Kjernen i fri rettshjelpsytelsen er bistand fra privatpraktiserende advokater, slik det fremgår av lov om fri rettshjelp § 2. Departementet har inntrykk av at ordningene med fritt rettsråd og fri sakførsel gjennom privatpraktiserende advokater i hovedsak har fungert tilfredsstillende.

Departementet har mottatt signaler om at enkelte advokater kvier seg for å ta fri rettshjelpssaker. Årsaken oppgis å være lave salærsatser, samt en tungrodd og lite forutberegnelig ordning. Departementet har nå vedtatt en opptrappingsplan for den offentlige salærsatsen.

Det er relativt god geografisk spredning av advokater i Norge, og det er innført en ordning med støtte for advokater som vil etablere seg i utkantstrøk eller ha kontordager i distriktet.

Advokatbruk er lite vanlig i befolkningen, men undersøkelser tyder på at andelen av de som har benyttet advokat er stigende. En advokatundersøkelse fra 1987 viste bare ubetydelige geografiske forskjeller i advokatbruk. Advokatbruken er hyppigst blant de best utdannede og de med høyest inntekt, og klart hyppigere for menn enn for kvinner. Man fant for øvrig at over I av befolkningen aldri overveier å gå til advokat. Andelen er høyest blant de med minst utdanning og de med lavest inntekt.

På spørsmål om på hvilke rettsområder man rent faktisk hadde benyttet advokat, viste undersøkelsene at det var i skilsmisse, skifte- og barnefordelingssaker man i størst grad hadde benyttet advokat. På de neste plassene kom kjøp/salg av bolig, hytte eller fast eiendom og arveoppgjør/testamentskriving.

Utgangspunktet er at den som ervervsmessig eller til stadighet vil drive rettshjelpsvirksomhet, må ha bevilling som advokat. For å bli advokat kreves det 2 års praksis i tillegg til juridisk embetseksamen.

Ved lovendring i 1991 ble det lempet på rettsrådsmonopolet slik at rettsråd utenfor rettergang på visse vilkår ble åpnet for jurister uten advokatbevilling. Bistand fra rettshjelpere kan dekkes etter lov om fri rettshjelp. I tillegg åpner domstolloven for integrert rettshjelpsvirksomhet fra ikke-jurister, dvs. juridisk bistand som ytes som et ledd i annen virksomhet. I domstolloven gjøres det også unntak fra rettsrådsmonopolet ved at statsautoriserte og registrerte revisorer kan bistå i spesifiserte former for rettshjelp i skattesaker. Videre åpnes det for at lensmenn kan yte visse typer rettshjelp. Dessuten kan den som har tilfredsstillende utdannelse innen spesielle rettsområder få tillatelse til å yte rettshjelp innen vedkommendes fagområde. Det er gitt svært få slike tillatelser.