9. Særskilte rettshjelpstilbud til enkeltgrupper
Departementets prinsipielle holdning har vært at en i størst mulig utstrekning bør finne frem til praktiske tilpasninger av de ordinære rettshjelpsordninger for å hjelpe grupper med spesielle rettshjelpsbehov. Departementet er derfor skeptisk til at det i stort omfang etableres særordninger for rettshjelp utenfor rettshjelpsloven.
I Dokument nr. 8:33 (1997-1998) ble det fremmet forslag om utvidelse av rettshjelpstilbudet til forbrukere som har fått medhold i Forbrukertvistutvalget, men hvor den næringsdrivende ikke aksepterer avgjørelsen eller bringer saken inn for domstolene. Forslaget ble behandlet i Stortinget 30. mars 1998, og oversendt Regjeringen for behandling.
Justisdepartementet har nedsatt et Tvistemålsutvalg som skal vurdere sivilprosessuelle spørsmål, herunder innføring av gruppesøksmål i norsk rett. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. juli 2002. En etablering av permanente særskilte rettshjelpstiltak for forbrukere er etter departementets mening ikke å anbefale.
I Budsjett-innst. S. nr. 4 (1997-1998) og (1998-1999) uttrykker justiskomiteen et klart ønske om å styrke arbeidet med veiledning og informasjon knyttet til funksjonshemmedes rettigheter. Komiteen stilte seg positiv til opprettelse av et kontor for juridisk bistand til denne gruppen.
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) ønsker å innføre en prøveordning med juridisk bistand til funksjonshemmede.
Departementet foreslår at rettshjelpsloven utvides til å omfatte flere saker overfor det offentlige. En slik utvidelse vil også komme funksjonshemmede til gode. I tillegg har departementet bistått Sosial- og helsedepartementet med å starte to prøveprosjekter som har som mål å gi funksjonshemmede veiledning om sine rettigheter, og samle informasjon om funksjonshemmedes rettshjelpstilbud.
Søksmål på grunnlag av angivelig feilbehandling anses som en personskadesak. Slike saker er allerede prioritert i rettshjelpsloven, og søknader vil som hovedregel bli innvilget. Søkeren må imidlertid oppfylle lovens økonomiske vilkår.
I Ot.prp. nr. 31 (1998-1999) Om lov om erstatning ved pasientskader har Justisdepartementet kommet til at alminnelig erstatningsrett ikke gir tilstrekkelig vern for personer som skades ved ytelser av helsetjenester. Departementet foreslår derfor regler som skal gjøre det lettere å få tilkjent erstatning enn etter alminnelige erstatningsregler. Lovforslaget bygger i stor utstrekning på den midlertidige erstatningsordningen, Norsk pasientskadeerstatning (NPE).
Etter departementets vurdering har skadelidte samlet sett nokså gode muligheter til å få dekket nødvendige advokatutgifter, men det kan være grunn til å vurdere om det i disse sakene i større grad enn i dag bør åpnes for å dispensere fra de økonomiske vilkårene i rettshjelpsloven og det bør vurderes å utvide adgangen til å få dekket motpartens saksomkostningskrav.
Komiteen ser at en forbruker kan ha behov for fri rettshjelp dersom en sak bringes inn i rettsapparatet. Komiteen viser til at forbrukervernet kan bli styrket gjennom en ordning med gruppesøksmål som er under utredning. Etter dagens regler er det også mulig å få fri rettshjelp i enkelte forbrukersaker. Komiteen ber om at effekten av ordningen med å gi støtte til enkeltsaker over Barne- og familiedepartementets budsjett (omtalt i St.meld. nr. 40 (1998-1999)) vurderes og følges opp.
Komiteen er tilfreds med at det er satt i gang en treårig prøveordning med juridisk bistand til funksjonshemmede. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons (FFOs) rettighetskontor er i dag finansiert gjennom midler fra Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede, og erfaringene fra kontoret så langt har vist at tiltaket har imøtekommet et stort og tidligere udekket behov. Gitt at evalueringen imøtekommer de forventninger som ligger til prosjektet, bør dette etableres som en permanent ordning.
Komiteen mener at tilbudet i regi av FFO bør sees på som ett av flere elementer i det samlede rettshjelpstilbudet og at funksjonshemmede må være en definert målgruppe for rettshjelpsordningene.
Komiteen vil understreke at det i Handlingsplanen for funksjonshemmede er nedfelt prinsipp om sektoransvar. Etter komiteens oppfatning er det derfor både naturlig og ønskelig at et permanent tilbud med rettighetskontor, både faglig og budsjettmessig, forankres i Justisdepartementet.