Vedlegg 2
Det vises til Deres spørsmål registrert mottatt i LD den 3. april 2000. Vedlagt følger svar så langt det er mulig å besvare innenfor en begrenset tid som står til rådighet.
I meldingen er det blant annet vist til forprosjektet "Matens pris". Det skal gjøres en videreføring av dette matprisprosjektet/marginundersøkelsen. Hensikten er å videreutvikle et verktøy for å dokumentere og følge med i prisutviklingen på ulike ledd og sammenligninger med naboland, herunder marginstudier. Det er satt i gang et toårig prosjekt som oppfølging av dette. Prosjektet har 6 delprosjekter; (1) omstningsverdier og fordeling (2) Prisutvikling (3) Utnytting av PPP-materialet (SSBs kjøpekraftundersøkelser) (4) Videre marginstudier (5) Pris på grensen (6) Marginer i andre land.
Prosjektet er finansiert av forskningsmidler på jordbruksavtalen og gjennomføres av NILF og SSB. En første rapportering er planlagt tidlig på høsten 2000. Spesielt på videreføringen av marginstudiene vil de utførende forskningsinstitusjonene videreføre samarbeidet med aktørene i markedet.
Departementet har ikke kjennskap til slike beregninger.
Norsk Kjøtt viser i sitt notat til at de ulike leddene i verdikjeden blir pålagt betydelige offentlige skatter og avgifter som er med på å øke kostnadene til bedriftene og derigjennom redusere konkurransekraften.
Denne oversikten omfatter i hovedsak generelle skatter og avgifter, dvs. skatter og avgifter som også må betales av annen næringsvirksomhet. Det er på denne bakgrunn vanskelig å se at slike skatter og avgifter er en relevant indikator på Norsk Kjøtts konkurransekraft sammenlignet med annen norsk næringsvirksomhet. Videre vil også tilsvarende næringsvirksomhet i andre land betale en rekke generelle skatter og avgifter, og som må tas hensyn til ved en ev. analyse av konkurransekraften til Norsk Kjøtt sammenlignet med utenlandske produsenter.
Kjøttkontrollavgiften og næringsmiddelavgiften dekker delvis utgiftene til kontrollen av næringsmidler og -bedrifter som i stor grad har sin parallell til situasjonen i andre land.
Det er gjort mange vurderinger for transportkostnader i norsk primærjordbruk. Hvor mye det er gjort på de øvrige ledd i matvarekjeden er noe mer varierende. På basis av slike vurderinger er det innført en rekke tilskudd for å dekke høye kostander til frakt både for produksjonsmidler, mellomfrakt til industri og til omsetning av ferdige produkter.
Norges geografi, topografi, produksjonsstruktur og bosetttingsmønster bidrar alt til at transportkostnader vedrørende forsyning og logistikk blir høye i Norge.
Budsjettnemndas resultatkontroll viser blant annet produksjonsfordelingen av lyst kjøtt mellom landsdelene i perioden 1985-99. Tabellen nedenfor viser utviklingen i den relative, distriktsvise fordelingen av produksjonen.
Tabell Utviklingen i den relative, distriktsvise fordelingen av produksjon av noen viktige landbruksvarer. Tall i prosent av totalproduksjonen.
Svinekjøtt | Fjørfekjøtt | |||
1985 | 1998 | 1985 | 1998 | |
Østlandet | 44 | 47 | 73 | 67 |
Agder/Rogaland | 26 | 24 | 18 | 15 |
Vestlandet | 8 | 6 | 4 | 4 |
Trøndelag | 19 | 19 | 5 | 15 |
Nord-Norge | 3 | 5 | 1 | 0 |
Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket.
Svinekjøttproduksjonen har økt i alle regioner med unntak av Vestlandet, men relativt mest i Nord-Norge. Både Nord-Norge og Østlandet har økt sin andel av den totale produksjonen av svinekjøtt. Fjørfekjøttproduksjonen har økt i alle regioner med unntak av Nord-Norge. Det har imidlertid skjedd en betydelig vridning i den geografiske fordelingen av produksjonen. Trøndelag har økt sin andel av fjørfekjøttproduksjonen betydelig, mens andelen er redusert i Agder og Rogaland og på Østlandet.
Tar en med tall for melk og storfekjøtt har Nord-Norge økt sin andel av totalproduksjonen for de fleste produksjoner, samtidig som landsdelen har hatt den største nedgangen i antall bruk i drift. Dette viser at strukturendringen i retning av større bruk har gått raskest i Nord-Norge.
– I perioden er det blant annet innført distriktstilskudd på svinekjøtt og fjørfekjøtt (samt egg) for Vestlandet og Nord-Norge som kan ha påvirket den relative utvikling mellom landsdelene i produksjon av lyst kjøtt.
– Det er også foretatt tilpasninger i frakttilskuddene på korn og kraftfôr til fordel for disse landsdelene.
Den viktigste grunnen til at distriktenes andel av produksjonen holder seg så bra er trolig likevel håndhevelsen av lov om ervervsmessig husdyrhold.