Svar på tilleggsspørsmål fra forsvarskomiteen

Vedrørende økonomiske konsekvenser

Driftsutgifter nasjonalt/hjemme

Vedrørende driftsutgifter nasjonalt/hjemme vises til det s. 45 i meldingen:

• – Et grovt anslag av totale årlige kostnader for å sikre det nødvendige kontraktsgrunnlag blir angitt til ca. 150 millioner kroner.

• – I tillegg til dette kommer den anbefalte bonus for tre måneder for førstegangstjenende som sier seg villig til å delta i det nye rekrutterings- og styrkegenereringssystemet. I denne sammenheng blir det stadfestet at størrelsen på denne bonusen må fastsettes ved forhandlinger.

• – Det fremkommer videre et mulig behov for et større antall personell fra Luftforsvaret på kontrakt. Norges deltakelse i NATOs operasjoner mot det tidligere Jugoslavia har indikert at det for Luftforsvarets del for enkelte personellgrupper vil være nødvendig med hyppigere rotasjoner enn de normale seks måneder. Det vil i så fall føre til høyere utgifter enn de som er anslått over.

• – Videre fremkommer at det også må gis beredskapsgodtgjøring for felleselementene, men at størrelsen på denne ennå ikke er endelig avklart.

• – Og endelig: "Det vil påløpe merutgifter som følge av ordinær drift hjemme av den samlede anbefalte innsatsstyrken, men det knytter seg av grunner som er nevnt tidligere, betydelig usikkerhet til størrelsen på dette beløpet".

Etter en gradvis opptrapping f.o.m. 2001, summerer alt dette seg opp til ca 350 millioner kroner årlig f.o.m. 2006. Ingen nye utgiftsposter er identifisert siden meldingen ble lagt frem. Nytt er imidlertid tallfestingen av de postene som står uspesifisert i meldingen.

Investeringer nasjonalt/hjemme

Hæren

Hæren har følgende behov for investeringer for å etablere reaksjonsstyrken:

115 millioner kroner av dette beløp er spesifisert i meldingen. I tillegg kommer utgifter som spesifisert i meldingen på 270 millioner kroner til forsterkningsenhet. I sum blir følgelig tilleggsinvesteringene til Hærens beredskapsstyrke ca 766 millioner kroner.

Forskjellen på ca. 380 millioner, mellom kostnadene anslått i meldingen og totalsummen slik den nå beregnes, skyldes nye beregninger og erfaringene fra oppsetting av vårt KFOR-bidrag hvor et ytterligere behov for bl.a. pansring av Hærens reaksjonsstyrke er identifisert. Det siste anses som helt sentralt for å bedre personellsikkerheten ytterligere.

Sjøforsvaret

Nødvendige investeringer i henhold til St meld nr 38 er 25 millioner kroner – 15 millioner kroner til investering i nye klimaanlegg til våre minesveipere og 10 millioner til utrustning for Marinejegerkommandoen.

Luftforsvaret

Luftforsvarets behov for investeringer er bl.a. knyttet til såkalte International Operations Kit (IOK) for de flygende enheter. I tillegg er det nødvendig å investere i EK til helikopterskvadronen (720-skvadronen). Utover dette kommer utgifter til NASAMS-avdelingen slik det er beskrevet i St meld nr 38. Dette kan oppsummeres på følgende måte:

Vedrørende utgifter til Luftforsvarets avdelinger vises det i denne sammenheng til s. 44 i meldingen:

«I tillegg kommer utgifter forbundet med Luftforsvarets NASAMS-avdeling på omkring 110 millioner kroner, samt eventuelle materiellutgifter som vil kunne påløpe i sammenheng med forsterkninger av Luftforsvarets avdelinger, men som det i dag er knyttet seg betydelig usikkerhet til. Disse utgiftene vil måtte påløpe over et lengre tidsrom, for NASAMS-avdelingen senest i 2003".

Forskjellen på ca. 200 millioner, mellom det som er tallfestet i meldingen og det som nå anslås som totale kostnader refererer seg nettopp til den usikkerhet som det er vist til i meldingen.

Felles

Det er ikke foretatt noen endelig beregning av kostnadene forbundet med disse elementene. Behovet er ikke antatt å være særlig stort.

