Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

5. Rekrutterings- og beredskapsspørsmål

Det kreves i dag frivillighet fra det personellet som skal delta i internasjonale fredsoperasjoner. Prinsippet om frivillighet gjelder også for mannskaper og befal som er stadig tjenestegjørende i Forsvaret. Lov om tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner åpner imidlertid for at befal som etter 1. januar 1999 har påbegynt eller påbegynner utdanning som leder frem til yrkestilsetting kan beordres uten på forhånd å ha inngått kontrakt. Beordringsadgangen gjelder kun dersom tilfredsstillende deltakelse ikke kan oppnås ved frivillig rekruttering. Allerede tilsatt befal kan akseptere å bli underlagt lovens unntaksvise beordringsadgang. Aksepten må skje ved positiv skriftlig erklæring fra den enkelte.

Lov om tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner la grunnlaget for et nytt, helhetlig kontraktsregime for personell som ønsker å tjenestegjøre i internasjonale fredsoperasjoner. Det opereres nå med ett felles kontraktsregime for all tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner. Kontrakten åpner samtidig for ulike samtykkealternativer for Forsvarets personell som helhet, og den er bindende fra undertegningstidspunktet. Oppsigelse kan imidlertid etter innkalling til tjeneste skje med tre måneders frist, og fritak fra kontraktsforpliktelsene kan når som helst innvilges dersom søkeren kan godtgjøre vektige helsemessige, sosiale eller velferdsmessige grunner som tilsier fritak.

Lov om tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner trådte i kraft for mindre enn seks måneder siden. Det er derfor for tidlig å trekke bestemte slutninger med hensyn til om lovens hensikt er oppnådd og om loven har virket som forutsatt. Regjeringen legger stor vekt på at rettsgrunnlaget til enhver tid må sikre Forsvaret den nødvendige handlefrihet, samtidig som personellet må sikres en rimelig grad av forutsigbarhet. Evalueringen av dagens lovgrunnlag vil bli foretatt fortløpende med dette siktemål for øye.

Etter 1982 har hovedtyngden av personell som tjenestegjør i internasjonale fredsoperasjoner status som midlertidige tjenestemenn. Unntaket er yrkesbefalet som mottar midlertidig beordring til internasjonal tjeneste, men som fortsatt er å anse som yrkesbefal underlagt yrkesbefalsloven.

Generelle avtaler om rettigheter og plikter som gjelder for statstjenestemenn, vil også i fremtiden bli lagt til grunn for personell som tjenestegjør i internasjonale operasjoner, så langt det er forenlig med tjenestens natur. Det er imidlertid etter Regjeringens syn behov for en nærmere avklaring av rekkevidden av sentrale avtaler i forhold til denne spesielle tjenesten, og Regjeringen vil vurdere å utrede et nytt overenskomstområde for slik tjenestegjøring.

Både med hensyn til denne tjenestegjøringens spesielle karakter og under henvising til uavklarte spørsmål knyttet til rekkevidden av hovedtariffavtalen og avtaler for statens tjenestemenn for øvrig, er det et bredt ønske om å overføre forhandlingene til de sentrale tariffparter i staten. Dette vil muliggjøre en helhetlig gjennomgang av alle forhold knyttet til tjenestegjøringen. Regjeringen er på denne bakgrunn i gang med en utredning av spørsmål knyttet til forhandlingsordningen.

Rekrutteringen til deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner og på beredskapskontrakt vil i stor grad være en funksjon av de incentiver som tilbys personellet, både økonomisk og ikke-økonomisk, samt den totale massen tilgjengelig kvalifisert personell.

Den totale økonomiske godtgjøringen vil være et svært sentralt virkemiddel for å øke rekrutteringen til stillinger i internasjonale fredsoperasjoner. Også andre faktorer er imidlertid viktige for rekrutteringen. For stadig tjenestegjørende befal, og til en viss grad vernepliktig befal, kan tjenesteerfaring fra internasjonale fredsoperasjoner i seg selv være en begrunnelse for å søke denne tjenesten. Dessuten vil den karrieremessige verdi Forsvaret og samfunnet som helhet tillegger tjenesteerfaring fra internasjonale fredsoperasjoner, utvilsomt ha betydning for fremtidig rekruttering.

