosjektet skal bevilges 1 mrd. kroner ekstra hvert år i seks år og at bevilgningene til internasjonale operasjoner skal skje utenom forsvarsrammen. Dette medlem antar derfor at det neppe vil være realistisk å legge til grunn en vesentlig reell økning i de årlige bevilgningene til Forsvaret som i dag er på om lag 25 mrd. kroner. Dermed er det åpenbart at det vil bli behov for store omstillinger i Forsvaret. Dette blir en meget krevende prosess.

Dette medlem mener at det må være et mål å få et best mulig forsvar ut av de midler som er til rådighet. Dette medlem viser til at det har vist seg vanskelig å foreta nødvendige driftsinnsparinger og at tidligere vedtatte innsparingstiltak på driftssiden bare i begrenset grad er blitt gjennomført.

Dette medlem viser til at det for tiden er viktige utredningsarbeider på gang. Disse vil være nyttige bidrag for å trekke opp retningslinjene for vårt framtidige forsvar. I løpet av inneværende år vil bl.a. Forsvarsstudie 2000, FFIs Forsvarsanalyse, rapporten fra Forsvarspolitisk utvalg og Sårbarhetsutvalgets innstilling foreligge. I vårsesjonen 2001 vil den neste Langtidsmeldingen for Forsvaret bli framlagt av Regjeringen og behandlet av Stortinget.

Dette medlem mener at det i denne situasjonen og på det nåværende tidspunkt vil være forhastet og uforsvarlig å ta en endelig beslutning om store investeringer. Dette medlem viser til at forsvarsministeren nylig har gått inn for å utsette anskaffelse av nye kampfly og MTBer som Stortinget tidligere har besluttet skal anskaffes. Dette medlem viser også til at det har vært foretatt en del investeringer i Forsvaret som det i ettertid må kunne stilles store spørsmålstegn ved hensiktsmessigheten av.

Dette medlem ønsker derfor å vente, til etter at Stortinget har behandlet Langtidsmeldingen for Forsvaret, med å fatte beslutninger om store investeringsprosjekter. Det gjelder så vel fregatter som kampfly og også MTBer, transportfly, pansrede kjøretøyer eller andre store investeringer som skytefelt m.v.. Først om ett års tid vil man ha oversikt over hvilke investeringer det vil være mulig og hensiktsmessig å foreta og hvilke konsekvenser investeringene vil ha for strukturene i Forsvaret.

Dette medlem innser at en utsettelse med beslutningen om fregattkjøp kanskje kan virke uheldig i forhold til vår internasjonale anseelse. Imidlertid må det kunne oppnås forståelse for at hensynet til å sikre Norge et best mulig forsvar innenfor rammen av sannsynlige budsjettrammer i framtiden må veie tyngst. Dette kan kun sikres ved først å foreta en grundig analyse og vurdering før man går til det skritt å vedta den største enkeltinvestering i Forsvarets historie som vil kunne legge beslag på 15–20 mrd. kroner av framtidige investeringsmidler i Forsvaret og som vil medføre netto økte årlige driftsutgifter for våre fregatter på i størrelsesorden 460 mill. kroner.

Dette medlem understreker at det standpunkt som her er gitt til kjenne på vegne av Senterpartiet ikke betyr en avvisning av fregatt-prosjektet, men en utsettelse med endelig beslutning. Med våre store havområder er det mye sannsynlig at det vil være behov for fregatter i Forsvaret også i framtiden, og at dette trolig vil bli konklusjonen også etter behandlingen av langtidsmeldingen. Imidlertid vil man på det tidspunktet ha et langt tryggere beslutningsgrunnlag, og man kan om ønskelig få anledning til å forhandle med flere selskaper for å sikre seg en best mulig kontrakt.