Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigurd Grytten, Inger Lise Husøy, Laila Kaland og lederen Gunnar Skaug, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, anser saken å være tilstrekkelig belyst til at komiteen gjennom videre arbeid kan trekke de nødvendige konklusjoner og finner det unødvendig og forsinkende med en ny granskningskommisjon.

Flertallet viser for øvrig til sine respektive merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, og fra Høyre, Svein Ludvigsen,viser til det grunnlagsmaterialet som er lagt frem for komiteen i denne sak. Spesielt viser disse medlemmer til de merknader som Riksrevisjonen har lagt fram i Dokument nr. 3:10 (1997-1998) og dets hovedkonklusjoner. Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonens formål med undersøkelsen har vært å vurdere om Samferdselsdepartementet har gitt Stortinget korrekt og tilstrekkelig informasjon om prosjektenes bedriftsøkonomiske lønnsomhet og usikkerheten knyttet til denne. Disse medlemmer har merket seg at Riksrevisjonen konkluderer med at Luftfartsverket la vekt på å analysere usikkerhet, og at alle kostnadselementer var medregnet, med unntak av en senere påløpt risikopremie. Det er ikke avklart hvor store faktiske utgifter Forsvaret er påført som følge av Hovedflyplass-utbyggingen. Disse medlemmer har videre merket seg at når det gjelder Gardermobanen konkluderer Riksrevisjonen med at det var flere kostnader som ikke var tatt med, både på det tidspunkt hvor Stortinget fattet vedtak om utbygging, og i de senere års budsjettproposisjoner. Utgifter i forbindelse med merverdiavgift var ikke tatt med, og grunnervervskostnader ble tatt ut av lønnsomhetsberegningene. Riksrevisjonen konkluderer med at departementets framlegg i St.prp. nr. 90 (1991-1992) ikke ga et dekkende bilde av usikkerheten for Gardermobanen, og at det ikke fremkom at usikkerheten var ulikt vurdert for Gardermobanen og Hovedflyplassen. Flere kostnadselementer ble ikke med i den bedriftsøkonomiske beregningen. Av den grunn ble det presentert et for optimistisk bilde av den bedriftsøkonomiske lønnsomheten. Heller ikke var betalingsvilligheten og konkurransesituasjonen for Gardermobanen tilstrekkelig vurdert. Videre kritiserer Riksrevisjonen at verken Verifiseringsgruppen eller Referansegruppens uttalelser vedrørende realismen i togets antatte kollektivandel var omtalt i proposisjonen.

I tillegg har rapporten fra det regjeringsoppnevnte Mydskeutvalget (NOU 1998:28) gjennomgått både økonomiske og praktiske forhold ved utbyggingen av hele Gardermoprosjektet hvori inngår flyplass og tilbringertjeneste m.v. Mydskeutvalgets rapport har vært ute på høring og Regjeringen vil innen utgangen av april 2000 legge frem en egen stortingsmelding for Stortinget.

Disse medlemmer har imidlertid funnet det riktig å ta Mydskerapporten, slik den nå foreligger, med som en del av saken. Disse medlemmer viser til at Mydskerapporten ikke utelukker at departementet har foretatt strategisk budsjettering for å få prosjektet vedtatt. Disse medlemmer har merket seg at Mydskeutvalget hadde begrensninger i sitt mandat som har medført at de ikke fikk tatt en total gjennomgang av saken.

Disse medlemmer har også gjennomgått Tønne-utvalgets rapport, samt mange andre rapporter vedrørende prosjektet, jf. vedlagt dokumentoversikt.

Disse medlemmer viser til at det for perioden før utbyggingsvedtaket ikke foreligger noen selvstendig vurdering av prosess- og beslutningsgrunnlag, selv om noen av de overstående har berørt dette ved vurdering av hvordan framdrift og praktisk utbygging er gjennomført.

Disse medlemmer viser til at det i forbindelse med behandlingen av saken i Stortinget ble besluttet å holde åpne høringer. Høringene har vært omfattende, og sentrale personer har forklart seg for komiteen. Disse medlemmer viser videre til at ikke alle involverte har ønsket å møte i åpne høringer, men har sagt seg villig til å forklare seg skriftlig.