Det er Regjeringens syn at fem forutsetninger med hensyn til incentivstrukturen må oppfylles dersom Forsvaret skal sikres en tilstrekkelig kvalitet, kvantitet og forutsigbarhet i søkningen til internasjonale militære operasjoner. For det første må tjenesten være hensiktsmessig lagt opp; for det andre må forsikringsordninger og lønns- og arbeidsvilkår stå i forhold til arbeidsbelastning og risiko; for det tredje må deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner gi betydelig karrieremessig verdi - både i og utenfor Forsvaret; for det fjerde må potensielle søkere bli godt informert om de muligheter deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner innebærer; og endelig må rutinene for utdanning samt oppfølging etter endt tjeneste være tilfredsstillende.

I meldingen beskrives på sidene 37-41 rekrutteringsproblemene Forsvaret står overfor og ulike tiltak som etter Regjeringens syn vil lette rekrutteringen til beredskapskontrakter og internasjonale militære operasjoner.

Fremstillingen omfatter følgende punkter:

  • – redusert rekrutteringsgrunnlag

  • – godtgjøring knyttet til det anbefalte konsept for rekruttering og styrkegenerering

  • – direkte økonomiske incentiver

  • – indirekte økonomiske incentiver

  • – ikke-økonomiske incentiver: yrkesbefal

  • – ikke-økonomiske incentiver: øvrige grupper

  • – utvelgelse, utdanning og oppfølging.

Det er svært viktig at informasjon om tjeneste i internasjonale fredsoperasjoner når ut både til samfunnet generelt og til potensielle søkere og deres pårørende spesielt. Det må synliggjøres både hvilke verdier personell som har deltatt i internasjonale operasjoner står for og hvilken realkompetanse de har opparbeidet seg under tjenesten. Regjeringen mener at personell som gjennomfører tjeneste i internasjonale fredsoperasjoner opparbeider realkompetanse som i større grad bør verdsettes i arbeidslivet. Forsvarsdepartementet vil derfor ta initiativ til en holdningskampanje som retter seg mot bedriftsledere og andre grupper som søker arbeidskraft.

Våre styrker i utlandet nyter gjennomgående betydelig respekt både blant lokalbefolkningen i operasjonsområdet og hos våre samarbeidspartnere. Dette må i større grad synliggjøres gjennom en mer aktiv medieprofil og gjennom målrettet informasjonsarbeid overfor norsk offentlighet.

Innad i Forsvaret vil det være et siktemål ytterligere å tydeliggjøre tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner som en naturlig og integrert del av Forsvarets virksomhet. Overfor samfunnet for øvrig bør det understrekes hvilke positive personlige egenskaper som kan utvikles hos den enkelte deltager i internasjonale fredsoperasjoner, samt at denne tjenesten gir et positivt bidrag til vern av fred, frihet, menneskerettigheter og grunnleggende demokratiske verdier.

Erfaringene fra tidligere rekrutteringskampanjer tilsier at man må ha en informasjons- og rekrutteringsstrategi med målrettet informasjon rettet mot ulike grupper i og utenfor Forsvaret. Det vil være behov for å utvikle og vedlikeholde et permanent opplegg for målrettet informasjon til ulike kategorier søkere. Det er spesielt viktig å nå frem til de unge før de når vernepliktig alder. Bedre tilrettelagt informasjon til blant andre skoleelever vil derfor være nødvendig.

De nærmeste pårørende er svært viktige i rekrutteringsarbeidet. Det er avgjørende for søkere at det skapes trygghet og forståelse i søkerens nærmeste krets. Det er også svært viktig at man når ut med informasjon til de pårørende under og etter tjenesten. På denne måten kan man bidra til å balansere og utfylle den informasjon de pårørende får gjennom andre kilder. Dette vil være svært viktig når personell settes inn i en "ny" operasjon.

