Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Berit Brørby, Odd Eriksen, Aud Gaundal, Einar Johansen og Leif Lund, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, fra Høyre, Sverre J. Hoddevik og Erna Solberg, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til at asylsøkere med midlertidig arbeidstillatelse omfattes av arbeidsmarkedsetatens virkemidler. Komiteen har merket seg at regelverket ikke er til hinder for dette. Videre viser komiteen til at arbeidsmarkedsetaten skal legge vekt på å gå inn i mottakene for å registrere kompetanse, eventuelt avklare individuelle behov, gi informasjon og veiledning. Komiteen vil peke på at asylsøker som har fått midlertidig arbeidstillatelse kan registreres som arbeidssøker og gis formidlingsbistand, og at arbeidsmarkedstiltak kan benyttes overfor denne gruppen.

Komiteen ser det imidlertid som viktig å prioritere bruken av midlene til arbeidsmarkedstiltak til personer med oppholdstillatelse og dermed generell adgang til arbeid i Norge.

Komiteen mener at det å legge vekt på tiltaksinnsats etter bosetting i kommuner kan bidra til å få kommuner til å bosette innvandrere raskere og dermed for kortere opphold i statlige mottak.

Komiteen viser til vedtak XIV i Budsjett-innst. S. nr. 5 (1999-2000). På denne bakgrunn forventer komiteen at Regjeringen tar en grundig gjennomgang av kommunenes utgifter ved bosetting av flyktninger i statsbudsjettet for 2001, ut fra ønsket om å øke tempoet i bosettingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til brev fra arbeids- og administrasjonsminister Jørgen Kosmo (inntatt som vedlegg til innstillingen), der det blir opplyst at regelverket ikke er til hinder for at asylsøkere med midlertidig oppholdstillatelse kan omfattes av arbeidsmarkedsetatens virkemidler. Det er videre, fra Arbeidsdirektoratets side, sendt signaler til arbeidsmarkedsetaten om at den skal legge vekt på å gå inn i mottakene for å registrere kompetanse, evt. avklare individuelle behov, gi informasjon og veiledning.

Flertallet er glad for at regelverket ikke er til hinder, men viser til at praksis dessverre er at mange blir sittende passive i mottak. Når arbeidsledigheten generelt er så lav som nå, burde det være et godt utgangspunkt for å bruke midler til arbeidsmarkedstiltak for grupper som har vanskelig for å komme inn på arbeidsmarkedet. Å komme tidlig i gang med arbeidslivs- og språkopplæring er viktig for en god integrering i samfunnet. Den enkelte får styrket sin kompetanse, og en unngår passivitet, isolasjon og tiltaksløshet. Flertallet vil også vise til den økende mangelen på arbeidskraft, som vi opplever nå. Det er nok av oppgaver å løse.

Flertallet vil vise til Utjamningsmeldinga, der problemstillingen også er reist. Meldingen slår fast at innvandrere og flyktninger er viktige målgrupper innen arbeidsmarkedspolitikken.

Flertallet er spesielt opptatt av å få avdekket flaskehalser og at kompensasjonsordningene må gjennomgås. Mange blir sittende lenge i asylmottak fordi kommunene ikke ser seg økonomisk i stand til å ta imot flyktninger.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, og Høyre, viser til behandlingen av Innst. S. nr. 192 (1997-1998) hvor Stortinget gjorde vedtak om å be Regjeringen sette i verk forsøk med tiltak for å vri inntektene for nyankomne flyktninger og innvandrere fra passiv sosial støtte til aktive tiltak i tråd med flertallsmerknadene i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det må iverksettes strakstiltak nå. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen iverksette aktive tiltak og arbeid for asylsøkere og flyktninger som i størst mulig grad skal erstatte passive utbetalinger.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om økning av statens utgiftsdekning av kommunale utgifter ved bosetting av flyktninger.»