Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L. Stang, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs og fra Senterpartiet, Tor Nymo, viser til at forslaget i dokumentet er praktisk talt identisk med et tilsvarende forslag i Dokument nr. 8:106 (1997-1998), jf. Innst. S. nr. 219 (1997-1998), som ble avvist av Stortinget den 9. juni 1999.

I begrunnelsen for avvisningen uttalte flertallet, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, i nevnte innstilling:

«Flertallet erkjenner at yrkesskader som inntraff før lovens ikrafttredelse, herunder de tilfeller som ikke er "konstatert" men kjent av skadelidte, ikke vil komme inn under yrkesskadeforsikringen. Flertallet mener at det alltid vil være noen som faller uheldig ut all den tid forsikringen skal tre i kraft fra en bestemt dato. Dersom dagens praksis endres i tråd med forslagsstillernes intensjoner vil det oppstå nye grensetilfelle, og det vil etter flertallets oppfatning føre til vesentlig usikkerhet om rettspraksis på området.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, kan ikke se at forutsetningene for denne merknaden er endret og viser også til brev fra justisminister Odd Einar Dørum til justiskomiteen av 7. mars 2000, jf. vedlegg 1, hvor det opplyses at Forsvarsdepartement antar "at det er et begrenset antall personer som deltok i fredsoperasjoner før 1990, som i dag lider av posttraumatisk stressyndrom". På denne bakgrunn antyder departementet en erstatning på "ex-gratia" grunnlag eller lignende. Flertalletantar at man på denne måten vil fange opp de aktuelle gruppene, samtidig som man unngår å gjøre endringer i yrkesskadeforsikringsloven som bare vil omfatte enkelte bestemte grupper.

Flertallet viser også til St.meld. nr. 38 (1999-2000) om tilpasning av Forsvaret til deltakelse i internasjonale operasjoner og St.meld. nr. 18 (1999-2000) om Norges deltakelse i internasjonalt politisamarbeid. Flertallet viser til de store utfordringene disse meldingene legger opp til for hele statsforvaltningen når det gjelder disse spørsmålene. Flertalletviser i denne sammenheng f.eks. til ovennevnte brev til komiteen fra justisminister Odd Einar Dørum hvor det heter at ut fra hensynet til likhet og rettferdighet bør det være uaktuelt å la loven ha regler som gir ulikt vern for arbeidstakere avhengig av om de arbeider i staten eller andre sektorer.

Flertallet antar etter dette at Regjeringen vil måtte komme tilbake til Stortinget med en vurdering av disse spørsmålene.

På denne bakgrunn, og med henvising til at et tilsvarende forslag er behandlet og avvist i Stortinget for kort tid siden, vil flertalletforeslå at forslaget ikke bifalles.

Komiteens medlemmer fraFremskrittspartietser det som viktig at personer som gjør tjeneste for Norge får en rimelig erstatning for sykdom eller skade som den enkelte blir påført i forbindelse med denne tjenesten.

Disse medlemmerviser til at Dokument nr. 8:24 (1999-2000) er datert 8. desember 1999. Det er med tilfredshet disse medlemmermerker seg at Høyesterett i en dom 24. januar 2000 har lagt seg på en tolkning av begrepet "konstatert" som i svært stor grad tilsvarer den definisjon Fremskrittspartiet ønsket i Dokument nr. 8:106 (1997-1998). På bakgrunn av Høyesteretts dom er det ikke lenger et behov for å foreslå at begrepet "konstatert" skal anvendes på tilsvarende måte som ved konstatering i skadeserstatningsloven. Dette anses gledelig nok ivaretatt av Høyesterett.

Disse medlemmer viser videre til Høyesteretts dom av 24. januar 2000, med tanke på nødvendigheten av at skadede må ha hatt status som arbeidstaker etter lovens iverksettelse. I den utstrekning skaden har blitt konstatert etter ikrafttredelsen kan det i noen grad være tilfeldigheter som har avgjort om personen har hatt et ansettelsesforhold eller ikke. Slike tilfeldigheter bør neppe ha avgjørende betydning for den enkelte syke/skadede persons mulighet for å få erstatning. Dette er forhold som for det vesentlige ligger utenfor den enkeltes kontroll. Disse medlemmerslutter seg til betraktningen om at dette neppe omfatter et stort antall personer. I motsetning til flertallet mener disse medlemmerikke at dette er en vektig begrunnelse for å unnta disse personene fra å komme inn under lovens dekningsfelt. En rettferdig behandling må ikke baseres på om en tilhører en stor eller liten gruppe av syke og skadede.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av lov om yrkesskadeforsikring, slik at en tar utgangspunkt i at skaden/sykdommen skal være konstatert etter lovens ikrafttredelse uavhengig av ansettelsesforhold etter ikrafttredelsen.»

Disse medlemmermerker seg at skader som er konstatert før lovens ikrafttredelse ikke anses å burde falle inn under loven. Det er i den forbindelse gledelig at Forsvarsdepartementet antyder en erstatningsordning på "ex-gratia" grunnlag eller lignende. I den forbindelse er det avgjørende at beregningsgrunnlaget tilsvarer det som ville blitt erstatningen dersom den enkelte hadde vært omfattet av lov om yrkesskadeforsikring. Begrunnelsen for dette er at en ikke med rimelighet kan anføre at erstatning til personer som har tjenestegjort for Norge, skal bero på grader av tilfeldigheter. I den sammenheng blir det viktig at departementet viser en smidighet og storsinn overfor personer som har ventet til dels svært lenge på en erstatning for skader/sykdom som skyldes tjeneste for Norge.