Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng, Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar Bastesen, viser til følgende svar fra finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen av 10. mai 2000, på henvendelse fra saksordfører Erik Dalheim:

«Det vises til brev av 2.5.2000 fra Finanskomiteen hvor det bes om min kommentar til dokument nr. 8:39.

Et fleksibelt avgiftssystem for bensinavgiften skiller seg ikke prinsipielt fra et tilsvarende system for autodieselavgiften. Det bør ikke skje hyppige endringer i avgiften på bensin kun ut fra hensyn til en stabil pris for forbruker. Dette skyldes bl.a. at forbrukeren i prinsippet skal betale for de kostnader bruken av bil påfører samfunnet. De samfunnsøkonomiske kostnadene går ikke ned når oljeprisen øker.

Drivstoffavgiftene er videre en inntektskilde på budsjettet og en del av finanspolitikken. Det er ikke slik at finanspolitikken automatisk bør strammes inn ved å øke avgiften når oljeprisen går ned og staten får mindre penger på oljefondet, eller blir mer ekspansiv ved å redusere avgiften når oljeprisen øker.

Et fleksibelt avgiftssystem vil medføre økte administrative kostnader både for avgiftsmyndighetene og næringsdrivende transportører eller tilvirkere av slike produkter som innbetaler avgiften til statskassen. Det vil også måtte etableres rutiner for en løpende oppfølging og vurdering av prisutvikling m.v. I tillegg kommer økte kontrollmessige problemer. Hyppige endringer i avgiftssatsene vil også bidra til mindre forutsigbarhet for de avgiftspliktige, f.eks. når avgiften på kort varsel økes.

Et system med fleksibel avgift, slik at avgiften på bensin går ned når oljeprisen går opp og omvendt, forutsetter at avgiftssatsen må endres rakst og ofte. Raske og hyppige endringer vil kunne innebære at fullmakt til å endre avgiftsnivå må delegeres til departementet, eventuelt andre forvaltningsorganer eller institusjoner. Det er ikke vanlig praksis at Stortinget delegerer beskatningsmyndighet ved fastsetting av avgiftssatser. En slik delegering av beskatningsmyndighet må bedømmes i forhold til grunnloven. Stortingets vurdering av eget behov vil normalt veie tungt i denne sammenheng. Jeg vil likevel mane til en viss forsiktighet på dette området.

En varierende avgift på bensin kan føre til ønske om varierende avgifter også for andre særavgifter. Det vises til forslaget om fleksibel avgift på autodiesel. Det vil også være vanskelig å argumentere for at staten skal bidra til å holde prisen på drivstoff fast, mens priser på andre avgiftsbelagte varer som for eksempel elektrisitet og bolig, skal variere med markedsforholdene.

Etter min mening er det ikke grunnlag for å gå inn på en nærmere vurdering av forslaget.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Bastesen, viser til at et fleksibelt avgiftssystem på drivstoff også er behandlet for diesel i Innst. S. nr. 169 (1999-2000) til Dokument nr. 8:30 (1999-2000). Flertallet viser til at et fleksibelt avgiftssystem vil medføre økte administrative kostnader både for avgiftsmyndigheter og næringsdrivende transportører eller tilvirkere av slike produkter som innbetaler til statskassen.

Flertallet viser videre til at det bl.a. også måtte etableres rutiner for en løpende oppfølging og vurdering av prisutvikling m.v. I tillegg kommer økte kontrollmessige problemer og med dette økt byråkrati.

Flertallet viser også til at bensinavgiften bl.a. har til hensikt å prise eksterne kostnader knyttet til vegbruk, ulykker og miljøulemper. Disse kostnader varierer ikke med oljeprisen.

Flertallet viser videre til at nivået på skatter og avgifter tar utgangspunkt i det fellesforbruk Stortinget gir prioritet.

