Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L. Stang, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet, Tor Nymo, mener at det er helt nødvendig med et godt og sterkt norsk engasjement i forhold til internasjonalt politisamarbeid ut fra det faktum at kriminaliteten i større og større grad er blitt internasjonal og grenseoverskridende.

At organisert internasjonal kriminalitet i stor grad dreier seg om narkotikasmugling, eksport av stjålne biler, menneskesmugling, økonomisk kriminalitet, kriminalitet i forbindelse med prostitusjon, og at skillet mellom ulovlig etterretning og organisert kriminalitet er blitt noe diffust, understreker etter komiteens syn behovet for et godt utbygd, grenseoverskridende politisamarbeid.

Muligheten for kriminelle til å benytte seg av elektroniske banktjenester og det forhold at den teknologiske utviklingen innenfor data og telekommunikasjon gir en ny arena for internasjonal organisert kriminalitet, krever etter komiteens mening spesiell oppmerksomhet, likeså kampen mot hackerkriminalitet og internettdistribusjon av barnepornografi.

Komiteen er av den klare oppfatning at Økokrim, Kripos og Politiets Overvåkingstjeneste må være sentrale norske aktører innenfor sine fagområder i det internasjonale politisamarbeidet.

Komiteen synes den nordiske politisamarbeidsavtalen gir et fornuftig grunnlag for politisamarbeidet mellom de nordiske land.

Komiteen vil spesielt peke på betydningen av det såkalte PTN-samarbeidet (Politi og Toll i Norden) som synes å ha utviklet seg til et velfungerende samarbeid mellom tollvesenet og politiet i Norden.

Komiteen støtter fullt ut den nordiske liaison-ordningen, og at mandatet for liaisonene utvides fra rene narkotikaoppgaver til også å omfatte andre former for kriminalitet, så som miljøkriminalitet, smugling av høyt beskattede varer, ulovlig handel med kunst/antikviteter, barnepornografi og menneskesmugling.

Når det gjelder de nordiske etterretningsprosjektene og -programmene, vil komiteen understreke betydningen av å effektivisere og utnytte de samlede nordiske ressursene på en bedre måte.

Komiteen er av den klare oppfatning at Østersjøområdet må være et prioritert samarbeidsområde for alle de nordiske land. Organiseringen av Baltic Sea Task Force on Organized Crime (BSTF) er etter komiteens syn et viktig tiltak i den høyst påkrevde kampen mot den organiserte kriminaliteten i Østersjøregionen. Opprettelsen av en egen operativ komité, der tjenestemenn både fra politi, toll og påtalemyndighet på operativt nivå deltar, synes komiteen virker meget fornuftig.

Komiteen er fornøyd med at en på toppmøtet i Østensjøregion i Kolding denne våren vedtok å forlenge mandatet for BSTF, og at en viderefører hovedsatsingsområdene som er informasjonsutveksling, felles operative aksjoner/tiltak, rettslig samarbeid og særlige undersøkelser og opplæring.

Komiteen er enig med Justisdepartementet i at det norske utgangspunktet fortsatt skal være å inngå formaliserte avtaler om deltakelse i internasjonale fora istedenfor å inngå bilaterale avtaler med andre lands myndigheter. Komiteen understreker også betydningen av det uformelle og praktiske samarbeidet på det bilaterale plan, og at det er nødvendig å samarbeide med en rekke land om løsning av enkeltsaker.

Komiteen har i denne sammenheng ingen problemer med å forstå at det likevel er svært nyttig å ha den nordiske samarbeidsavtalen, og at det var fornuftig i 1998 å inngå en egen avtale med Russland om informasjonsutveksling vedrørende bl.a. terrorisme, narkotikakriminalitet, økonomisk kriminalitet, tyveri og overtredelse av tolloven.

For å oppfylle vårt ansvar overfor Schengenkonvensjonen når det gjelder konvensjonslandenes forpliktelser om gjensidig bistand for å forebygge og oppklare straffbare handlinger, er komiteen fornøyd med at Justisdepartementet er i dialog med Sverige og Finland angående en avtale om den gjensidige grenseoverskridende observasjonsadgang og den begrensede adgang til forfølgelse av ferske spor som konvensjonen gir.

