Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng, Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar Bastesen, viser til svar fra finansministeren av 28. april 2000, som vedlegges.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, konstaterer at det beregningsverktøy som brukes i budsjettarbeidet bygger på helhetlige makroøkonomiske analyser, blant annet basert på omfattende bruk av makroøkonomiske modeller. Dette analysearbeidet tar hensyn til at offentlige utgifter har forskjellige virkninger på den innenlandske økonomien.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener de reelle økonomiske og politiske prioriteringer lett vil bli forstyrret dersom utgifter som i stor grad kan kanaliseres ut av landet skulle få forrang i forhold til f.eks. bevilgninger til tjenester produsert i Norge.

Flertallet viser også til at innføring av et skarpt skille mellom ulike typer offentlige utgifter mht. pressvirkninger i den innenlandske økonomien vil svekke hensynet til den samlede offentlige sektors andel av økonomien. Flertallet er enig med finansministeren når det uttales:

«Det er ikke grunn til å tro at aktører, for eksempel i penge- og valutamarkedene ville la vurderingene av finanspolitikken bli påvirket av at det settes merkelapp på ulike utgiftsposter. Snarere vil det være de reelle virkningene av aktivitetsnivået som vil være avgjørende for markedsaktørene.»

Flertallet viser også til at de fleste utgifter i praksis vil påvirke den innenlandske økonomien i større eller mindre grad og viser til de eksempler og beregninger som er gjort i brevet fra finansministeren av 28. april 2000.

Flertallet viser til at regjeringen Bondevik utredet en mulig etablering av fond for utstyrskjøp hvor også en del av begrunnelsen var at utgiftene i vesentlig grad ville skje i utlandet. I St.prp. nr. 65 (1997-1998) konkluderte allikevel Regjeringen med at "avsetninger av midler til kjøp av utstyr må foretas innenfor det ordinære bevilgningssystemet".

Flertallet vektlegger hensynet til helhetlig budsjettering og mener at det ikke foreligger tungtveiende grunner til å etablere et "utenlandsbudsjett" som foreslått i Dokument nr. 8:54 (1999-2000).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

«Dokument nr. 8:54 (1999-2000) - om forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen og Siv Jensen om å innføre et eget utenlandsbudsjett i tillegg til det ordinære nasjonal- og statsbudsjett for kjøp av varer og tjenester fra og i utlandet uten innvirkning på norsk innenriksøkonomi - bifalles ikke.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslagets begrunnelse, og vil i det følgende understreke enkelte forhold:

Disse medlemmer viser til at hensikten med forslaget er å gi et skarpere skille mellom statsutgifter som har etterspørselseffekt i Norge og utgifter som ikke har det. Denne hensikten er begrunnet i forslaget, og det bør være åpenbart for alle at både aktører i penge- og valutamarkedene og i særdeleshet Stortinget selv vil ha betydelig hjelp i at statsbudsjettet settes opp på en måte hvor det tydelig fremgår at det faktisk er forskjell på effekten av penger brukt i Norge og penger brukt i utlandet. Et slikt budsjettoppsett vil nettopp gjøre det mulig på en bedre måte å vurdere de reelle virkningene av aktivitetsnivået, hvilket hele komiteen later til å være opptatt av.

Disse medlemmer viser videre til svar fra finansministeren av 28. april 2000 hvor det nettopp fremgår den samme realitet som det er gitt uttrykk for i forslagets begrunnelse, nemlig den at deler av en og samme budsjettpost vil ha innenlandsvirkninger, mens deler av den ikke vil ha det. Å foreta et beregningsmessig skille av disse størrelser er en sentral del av forslaget. Det later til at både finansministeren og komiteen bygger sin argumentasjon på den misforståelse at forslagsstiller ønsker å føre innenlandsutgifter som utenlandsutgifter.

Disse medlemmer viser også til at reelle politiske budsjettdrøftelser pr. i dag i stor grad er sørgelig uforstyrret av det faktum at penger brukt innenlands og utenlands virker vesensforskjellig på økonomien i landet. At et skarpere og mer entydig skille mellom disse typer statsutgifter skulle forstyrre reelle politiske prioriteringer stiller disse medlemmer seg uforstående til. Påstanden om at kunnskap om realiteter skulle tilskygge eller forstyrre reelle prioriteringer faller etter disse medlemmers skjønn på sin egen urimelighet. Disse medlemmer vil understreke at det ikke ligger noe i forslaget som kan underbygge antagelsen om at det foreslåtte utenlandsbudsjettet skal gis noen form for forrang fremfor innenlandsbusjettet.

Disse medlemmer viser endelig til at hensynet til oversiktlighet i budsjettprosessen er en sentral del av begrunnelsen for forslaget. Disse medlemmer kan ikke se at påstanden om at oversiktligheten best ivaretas ved at vesensforskjellige utgiftsposter behandles likt er forsøkt overbevisende underbygget verken i finansministerens svar til komiteen eller i flertallets merknader. Disse medlemmer mener generelt at Stortinget bør legge stor vekt på å ha et så fullstendig beslutningsgrunnlag som mulig, og mener derfor i samsvar med dette at det vil være meget fornuftig å foreta et skarpere og mer entydig skille mellom innenlands- og utenlandsutgifter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I Fra og med budsjettåret 2001 gjennomføres en oppdeling av nasjonal- og statsbudsjett slik at utgifter som ikke medfører noen finanspolitisk eller etterspørselsvirkning i norsk innenriksøkonomi skilles ut i et eget utenlandsbudsjett. Utgifter belastet utenlandsbudsjettet medregnes ikke i de nasjonaløkonomiske og finanspolitiske indikatortabeller.

II Et regelverk for utenlandsbudsjettet basert på hovedretningslinjene i dette forslaget utarbeides av Regjeringen som bes legge det frem for Stortinget sammen med Revidert nasjonalbudsjett.»