Svar på tilleggsspørsmål fra forsvarskomiteen

Redegjørelse for den danske ordningen angående beordring til internasjonale operasjoner

Gjeldende ordning i Danmark vedrørende adgangen til å beordre militært personell m.v. til deltakelse i internasjonale operasjoner bygger på vedtakelsen av lov om forsvarets formål, oppgaver og organisation samt lov om endringer i lov om forsvarets personel. Disse trådte i kraft 1. januar 1994.

For å forstå ordningen som ble innført 1. januar 1994, er det nødvendig å gi en kort redegjørelse for den ordning som gjaldt dette tidspunkt: Personell til deltakelse i fredsbevarende oppgaver for FN eller mandat fra FN (før 1994 ble danske enheter ikke utsendt i fredsopprettende operasjoner, og det var derfor ikke fastlagt særlige regler for deltakelse i slike operasjoner) ble utsendt etter følgende prinsipper:

• – En betydelig del av personellet ble utsendt som frivillige med inngått kontrakt om tjenestegjøring i den aktuelle operasjon. Blant annet for alt vernepliktig personell ble det praktisert en frivillighetsordning.

• – Fast ansatt militært personell i de danske væpnede styrker kunne beordres til slik internasjonal tjeneste, på lik linje med beordring til all annen tjeneste. For deltakelse i visse internasjonale operasjoner var det imidlertid adgang for personellet til, uten nærmere begrunnelse, å melde fra om at man ikke ønsket å delta. En slik framelding medførte ikke at man senere ikke på ny kunne motta en tilsvarende beordring.

• – Utsendelse av sivilt ansatt personell i det danske forsvaret forutsatte at dette skjedde i forståelse med vedkommende (altså bygget på frivillighet).

Etter det nye lovgrunnlaget som trådte i kraft 1. januar 1994, ble følgende prinsipper innført m.h.t. beordringsadgang for deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner:

• – Alt ansatt militært personell samt utvalgte grupper sivilt ansatt personell i det danske forsvaret ble underlagt plikt til å gjøre tjeneste i utlandet etter de alminnelige gjeldende beordringsprinsipper. Plikten gjaldt deltakelse i alle typer internasjonale operasjoner, herunder fredsopprettende operasjoner. Den tidligere adgang til å reservere seg (frameldingsadgang) falt bort. Personell som var ansatt før 1. januar 1994 ble imidlertid gitt mulighet til en gang for alle å meddele at de ikke ønsket å delta i fredsopprettende operasjoner Fristen for slik framelding ble satt til 1. februar 1994. I motsetning til den norske en-gang-for-alle-erklæringen, hvor norske yrkesoffiserer tilsatt før fredstjenestelovens ikrafttredelse aktivt må undertegne en erklæring dersom de ønsker å bli underlagt den unntaksvise beordringsadgang, innførte man i Danmark altså den omvendte ordning; at personell som ikke ønsket å være underlagt en beordringsplikt, måtte foreta den aktive handling og melde fra innenfor en gitt frist. En ytterligere forskjell fra den norske ordning var altså at frameldingen ikke berørte personellets plikt til eventuell utsendelse til "observatørtjeneste samt til tjeneste i fredsbevarende, konfliktforebyggende og humanitære operationer" (sitert fra den danske Forsvarskommandoens informasjonsbrev til den enkelte om frameldingsadgangen). Den som meldte fra ville ikke risikere avskjed eller oppsigelse, men det ble gjort klart for personellet at en framelding vil begrense den enkeltes anvendelighet i fremtiden, idet en eventuell framelding vil inngå i den samlede vurdering av den enkelte i forbindelse med beordring til annen tjeneste, overgang til annen ansettelsesform, opptak til grunn- og videreutdannelse, utnevnelse til høyere grad og foranstaltninger som følge av eventuelle persontilpasninger i forsvaret. Etter mine opplysninger var det en svært liten prosentandel (rundt 3%) av det aktuelle personellet som meldte fra at de ikke ønsket å bli underlagt en mulighet for å kunne bli beordret til å tjenestegjøre i fredsopprettende operasjoner.