Komiteen støtter departementets arbeid med å få stasjonert en sambandsmannstilling ved den norske ambassaden i Washington.

Med sine 177 medlemsland, er Interpol et meget viktig organ for internasjonalt politisamarbeid som komiteen helt klart mener det er viktig å opprettholde det norske engasjementet i. Komiteen ser det som en klar styrke at det er etablert et eget europakontor ved Interpol for å effektivisere politisamarbeidet mellom de 45 europeiske medlemslandene. Komiteen vil sterkt understreke behovet for å koordinere samarbeidet med forskjellige andre europeiske organisasjoner som f.eks. Europarådet, Schengen, Europol og The Baltic Sea Task Force on Organized Crime.

Komiteen mener at Interpol også i fremtiden skal være en viktig kommunikasjonskanal for politisamarbeid på tvers av landegrensene. Komiteen ser Interpols begrensning ved at medlemslandene ikke er konvensjonsmessig forpliktet til å reagere på henvendelser fra andre land, men at disse blir håndtert etter nasjonale vurderinger, rutiner og intern lovgivning. På den annen side er komiteen av den oppfatning at det direkte samarbeidet mellom medlemsland som Interpol baserer seg på uten å være avhengig av de formaliteter som følger av en konvensjon, kan være en styrke fordi det i noen tilfeller er lettere å oppnå pragmatiske løsninger enn innenfor et samarbeid med strenge formelle rammer.

Komiteen er klar over at det først og fremst er på det strafferettslige området at Europarådet har spilt en rolle når det gjelder kampen mot den internasjonale kriminaliteten.

Ved framforhandlingen av Europarådsavtalen om ulovlig håndtering av og handel med narkotika og psykotrope stoffer til sjøs har Europarådet etter komiteens mening gjort en viktig jobb.

Videre spiller rådet en viktig rolle i bekjempelsen av narkotika gjennom Pompidougruppen. I og med at mandatet for Pompidougruppen og EUs Europeiske senter for Overvåkning av Narkotika og Narkotikamisbruk i Lisboa (EMCDDA) har fellestrekk, mener komiteen at samarbeidet mellom de to organene er viktig. Komiteen vil dessuten understreke muligheten en fra norsk side nå har til å rette oppmerksomheten mot overlappende prosjekter i Pompidougruppen og EMCDDA, i og med at Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 93 (1999-2000) har godkjent norsk tilknytning til EMCDDA.

Komiteen ser det som en fordel at FNs virksomhet når det gjelder narkotika og kriminalitet nå er samlet innenfor ett FN-organ: UN Office for Drug Control and Crime Prevention (ODCCP) i Wien. Denne sammenslåingen vil etter komiteens syn styrke koordineringen av FNs arbeid på områdene narkotikakontroll, kriminalitetsforebygging, organisert kriminalitet og internasjonal terrorisme.

Komiteen vil påpeke at den del av ODCCP som omfatter United Nations International Drug Control Programme (UNDCP), spiller en viktig rolle for bistandsprosjekter i produsent- og transittland og at dette arbeidet må gis høy prioritet.

Også for den andre delen av ODCCP, United Nations Center for International Crime Prevention (UNCICP), som har lagt hovedvekten av sitt arbeid i kampen mot organisert kriminalitet, korrrupsjon og menneskehandel, mener komiteen at det er viktig med norsk engasjement.

Også når det gjelder ODCCPs samlede virksomhet vil komiteen igjen påpeke nødvendigheten av koordinering og samordning med annet internasjonalt politisamarbeid.

I forhold til norsk engasjement overfor organisert kriminalitet og politisamarbeid i Østersjøområdet og Baltikum, har komiteen merket seg at Norge har påtatt seg ansvaret for mini-Dublingruppen for de baltiske land.

For å bekjempe internasjonal kriminalitet synes komiteen det er svært viktig at det arbeides med å utvikle rammer for det rettslige samarbeidet som gir et mer effektivt internasjonalt system for gjensidig bistand.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, vil spesielt peke på de muligheter Schengen-regelverket gir i så henseende.