Kvalitative krav til personellet skal ikke reduseres. For å sikre en tilstrekkelig kvalitet, kvantitet og forutsigbarhet i rekrutteringen må de vilkårene som tilbys være konkurransedyktige i forhold til samfunnets tilbud for øvrig.

Lønnsvilkårene for deltakelse i internasjonale militære operasjoner må være tilstrekkelig konkurransedyktige. Regjeringen går inn for at skattefrihet for det aktuelle personells utenlandstillegg skal bli en permanent ordning, og det arbeides med sikte på at personell som tjenestegjør i militære operasjoner i utlandet gis anledning til å akkumulere tjenestetid i skatte-, avgifts- og tollsammenheng. Regjeringen er opptatt av å sikre tilfredsstillende forsikrings- og erstatningsordninger for det berørte personell. Det er derfor igangsatt et arbeid for å vurdere dagens forsikrings- og erstatningsordninger.

For å fremme rekrutteringen ønsker regjeringen å innføre en ordning der deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner kombineres med en periode på beredskapskontrakt. For å minimalisere frafallet i kontraktsperioden vil en stor del av godtgjøringen utbetales som sluttbonus under forutsetning av at engasjementet sluttføres i samsvar med kontraktsforpliktelsene. Regjeringen anbefaler at arbeidsmiljølovens § 65 A justeres for å ta høyde for det nye styrkegenereringskonseptet for Hæren.

Regjeringen legger stor vekt på at lovgrunnlaget til enhver tid må sikre Forsvaret den nødvendige handlefrihet, samtidig som personellet må sikres en rimelig grad av forutsigbarhet.

For store personellgrupper er det ønskelig med erfaring fra tjeneste i internasjonale fredsoperasjoner i en rekke stillinger i Norge og i internasjonal sammenheng. Forsvarsdepartementet vil særskilt utrede i hvilke stillinger tjenesteerfaring fra internasjonale fredsoperasjoner er ønskelig eller må forutsettes.

En helhetlig strategi for informasjon og rekruttering mot ulike målgrupper i og utenfor Forsvaret skal utarbeides. Departementet vil ta initiativ til en felles holdningskampanje i regi av myndighetene og arbeidslivets organisasjoner for å fokusere på de egenskaper og erfaringer og den kompetanse personell med tjenesteerfaring fra internasjonale fredsoperasjoner tar med seg inn i arbeidslivet i Norge.

Komiteen understreker at tilstrekkelig kvalitet, kvantitet og forutsigbarhet i personelltilgangen er en absolutt forutsetning for at Forsvaret skal kunne bidra effektivt internasjonalt.

Komiteen peker på at deltakelse i internasjonale operasjoner nå er en integrert del av Forsvarets løpende oppgaver og at Norge har påtatt seg bestemte forpliktelser i så måte.

Det kan etter komiteens mening reises spørsmålstegn ved rimeligheten i at folk som er yrkesmessig ansatt i Forsvaret skal kunne vegre seg mot å utføre oppdrag som er en integrert del av Forsvarets løpende oppgaver og som Norge gjennom internasjonale avtaler har forpliktet seg til å utføre.

Komiteen mener at en beordringsordning for befal, bl.a. bygd på erfaringer fra Danmark, bør vurderes innført og forelegges Stortinget som egen sak så snart som mulig.

Komiteen viser i denne sammenheng til at Krigsskoleutdannede Offiserers Landsforbund (KOL) og Norsk Reserveoffiserers Forbund (NROF) i høringer i komiteen gikk inn for dette. Problemstillingen ble også reist av Norges Offisersforbund og Befalets Fellesorganisasjon i høringene. Komiteen vil i denne sammenheng peke på at deltakelse i internasjonale operasjoner likevel kan søkes basert på frivillighet, men at det bør være generell adgang til beordring av yrkesmessig ansatte i Forsvaret.