• – Vernepliktig personell under førstegangstjeneste vil fremdeles ikke kunne beordres til deltakelse i fredsopprettende operasjoner. Tjeneste ved utsendelse av styrker til fredsbevarende operasjoner vil dessuten bli søkt tilrettelagt slik at vernepliktige under førstegangstjeneste ikke anvendes.

Lov om forsvarets personel § 11 første ledd lød slik før lovendringen som trådte i kraft 1. januar 1994: «Personellet har efter forsvarsministerens nærmere bestemmelse pligt til at forrette tjeneste uden for landets grænser.» Ved lovendringen ble plikten til å delta i internasjonale operasjoner tydeliggjort, ved at bestemmelsen fikk følgende tilføyelse: «..., herunder tjeneste i forbindelse med opgaver, der udføres efter anmodning fra internationale organisationer m.v.» I proposisjonen som lå til grunn for lovendringen er det for øvrig grunn til å bemerke følgende uttalelse: «Endvidere foreligger der klare og ubetingede tilkendegivelser fra det militære personels organisationer om, at udsendelse til tjeneste i udlandet bør finde sted efter beordring.»

Avslutningsvis nevner jeg at personell står til rådighet for den danske internasjonale brigade (DIB) med de særlige plikter dette innebærer, inngår særlige rådighetskontrakter og således rekrutteres etter frivillighetsprinsippet.

Redegjørelse for norske styrke innmeldt i VEUs styrkeregister

Styrker innmeldt i VEU fremgår av oppstillingen som følger:

Felles element:

• – Forsvarskommando Nord-Norge (FKN)

Hæren:

• – En infanteribataljon

• – Ett ingeniørkompani

• – En MP-tropp

• – En transportkontrolltropp

• – Ett forsyningskompani

• – Ett teknisk kompani

• – Ett sanitetskompani

Sjøforsvaret:

• – En fregatt

• – En ubåt

• – En MTB-skvadron

• – To mineryddere

• – Ett kommando- og støttefartøy

Luftforsvaret:

• – En skvadron F-16

• – To C-130 transportfly

• – En skvadron Bell helikoptre

Kommentarer

FKN er innmeldt med den hensikt primært å være til disposisjon for ledelse av eventuelle VEU-operasjoner i vårt nærområde. For øvrig planlegges listen over innmeldte enheter ved neste revisjon å bli harmonisert med styrkestrukturen i St.meld. nr. 38.

Redegjørelse for norske styrker innmeldt til NATOs Immediate Reaction Forces (IRF)

Gjeldende innmeldte styrkebidrag til NATOs IRF-styrker fremgår av etterfølgende tabell:

Kommentarer

Når det gjelder fremtidige bidrag til IRF utover ovenstående vil det være naturlig å se Hærens reaksjonsstyrke (bataljonstridsgruppen) som arvtager for TMbn. I tillegg har NATO bedt om at NASAMS-avdelingen stilles til disposisjon. Norge har foreløpig gitt signal om at dette vil kunne være mulig fra 2003. Hoveddelen av øvrige avdelinger angitt i St meld nr 38 vil ha en beredskap som er lavere enn IRF-kravene og vil derfor i utgangspunktet ikke være kandidater for innmelding til IRF. Imidlertid kan det være aktuelt å melde inn mindre enheter som utfra nasjonale hensyn har en høy beredskap. Dette gjelder i første rekke spesialstyrker. Som det også fremgår av St meld nr 38 vil det dessuten være aktuelt å melde inn mindre enheter i RRF-styrken (bl.a. i ARRC). Det gjøres for øvrig oppmerksom på at MTBer og ubåt, som foreslått i St meld nr 38, allerede inngår i NATOs maritime RRF-styrker.

Tilleggsspørsmål nr. 1 - antall kontrakter som må inngås

Meldingens ambisjonsnivå tilsier i utgangspunktet et behov for ca. 5 200 personell på kontrakt til enhver tid, inklusive et kontraktsbehov på ca. 200 for felleselementene. Erfaring fra deployering av Luftforsvarets innsettingsstyrke (LIS) har dessuten påvist et behov for hyppigere rotasjon av enkelte personellkategorier enn det som har vært vanlig for hæravdelinger. Dette innebærer et tilleggsbehov på ca. 700 kontrakter, gitt et vedvarende engasjement av LIS.