Komiteen mener at sivilt politi (CIVPOL) er en viktig del av internasjonale fredsoperasjoner, og at heving av politiets kompetanse i land i den tredje verden er et viktig satsningsområde.

Selv om deltakelse med polititjenestemenn i internasjonale fredsoperasjoner tradisjonelt ikke er en del av det norske politis hovedoppgaver, er komiteen enig med Justisdepartementet i at det har vært naturlig at Norge, i samsvar med norske regjeringers utenrikspolitiske linje om å bidra til fred og stabilitet utenfor landets grenser, stiller polititjenestemenn til disposisjon i freds- og stabilitetsbevarende operasjoner i konfliktbelastede land.

Komiteen har stor forståelse for de betenkeligheter Justisdepartementet har hatt med hensyn til å stille operative bevæpnede polititjenestemenn til disposisjon for politioppgaver i Kosovo inntil en lokal politistyrke er opprettet. Komiteen mener departementet har foretatt gode og seriøse vurderinger, og stiller seg bak den konklusjon en er kommet fram til ved at en også fra norsk side stiller bemannede politistyrker til disposisjon. Komiteen er enig med departementet i at deltakelsen skal være basert på frivillighet fra de aktuelle polititjenestemannskapers side, og at en stiller strenge krav til de enkelte personers operative bakgrunn, motivasjon og mental og fysisk skikkethet.

Komiteen er av den oppfatning at deltakelse i eventuelle operasjoner i framtiden der politistyrken skal ha politimyndighet og skal være bevæpnet, må vurderes særskilt i de aktuelle situasjoner. Det kan også etter komiteens syn være grunn til å vurdere behovet for å utvide eller supplere politiopplæringen for de som deltar i slike operasjoner.

Komiteen er enig i at Norge skal være et foregangsland når det gjelder opplæring av utenlandsk politi.

Komiteen mener at det er en riktig prioritering fra norsk side å legge vekt på bistand til områder som rettsvesen, politi og fengselsvesen når Utenriksdepartementet nå reviderer retningslinjene for norsk demokratibistand. Komiteen synes også det er riktig at Utenriksdepartementet i 2000 bidrar med 500 000 kroner til Europarådets program "Police and Human Rights 1997-2000", øremerket de deler av programmet som gjelder Tyrkia.

Komiteen støtter også Justisdepartementets innstilling om en fortsettelse av prosjektet for opplæring av politiet i Baltikum.

Komiteen synes det er fornuftig at kvalifiserte og relevante representanter fra norsk politivesen gis anledning til å gjennomgå kurs og opplæringstiltak i regi av utenlandske politimyndigheter. Komiteen mener slik virksomhet kan gi økt kompetanse til norsk politi.

Selv om deler av justis- og innenrikssaker i EU ved Amsterdam-traktaten ble overført til det overnasjonale samarbeidet om fri bevegelighet, vil komiteen understreke at politisamarbeidet fortsatt er en del av det mellomstatlige samarbeidet, organisert innenfor EUs såkalte tredje søyle.

Komiteen mener det er viktig at Norge, i henhold til samarbeidsavtalen mellom Norge og Island og EU om Schengen-samarbeidet, deltar aktivt i utviklingen av samarbeidet i EU når dette bygger videre på Schengen-regelverket.

Komiteen er enig i at Europol nå er EU-landenes viktigste tiltak for å forebygge og bekjempe alvorlig organisert kriminalitet. I og med at Europol ble operativt fra 1. juli 1999 er det etter komiteens mening viktig for Norge så fort som mulig å få etablert en tredjelandsavtale med Europol. Komiteen er kjent med at Europol på EUs rådsmøte 27. mars fikk tildelt endelig forhandlingskompetanse med tredjeland, og komiteen forutsetter at Regjeringen så fort det er praktisk mulig innleder forhandlinger med Europol om en slik avtale.