Flertallet går med dette imot forslagene I, II og III.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Bastesen viser til at Norge ligger helt i verdenstoppen hva gjelder særavgifter på bensin. I Europa er det bare Storbritannia som har høyere særavgifter på bensin enn Norge, men Storbritannia kompenserer dette gjennom lavere merverdiavgift. Disse medlemmer viser videre til de store reiseavstandene i Norge og en befolkning som er spredt over store områder. I de fleste deler av landet er befolkningen prisgitt personbilen for å kunne komme seg på arbeid, eller delta i det sosiale liv. Det særnorske nivået på bensinavgift forsterker avstandskostnadene og derved også kostnadene for de som ønsker å bo i spredt bebygde områder. Det er også et faktum at mange bosatt i større byer også er helt avhengig av personbilen i hverdagen og dermed ikke kan hengi seg til kollektive tilbud. Disse medlemmer har registrert de argumenter som forsvarer det høye avgiftsnivået med at bensinavgiften har til hensikt å prise eksterne kostnader knyttet til veibruk, ulykker og miljøulemper og at disse kostnadene ikke varierer med oljeprisen. Disse medlemmer stiller seg undrende til disse påstandene, da bensinavgiften må anses å være en rent fiskal avgift da den på ingen måte er øremerket til verken veibygging, vedlikehold, rassikring, ulykkesreduserende tiltak eller miljøforbedrende tiltak. Videre er det verdt å påpeke at de samlede bilrelaterte avgifter langt overstiger de relaterte kostnader samfunnet faktisk har. Etter disse medlemmers oppfatning føyer bensinavgiften seg pent inn i rekken av avgifter etablert for å finansiere en rekke andre formål staten måtte finne for godt og konsekvensen er at bilistene ender opp med å være en vesentlig finansieringskilde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at det ikke er flertall for å innføre et system med fleksibel bensinavgift, slik at avgiften går ned når oljeprisen går opp og motsatt, slik at utsalgsprisen ikke endres vesentlig som følge av endringer i oljeprisen. Disse medlemmer vil vise til at et slikt system vil føre til større stabilitet for forbrukerne ved at de kraftige prissvingningene avtar og derved kun varierer ut fra konkurransen i markedet. For disse medlemmer er det viktig at markedet fungerer ved at aktørene konkurrerer på pris og kvalitet. Slik konkurranse i markedet vil basere seg på det lokale tilbudet og tilgangen på drivstoff. Disse medlemmer viser videre til at de store svingningene i oljeprisen i stor utstrekning bestemmes av hvor mye de oljeproduserende landene og OPEC blir enige om å produsere, og ikke av konkurranse mellom oljeselskapene. Disse medlemmer vil derfor hevde at konkurranse og prissetting i markedet vil fungere basert på tilbud og etterspørsel. Disse medlemmer viser for øvrig til selve forslaget i Dokument nr. 8:39 (1999-2000) og fremmer følgende forslag:

"I Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag om endringer i avgiftsnivået på bensin slik at det norske avgiftsnivået blir på nivå med et gjennomsnitt for Sverige, Danmark og Finland.

II Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2001, fremme forslag om innføring av et system som gjør at bensinavgiften ikke overstiger foregående års gjennomsnittlige avgift på det europeiske markedet.

III Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring av et fleksibelt system for bensinavgift, slik at avgiften går ned når oljeprisen går opp og motsatt, slik at utsalgsprisen ikke endres vesentlig som følge av endringer i oljeprisen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) hvor Høyre gikk inn for en reduksjon av bensinavgiften. Disse medlemmer er enig i at bensinavgiften i Norge er for høy og at målet må være å komme ned mot våre nabolands avgiftsnivå. De store avstandene innenlands og de meget lange avstandene til og fra de viktigste markedene utenlands, forutsetter effektiv transport. Disse medlemmer ønsker å redusere transportkostnadene til både husholdningene og næringslivet og vil komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2001.

Disse medlemmer viser videre til at et fleksibelt avgiftssystem på drivstoff også er behandlet i innstillingen til Dokument nr. 8:30 (1999-2000). Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. S. nr. 169 (1999-2000) hvor det bl.a. påpekes at en slik "konjunkturavgift" er en dårlig idé. Disse medlemmer mener at et avgiftssystem som skal sikre at "utsalgsprisen ikke endres som følge av endringer i oljeprisen" vil være et skritt i uønsket retning, og innebærer et system som ligger svært langt fra markedsøkonomisk tenkning. Priser er et svært viktig instrument for å sikre en effektiv utnyttelse av ressursene. Disse medlemmer kan på denne bakgrunn ikke gå inn for forslagene.