Tilleggsspørsmål nr. 2 - økonomiske konsekvenser

Driftsutgifter nasjonalt/hjemme

Når det gjelder drift, har vi bl.a. i lys av erfaringene fra Kosovo, beregnet at de totale årlige og faste "hjemmeutgiftene" vil være ca. 350 millioner kroner fra 2005. I meldingen oppgis ca. 150 millioner kroner til kontraktsutgifter, mens øvrige faste driftsutgifter (som ikke er operasjonsrelaterte) nevnes uspesifisert pga. usikkerhet knyttet til disse på det aktuelle tidspunktet. De årlige utgiftene vil i perioden frem til 2005 være avhengig av hvor snarlig de ulike elementene i styrken blir oppsatt.

Investeringer nasjonalt/hjemme

Dette er investeringer som regjeringen i utgangspunktet ikke har lagt opp til tilleggsfinansiering av.

Hæren

Hæren har følgende behov for investeringer for å etablere reaksjonsstyrken:

115 millioner kroner av dette beløpet er spesifisert i meldingen. I tillegg kommer utgifter som spesifisert i meldingen på 270 millioner kroner til forsterkningsenhet. I sum blir følgelig tilleggsinvesteringene til Hærens beredskapsstyrke ca. 766 millioner kroner.

Sjøforsvaret

Nødvendige investeringer i henhold til St meld nr 38 er 25 millioner kroner.

Luftforsvaret

Luftforsvarets behov for investeringer er knyttet til såkalte International Operations Kit (IOK) for de flygende enheter. I tillegg er det nødvendig å investere i EK til helikopterskvadronen (720-skvadronen). Utover dette kommer utgiftene til NASAMS-avdelingen slik det er beskrevet i St meld nr 38. Dette kan oppsummeres på følgende måte:

Felles

Det er ikke foretatt noen endelig beregning av kostnadene forbundet med disse elementene. Behovet er ikke antatt å være særlig stort.

Oppsummering

Vi beregner alt i alt et behov for tilleggsinvesteringer til beredskapsstyrken i størrelsesorden 1100 millioner kroner. Kostnadene ved gjennomføring av meldingen vil som understreket i meldingen, måtte innebære relativt betydelige omdisponeringer innenfor den totale planramme. På grunn av presset på driftssiden antas en slik omdisponering fortrinnsvis å måtte foretas fra investeringssiden.

Det må samtidig også understrekes at investeringskostnadene fortsatt er beheftet med en viss grad av usikkerhet. Noe av denne usikkerheten knytter seg til om det vil være aktuelt for Norge å operere med to fulle bataljonsstridsgrupper ute samtidig og over noe tid. Som forsvarsministeren opplyste under høringen 20 januar, er det i utgangspunktet ikke tatt høyde for en slik ambisjon. Usikkerheten er for øvrig knyttet til selve beregningsmetoden: Dels gjelder investeringskostnadene materiell som ikke i utgangspunktet var planlagt av hensyn til "hjemmeoppgavene". Dels gjelder kostnadene materiell som er planlagt, men i Forsvarets rullerende planverk per i dag ikke før etter 2005. Investeringsutgiftene forbundet med St meld nr 38 vil derfor tilsynelatende kunne variere, avhengig av det til enhver tid gjeldende planverk. Det kan være aktuelt å fremskynde enkelte investeringer som i utgangspunktet er planlagt senere. Tilsvarende vil det måtte foretas forskyvninger ut i tid av andre investeringer. Som forsvarsministeren redegjorde for under høringen 20 d.s. vil departementet fremlegge forslag for å ivareta dette etter at den pågående gjennomgangen av det totale investeringsprogrammet er gjennomført.

Investeringer internasjonalt/uterelatert

Disse utgiftene, som gjelder ned- eller avskrivning av materiell, kan ikke spesifiseres nærmere ettersom de til enhver tid vil være avhengig av størrelsen på det pågående uteengasjementet.