11.1 Sammendrag

Det private rettshjelpstilbudet

I 1970 innførte de fleste forsikringsselskapene en rettshjelpsforsikring som obligatorisk del av flere kombinerte villa-, landbruks- og hjemforsikringer. Også for bil- og lystbåtforsikring ble det innført rettshjelpsforsikring.

Rettshjelpsforsikringen gjelder bare når forsikringstakeren er part i en tvist. Hjelp til å sette opp testament, søknad om trygd o.l. faller således utenfor forsikringsområdet.

De saker som utgjør den største andel av den offentlige rettshjelp er unntatt fra rettshjelpsforsikringene. På den annen side vil det sjelden bli innvilget fri rettshjelp i de saker som utgjør den største andel av de private rettshjelpsforsikringene. Dette gjelder f.eks. saker med tilknytning til fast eiendom. Ved en lovendring med virkning fra 1. januar 1997 ble den offentlige rettshjelpen gjort subsidiær i forhold til de private rettshjelpsforsikringer.

Private organisasjoner er utbredt i Norge og spiller en betydelig rolle i rettshjelpssammenheng ved å tilby sine medlemmer rettshjelp. Organisasjonene fyller en rådgivnings- og bistandsfunksjon for juridiske spørsmål innen sine arbeids- og interessefelt. Det er f.eks. en rekke fagforbund som bistår medlemmer ved juridiske spørsmål eller tvister i arbeidsforhold.

Andre tvisteløsninger

I familiesaker er megling påkrevet. Ektefeller med felles barn under 16 år må møte til megling før sak om separasjon eller skilsmisse kan behandles for å komme til enighet om spørsmål som gjelder barna.

Forliksrådene har domskompetanse i saker om formuesverdier. I andre saker har forliksrådet domskompetanse når den ene parten godtar motpartens hovedkrav eller begge parter samtykker i at forliksrådet avsier dom.

Det nylig oppnevnte Tvistemålsutvalget har fått i oppdrag å utrede megling i forskjellige former som alternativ til dom.

Konfliktrådene har til oppgave å megle i tvister som oppstår på grunn av at en eller flere personer har påført andre en skade, et tap eller en annen krenkelse. Konfliktrådet behandler både straffesaker og sivile saker, og bygger på partenes samtykke. De typiske nabokonfliktene dominerer, men både familietvister, konflikter på arbeidsplassen, mobbing, ærekrenkelse, uenighet mellom utleier og leieboer og økonomiske saker har vært meglet med godt resultat.

For å avlaste Forbrukertvistutvalget og også for å sikre tvisteløsninger på områder som ikke behandles av Forbrukertvistutvalget, har Forbrukerrådet samarbeidet med flere bransjer om opprettelse av reklamasjonsnemnder. Eksempler på slike tvisteløsningsorganer er: Bankklagenemnda, Forsikringsklagekontoret og Reklamasjonsnemnda for selskapsreiser. Nemndenes uttalelser er rådgivende for partene.

11.2 Komiteens merknader

Komiteenunderstreker at det er mye som kan gjøres innen et bredt spekter for å forebygge at folk får juridiske problemer, og for å avklare saker før de når rettsapparatet. Dette er til gunst for folk, og det er også samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Komiteenslutter seg til at den offentlige informasjonen om rettigheter på sentrale områder bør bli bedre. Komiteenunderstreker at informasjon om juridiske rettigheter beregnet på brukerne må være forståelig, målrettet og lett tilgjengelig.

Når det gjelder regelforenkling, vil komiteenunderstreke at like viktig som å få reglene framstilt på en forenklet og forståelig måte for brukeren, er det å faktisk forenkle regelverket så langt det lar seg gjøre.

Komiteenhar merket seg at private rettshjelpsforsikringer og den offentlige rettshjelpen i stor grad dekker ulike områder, og derfor utfyller hverandre, og at de private rettshjelpsforsikringene de siste årene har hatt en kraftig økning i utbetalingene. Komiteenslutter seg til at den offentlige bistanden skal være subsidiær i forhold til private forsikringer. Komiteenhar heller ingen innvendinger til om de private forsikringsordningene vil utvide dekningsområdene. Komiteenvil imidlertid peke på at det må følges opp hvilke områder det private dekker kontra det offentlige, hvilke grupper som tegner privat forsikring og hva det koster. Vi må ikke få en utvikling hvor de som har råd til en privat forsikring får en bedre mulighet enn andre til å skaffe seg rett på områder som er av stor betydning for den enkelte.

Komiteenser også positivt på de ulike ordningene som løser juridiske tvister samtidig som de både sparer det ordinære rettsvesenet for saker, og som regel ikke krever at partene har med juridisk hjelp.

Komiteenviser til at vi i dag har fem studentrettshjelptiltak, jf. pkt. 7.2. Gjennom disse yter jusstudenter gratis rettshjelp. Det har vist seg at dette tilbudet når fram til grupper med et udekket rettshjelpsbehov, som i liten grad har eller kan benytte seg av det ordinære rettshjelpstilbudet. Komiteen mener at den ressursen som ligger blant jusstudentene bør kunne utnyttes enda bedre enn det som gjøres i dag. Det bør for eksempel vurderes om flere studenter kan trekkes inn i å gi rettshjelp og rådgivning i offentlig regi. Det bør videre utredes muligheten for utvidet bruk av studentene ved de etablerte studentrettshjelpsentrene for å avhjelpe behovet for offentlig rettshjelp, spesielt ved fritt rettsrådssaker. Komiteen har fått opplyst fra studentrettshjelpstiltakene at disse allerede står for behandling av 13 000-14 000 rettsrådssaker i året.