3.1 Utviklingstrekk med hensyn til operativ samordning

De siste årene har det foregått en utvikling i retning av å forhåndsinstitusjonalisere det flernasjonale militære samarbeidet. Det mest konkrete og omfattende arbeidet har foregått innen NATO/PfP-rammen, men også i FN, VEU samt andre mindre fora blir denne typen forberedelser gjort.

For Norges del er utviklingen i retning av økt flernasjonalitet et gode: for det første bør internasjonale militære operasjoner prinsipielt sett drives på et så bredt politisk grunnlag som mulig, for det andre vil Norge som et lite land med begrensede ressurser nødvendigvis ha problemer med å stille større helhetlige bidrag til internasjonale operasjoner på egen hånd. Gjennom samarbeid og arbeidsdeling får vi muligheten til å bidra i operasjoner der vi ellers ikke ville hatt kapasitet til å være med.

I tillegg til utviklingen i retning av flernasjonalitet har det de senere år funnet sted en stadig sterkere grad av uformell arbeidsdeling mellom internasjonale organisasjoner. Mens flernasjonale operasjoner frem til tidlig på 1990-tallet nesten utelukkende foregikk i FN-regi, ser vi nå klare tendenser til en utvikling i retning av at FN fungerer som mandatgiver og/eller legitimeringsgrunnlag for operasjoner der de operative aspekter ivaretas av regionale organisasjoner eller kvalifikasjoner av land. Det er imidlertid ikke gitt at denne utviklingen vil vedvare, og FN vil uansett også i fremtiden være det viktigste globale organet for internasjonale fredsoperasjoner.

Det er også en mulighet for at vi i tiden fremover vil se en utvikling der regionale organisasjoner vil kunne få en mandatgiverfunksjon innenfor et definert geografisk område. Foreløpig har imidlertid ikke en slik utvikling funnet sted. Dette vil uansett bare gjelde for mandater under FN-paktens kapittel VI.

3.2 Organisatoriske rammer for samarbeid om internasjonale fredsoperasjoner

I meldingens pkt. 3.2 på sidene 17-20 gjøres det nærmere rede for nyere utviklingstrekk innenfor følgende organisasjoner:

• – De forente nasjoner (FN).

• – North Atlantic Treaty Organisation (NATO).

• – Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).

• – Den vesteuropeiske union (VEU) og Den Europeiske Union (EU).

• – Nordic Cordinated Arrangement for Military Peace Support.

• – The United Nations Stand-by High Readiness Brigade (SHIRBRIG).

3.3 Prinsipper for operativ flernasjonalitet

Den første forutsetningen for flernasjonalitet er at de angjeldende styrker i tilstrekkelig grad er i stand til å operere effektivt sammen for å løse de aktuelle oppgavene. Dette innebærer at styrkene må ha standardiserte, eller i det minste kompatible, prosedyrer for blant annet kommando og kontroll. Deltakerne bør også ha en mest mulig lik militær organisasjonskultur, og dermed en sammenfallende oppfatning av hva som ligger i det gitte mandat og de gitte engasjementsregler i en operasjon.

Den andre hovedforutsetningen for flernasjonalitet er at kommunikasjon mellom styrkene må kunne foregå effektivt og uten fare for misforståelser.

Den tredje forutsetningen for flernasjonalitet har å gjøre med størrelsen på enhetene, som hovedregel bør flernasjonale enheter ikke settes sammen med manøverenheter på lavere nivå enn brigadestørrelse, det vil si at en bataljon ordinært vil være den minste nasjonale enhet.

Disse tre forutsetningene tilsier at det optimale for norske styrker er å delta i flernasjonale enheter sammen med NATO-allierte. I rene fredsopprettende operasjoner er det vanskelig å tenke seg andre rammer enn NATO eller en koalisjon av allierte land.

3.4 Delkonklusjon

Internasjonalt samarbeid er og forblir selve fundamentet for vårt engasjement i militære operasjoner utenlands. En utvikling i retning av forhåndsinstitusjonalisering av det operative samarbeidet omkring internasjonale militære operasjoner er et udelt gode som Norge bør støtte opp om. Den militære synergieffekten av et slikt samarbeid vil kunne bli betydelig, det samme vil gjelde de politiske ringvirkninger. Flernasjonalitet har dessuten også en vesentlig legitimerende virkning i seg selv, hvilket er positivt fra et overordnet utenrikspolitisk synspunkt.

3.5 Komiteens merknader

Komiteen er enig i hovedtrekkene i Regjeringens vurderinger når det gjelder internasjonal samordning, og vil særlig understreke betydningen av internasjonalt samarbeid og forhåndsinstitusjonalisering av dette i forbindelse med internasjonale militære operasjoner.

Komiteenunderstreker at FN spiller en grunnleggende rolle med hensyn til internasjonale militære operasjoner, både gjennom sin legitimerende funksjon som mandatgiver i samsvar med internasjonal rett, men også gjennom organisasjonens egen evne til å påta seg konfliktforebyggende og fredsbevarende operasjoner. Komiteen ser det som viktig at det settes krefter inn på å styrke FNs operative rolle. Mer kompliserte operasjoner som Norge skal delta i bør gjennomføres i regi av NATO, eventuelt VEU/EU eller en passende koalisjon av villige.