Saken har vært forelagt Kommunal- og regionaldepartementet som i brev av 11. oktober 1999 har svart at dokumentet i all hovedsak får fram fordeler og ulemper med øremerkede tilskudd på en god måte, med følgende kommentarer og utdyping:

• 1. Øremerkede tilskudd kan påvirke kostnadseffektivitet, men denne problemstillingen er lite berørt. Det er grunn til å anta at omfattende øremerking med tilhørende vilkår kan legge uhensiktsmessige bindinger på kommunal ressursbruk.

• 2. For at øremerkede tilskudd skal virke etter hensikten, er det viktig at de frie inntektene er store nok til å dekke kravene om kommunal medfinansiering. I tillegg må de ha en størrelse som sikrer nødvendige midler til tjenester/tiltak som utelukkende finansieres av frie midler. Det er spesielt problematisk med store ordninger som er prisvridende eller virker som prisvridende tilskudd gjennom aktivitetskrav.

• 3. Undersøkelsen det refereres til omfatter perioden før innføring av handlingsplanen for eldreomsorg i 1998 og opptrappingsplanen for psykiatri i 1999. Riksrevisjonen er enig i at disse tilskuddene får større prioriteringseffekt etter 1997. Siden dette er store tilskuddsordninger som binder betydelige kommunale ressurser, bør evt. uheldige konsekvenser av økt prioriteringseffekt også kommenteres.

• 4. I undersøkelsen sies det at informantene fra kommunene generelt er negative til statlig styring og øremerkede tilskudd, men at de også trekker frem positive virkninger. Erfaringsmessig får en gjerne andre tilbakemeldinger fra grupper som har et sektorovergripende ansvar enn fra grupper med sektoransvar. Spesielt gjelder dette for informanter fra sektorer med mye øremerkede tilskudd eller andre sterke statlige styringsvirkemidler.