En avtale må etter komiteens mening nødvendigvis være på mellomstatlig nivå, og må utarbeides i tråd med norsk lovgivning. Komiteen er enig med Regjeringen i at en avtale fra norsk side vil måtte dreie seg om teknisk og strategisk samarbeid, operasjonelt samarbeid og stasjonering av en eller flere sambandsmenn ved Europol. Avtalen må også etter komiteens syn omfatte samarbeid innenfor de kriminalitetsområder som inngår i Europols mandat, dvs. illegal handel med narkotika, illegal handel med kjernefysisk materiale, menneskesmugling, handel med forsvunne kjøretøy, handel med mennesker, terrorisme og hvitvasking av penger.

Komiteen mener det er viktig at en fra norsk side sikrer seg de nødvendige muligheter for drøftelser og konsultasjoner etter hvert som Europol utvikles videre. Komiteen vil imidlertid understreke at deltakelse i eventuelle framtidige utvidelser av Europols mandat må besluttes på selvstendig norsk grunnlag etter hvert som dette kan bli aktuelt.

Komiteen er tilfreds med de krav Europol stiller til eventuelle tredjelands deltakelse i Europol når det gjelder informasjonsbeskyttelse, datasikkerhet og personvern. Komiteen vil i denne sammenheng peke på at Stortinget 7. mars 2000 behandlet Innst. nr. O. nr. 51 (1999-2000) Om lov om behandling av personopplysninger, som i stor utstrekning bygger på EUs personverndirektiv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener dette tilsier at Norge og Europol skulle ha et noenlunde likt utgangspunkt når det gjelder personvern. Flertallet viser til at komiteen i nevnte innstilling ga uttrykk for at det var nødvendig å gjøre visse unntak fra personopplysningsloven når politiets behandling av personopplysninger tilsier det, og at det vil bli utarbeidet egne behandlingsregler for politiregistre.

Europol vil etter komiteens syn ikke erstatte andre former for politisamarbeid, men snarere være et viktig supplement til, og komplementær i forhold til andre samarbeidsformer og organisasjoner vi deltar i.

For komiteen er det viktig at også Norge, sammen med de andre nordiske land, gjennom et operativt Europol får tilgang til denne meget viktige kanalen til kriminalitetsbekjempelse, på linje med samarbeidet med andre land og organisasjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, understreker at i og med at Sverige, Finland og Danmark er medlemmer av EU, vil en formalisert norsk tilknytning til Europol være en viktig forutsetning for å bevare og videreutvikle det nordiske politisamarbeidet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er viktig og riktig at verken de nordiske liaisonene (tjenestemenn) som deltar i politi- og tollsamarbeidet eller Europols tjenestemenn skal ha politimyndighet, jf. justisministerens brev til komiteen av 18. april 2000, side 2.

Dette medlem vil videre peke på at det er viktig at man i forhold til Europol sikrer en ivaretakelse av personvern som ligger på linje med de tradisjoner Norge har på dette området. Personvernhensyn må være godt ivaretatt før vi kan dra nytte av Europols analysekapasitet og innsamlede data. Europol er en dynamisk organisasjon, det er således avgjørende at det settes klare grenser for opplysningsflyten i informasjonssystemene som benyttes i politisamarbeidet.

Det vil hele tiden være et press for å registrere stadig flere opplysninger, samtidig som erfaring viser at opplysninger som først er registrert vil bli brukt i andre sammenhenger enn de er innhentet for. For at den enkeltes personverninteresser skal kunne ivaretas på en tilfredsstillende måte er det også viktig at det etableres rutiner for saksbehandling som berører den enkeltes personvern. Dette vil gjelde spørsmål om rett til innsyn, retting eller sletting av opplysninger.

Dette medlem vil også understreke betydningen av den rettssikkerhetsgaranti som ligger i en uhildet to-instansbehandling av saker som angår personvernrettigheter, der Datatilsynet er klageinstans og kontrollmyndighet for behandlingen av personopplysninger, også i forbindelse med politisamarbeid.

Dette medlem vil peke på at Norge er i ferd med å bygge opp et regelverk med retningslinjer for informasjonssikkerhet ved behandling av personopplysninger, som er bygget på internasjonalt anerkjente prinsipper. For at Norge skal kunne ivareta et akseptabelt sikkerhetsnivå og sikre en uproblematisk kommunikasjon med de øvrige samarbeidslandene i politisamarbeidet, er det viktig at dette regelverket implementeres for politiets datanettverk.