Kommentarer

Det er fortsatt knyttet en viss usikkerhet til ovennevnte kostnadsoverslag. Dessuten vil investeringene måtte økes hvis det blir aktuelt for Norge å operere med to fulle bataljonstridsgrupper ute samtidig og over noe tid. Som forsvarsministeren opplyste under høringen 20 januar d.å. er det i utgangspunktet ikke tatt høyde for en slik ambisjon. Endelig vil den pågående gjennomgangen av Forsvarets investeringsprofil kunne få betydning for nøyaktig når alle elementer i den nye innsatsstyrken kan erklæres fullt operative.

Investeringer internasjonalt/uterelatert

Disse utgiftene, som gjelder ned- eller avskrivning av materiell, kan ikke spesifiseres nærmere ettersom de til enhver tid vil være avhengig av størrelsen på det pågående uteengasjementet.

Gjennomgang av status på innmeldte IRF-styrker, med en vurdering av dagens situasjon opp mot fremtidens bruk.

Gjeldende innmeldte styrkebidrag til NATOs IRF-styrker fremgår av følgende tabell:

Kommentarer

TMbn roterer tilbake til Norge ultimo mars, og vil deretter kunne gjenoppta IRF-beredskap, med et lite forbehold vedrørende materiellstatus. Ny kontingent starter oppøving høsten 2000, og TMbn vil først kunne være operativ til fredsoperasjoner etter at ny styrke er utdannet i juli 2001. Vedrørende Sjøforsvarets fartøyer er ikke kontraktene for besetningene i orden. Pr. i dag oppfyller ingen av fartøyene kravet til reaksjonstid. Kravet til reaksjonstid vil bare være mulig å innfri for de av våre enheter som deltar i NATO-styrkene STANAVFORLANT og MCMFORNORTH. I Luftforsvaret har ingen besetninger tegnet kontrakt for internasjonale operasjoner. F.16 skvadronen på Ørlandet (338) vil være tilbake på operativ status 1 mars 2000, og 1 P3C Orion klar innen 1/1-2001.

Planlagt innmeldte styrkebidrag til NATOs IRF-styrker i.h.t. St.meld. 38 fremgår av følgende tabell:

Kommentar

Når det gjelder fremtidige bidrag til IRF, vil det være naturlig å se Hærens reaksjonsstyrke (bataljonstridsgruppen) som arvtager for TMbn. I tillegg har NATO bedt om at NASAMS-avdelingen stilles til disposisjon. Norge har foreløpig gitt signal om at dette vil kunne være mulig fra 2003. Det vises for øvrig til omtale av fremtidig innmelding i IRF-styrkene på s. 32 i meldingen. Ambisjonsnivået blir omtalt på følgende måte:

«Med hensyn til Hærens fremtidige bidrag til NATOs IRF vil den anbefalte bataljonstridsgruppen alene innebære en økning formelt på nesten 500 personell, langt mer dersom det tas i betraktning at vi i realiteten aldri har hatt en fullt operativ IRF-bataljon på hærsiden. I tillegg kommer at dette bidraget lettere vil kunne forsterkes betydelig innenfor en begrenset og nærmere definert tidsramme. For Sjø- og Luftforsvaret vil dagens innmeldte styrkebidrag til NATOs reaksjonstyrker bli opprettholdt".

«Luftforsvaret planlegger dessuten å melde inn en luftvernavdeling (NASAMS) til NATOs IRF i 2003. Sistnevnte vil alene innebære en økning i forhold til dagens bidrag med rundt 350 personell".

Hoveddelen av øvrige avdelinger angitt i St meld nr 38 vil ha en beredskap som er lavere enn IRF-kravene og vil derfor i utgangspunktet ikke være kandidater for innmelding til IRF. Imidlertid kan det være aktuelt å melde inn mindre enheter som utfra nasjonale hensyn har en høy beredskap. Dette gjelder i første rekke spesialstyrker. Som det også fremgår av St meld nr 38 vil det dessuten være aktuelt å melde inn mindre enheter i RRF-styrken (bl.a. i ARRC). Det gjøres for øvrig oppmerksom å at MTBer og ubåt, som foreslått i den nye innsatsstyrken, allerede inngår i NATOs maritime RRF-styrker.