Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, Kjell Engebretsen, Gerd Johnsen, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg og Tom Thoresen, fra Fremskrittspartiet, Dag Danielsen og Fridtjof Frank Gundersen, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Magne Bondevik og lederen Einar Steensnæs, fra Høyre, Jan Petersen og Siri Frost Sterri, fra Senterpartiet, Johan J. Jakobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lisbet Rugtvedt, og fra Venstre, Lars Sponheim, mener meldingen gir en god gjennomgang av de viktigste sakene som ble drøftet i FNs 54. ordinære generalforsamling. Komiteen registrerer at det har vært arbeidet aktivt for å promotere Norges kandidater til Sikkerhetsrådet i perioden 2001-2002. Komiteen har merket seg at i det norske innlegget i generaldebatten gikk statsministeren inn for å styrke FN-systemet og at dette er et felles ansvar for medlemslandene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke betydningen av at FN vektlegger fattigdomsbekjempelse, og at det er behov for å se utvikling i en sammenheng. Det vil si at skole og helse, godt styresett, næringsinvesteringer, markedsadgang for u-landenes produkter og gjeldslette må sees som ulike deler av en helhetlig utviklingsprosess. Flertallet vil i den forbindelse fremheve forslaget om en UN resident coordinator, som har vært en viktig del av reformarbeidet. Flertallet vil videre vise til Verdensbankens initiativ om Comprehensive Development Cooperation.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at FNs form for fattigdomsbekjempelse er kostbar og lite effektiv, og at u-landenes økonomiske og politiske system og manglende frihandel er de sentrale årsakene til deres fattigdom.

Komiteen vil uttrykke bekymring over den økende polariseringen mellom i-land og 77-landsgruppen knyttet til globalisering, markedsadgang og ulike former for kondisjonalitet, en utfordring for både FN-systemet og WTO framover.

Komiteen har videre merket seg at de to store toneangivende gruppene i FN i perioden har vært EU og 77-landsgruppen.

Komiteen registrerer at regionale konflikter, menneskerettighetsspørsmål og fredsbevarende operasjoner har hatt en stor plass i FNs 54. generalforsamling. Komiteen mener dette er områder som bør få en større oppmerksomhet i FN-systemet i kommende år. Komiteen vil vise til at av 101 væpnede konflikter mellom 1989-96 var bare 6 mellom stater. De resterende var konflikter innenfor nasjonalstatens grenser i ulike former. Nærmere 50 pst. av verdens 30 mill. flyktninger er internt fordrevne i eget land. Komiteen vil understreke generalsekretær Kofi Annans innlegg om behovet for forebyggende tiltak innen FN. Komiteen vil i den forbindelse vektlegge samarbeid med ulike regionale organisasjoner.

Komiteen tar til etterretning at New Agenda Coalition initiativet om atomvåpennedrustning ble vedtatt, og at Norge valgte å avstå fra å stemme.

Komiteen tar videre til etterretning at Norge var medforslagsstiller til en resolusjon om ulovlig handel med håndvåpen.

Komiteen vil vise til at masseproduserte håndvåpen i dag dreper langt flere mennesker enn de tyngre våpen som tradisjonelt anvendes ved militære trefninger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at det er et stort behov for å arbeide videre med kvinnerelaterte spørsmål som en del av FNs utviklingsarbeid. Vold mot kvinner og feminisering av fattigdomsutviklingen er viktige utfordringer for FN-systemet framover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det også er et stort behov for å arbeide med spørsmål relatert til barn, syke og flyktninger og ser ingen grunn til å fremheve akkurat kvinner.

Komiteen har merket seg at fra 5.juni til 9.juni i år blir en spesialsesjon om arbeidet med kvinnespørsmål etter Kvinnekonferansen i Beijing og iverksetting av Nairobistrategiene for å fremme kvinnenes interesser.

Komiteen slutter seg for øvrig til Regjeringens vurdering av FNs 54. generalforsamling.