Komiteen vil i denne sammenheng peke på at det vil ta altfor lang tid før bestemmelsene om beordring i den nåværende fredstjenesteloven får praktisk effekt. Komiteen er enig i at deltakelse i internasjonale operasjoner bør få betydelig karrieremessig verdi også for vernepliktige, befal og mannskaper, i mobiliseringsforsvaret. Komiteen støtter ellers meldingens forslag til rekrutteringsincentiver herunder muligheter for akkumulering av utetjenestetid i skatte- og avgiftsøyemed og skattefritak for utenlandstillegget. Mer krevende tjeneste betinger kortere tid ute enn lettere tjeneste. Det bør unngås at de med den hardeste tjenesten derved "straffes" over skatteseddelen.

Komiteen viser til de særlige forhold som gjør seg gjeldende for personell i internasjonale fredsoperasjoner, jf. avsnitt 5.3.1 i meldingen. Uavhengig av hvordan staten velger å organisere sitt arbeidsgiveransvar, er det av stor betydning at staten som arbeidsgiver benytter seg av den kompetanse som finnes i Forsvaret når det gjelder å vurdere de forhold som gjør seg gjeldende også i lys av at det kan bli aktuelt med opprettelse av et nytt overenskomstområde.

Komiteen understreker at tilstrekkelig rekruttering forutsetter at den godtgjøring Forsvaret tilbyr står i forhold til de belastninger en slik tjeneste innebærer, samt at den er konkurransedyktig i forhold til tjeneste hjemme og i samfunnet for øvrig. Komiteen finner det viktig å understreke at personell som tjenestegjør i internasjonale operasjoner har krav på tilfredsstillende forsikrings- og erstatningsordninger. Komiteen har merket seg at det allerede er igangsatt arbeid for å vurdere disse (jf. meldingens kap. 5.4.4), og vil i den forbindelse påpeke at det er viktig at man har ordninger som ivaretar nødvendig sikkerhet for personell og oppfølging av familie/pårørende. Komiteen viser her til høring med befalsorganisasjonene, hvor komiteen bl.a. ble gjort kjent med at mange som reiser ut i internasjonal tjeneste har private livs-, ulykkes- eller gjeldsforsikringer, men at noen av disse private forsikringene faller bort dersom en blir skadet eller drept under tjenestegjøring i internasjonale operasjoner. Komiteen vil påpeke at det i dag ikke er noe som dekker dette bortfall av private forsikringer. Det er naturlig at Forsvaret etter nærmere regler tar ansvar for dette.

Komiteen vil understreke nødvendigheten av en god sanitetstjeneste i forbindelse med internasjonale militære operasjoner, hva enten den tilveiebringes nasjonalt eller som et ledd i en internasjonal arbeidsdeling.

Komiteen vil videre understreke betydningen av at det etableres et tilstrekkelig apparat for ettervern og oppfølging for personell som blir såret/skadet i internasjonal tjeneste. Komiteen vil i denne sammenhengen påpeke viktigheten av et godt samarbeid mellom Forsvaret og det sivile helsevesen, slik at man effektivt kan følge opp eventuelle psykiske eller fysiske skader tjenesten ute har påført den enkelte.

Komiteen peker på at soldater som gjennomfører 12 måneders førstegangstjeneste utgjør rekrutteringsgrunnlaget for personell til internasjonale operasjoner utover dem som har fast ansettelse i Forsvaret, og at det således er en direkte sammenheng mellom antallet som utfører slik tjeneste og vår evne til å delta internasjonalt.

Komiteen vil generelt understreke at det er viktig med forutsigbarhet når det gjelder de økonomiske vilkårene for personellet.

Komiteen vil også peke på at de som gjør en innsats i internasjonale fredsoperasjoner, ofte med risiko for liv og helse og stor belastning for familien, bør hedres på en verdig måte gjennom arrangement, hederstegn m.v.

Komiteen minner her om at det allerede er vedtatt å innstifte en veterandag, ref. Innst. S. nr. 264 (1995-1996), jf. Dokument nr. 8:1 (1995-1996).