Andre av de inviterte har sagt at de er villige til å komme med flere opplysninger i et mer lukket forum. Følgende personer har møtt til høring:

Tidligere samferdselsminister Lars Gunnar Lie

Tidligere samferdselsminister Kjell Opseth

Tidligere samferdselsminister Sissel Rønbeck

Tidligere samferdselsminister Odd Einar Dørum

Samferdselsminister Dag Jostein Fjærvoll

Tidligere prosjektdirektør for Gardermoprosjektet Steinar Killi

Tidligere leder av Verifiseringsgruppen Ivar Sørlie

Tidligere leder av Referansegruppen Jon Lereim

Administrerende direktør i Luftfartsverket Ove Liavaag

Leder av Mydskeutvalget, Professor Per Kristen Mydske, statsviter

Medlem av Mydskeutvalget Professor Steinar Strøm, sosialøkonom

Tidligere leder av NSB Gardermobanens granskningsutvalg Tore Tønne

Tidligere teknisk direktør i Luftfartsverket Kjell Brevik

Tidligere administrerende direktør i Oslo Lufthavn Gardermoen, Bjørn Sund

Leder av klimaavdelingen ved Det norske meteorologiske institutt, Bjørn Aune

Konsernsjef i NSB BA, Osmund Ueland

Tidligere økonomidirektør i NSB Gardermobanen Jon Bendheim

Administrerende direktør i NSB Gardermobanen Berit Kjøll

Viseadministrerende direktør i NSB Gardermobanen Olaf Melbø

Tidligere fagsjef for flyværtjenesten DNMI, statsmeteorolog Åsmund Rabbe

Pensjonert flykaptein Sven Erik Hallgren

Tidligere leder for Norsk Hovedflyplass Forum (NHF), Robert Major

Tidligere rektor ved N.T.H, deltaker i styringsgruppen NHF, Johannes Moe

Tidligere departementsråd, deltaker i styringsgruppen NHF, Bjørn Larsen

Pensjonert offiser fra Luftforsvaret, Brigader Johan Kjærstad

Pensjonert flykaptein Per C. Molander Ott

Pensjonert flykaptein Mikal Aschim

Visekonsernsjef i SAS Gunnar Reitan

Direktør for infrastruktur i SAS Erik Isachsen

Sjefsflyger i SAS Terje Gorgas

Stasjonsdirektør i Braathens Per Ødegaard

Operativ direktør i Braathens Svein Solberg

Director business development and control i Braathens, Kjell Wilsberg

Dr. ing. Steinar Roald

Tidligere prosjektleder på Romeriksporten, Stein Schanke

Tidligere administrerende direktør SRG Steinar Johannessen

Tidligere administrerende direktør i NSB Kristian Rambjør

Tidligere direktør i NSB Yngve Pedersen.

Under komiteens høringer er det kommet fram til dels sterk kritikk både når det gjelder utredning, planlegging, prosjektering og gjennomføringen av utbyggingen av den nye hovedflyplassen på Gardermoen. Høringene har avdekket motstridende oppfatninger i sentrale spørsmål blant de aktører som har hatt et hovedansvar for gjennomføringen av prosjektet. Dette gjør det svært vanskelig å trekke sikre konklusjoner og gi en tilstrekkelig og forsvarlig dokumentasjon når det gjelder årsakssammenhenger og plassere ansvarsforhold. Disse medlemmer må derfor konstatere at det fortsatt gjenstår betydelige uavklarte spørsmål knyttet til prosjektets gjennomføring og den informasjon som ble gitt til Stortinget i den sammenheng. Dette gjelder både de tekniske, økonomiske og miljømessige sidene ved saken. Det har blant annet kommet fram påstander om:

• – at det burde vært en selvfølge å ha andre likeverdig utredet alternativ å sammenligne hovedflyplass-prosjektet på Gardermoen med,

• – at alternativet som det ble sammenlignet med, nemlig delt løsning, var helt spesielt og det ble lagt til grunn en deling av trafikken som ikke var optimal,

• – at Hurum ble frafalt bygget på et mangelfullt faktagrunnlag,

• – at det ikke ville ta mer enn ca. tre måneder å utrede Hobøl-alternativet slik at man fikk et skikkelig alternativ å sammenligne med,

• – at myndighetene/planleggerne burde være kjent med behovet for å bruke kjemikalier på det tidspunkt man planla flyplassen. Ut fra de erfaringer man nå er kjent med, er det søkt om å kunne bruke kjemikalier for å holde takseveier og oppstillingsplasser rene for is, og det strider mot de miljøkrav som er vedtatt, at det ikke er gitt tilstrekkelig informasjon til Stortinget om Gardermobanen,

• – at det på et relativt tidlig stadium var åpenbart at Gardermobanen ikke ville bli bedriftsøkonomisk lønnsom,

• – at kommentarer som har kommet frem i ett forvaltningsledd ikke er å se igjen i det neste og overordnede forvaltningsledd,

• – at beslutningsgrunnlaget for Gardermobanen i realiteten var forstudier, og at prosjektet ikke var utredet til det detaljnivå det ble presentert som,

• – at transportanalysene var på grensen til det urealistiske,

• – at driftskostnadene var vesentlig undervurdert,

• – at fremdriften for Romeriksporten bevisst gikk på bekostning av hensynet til miljøet, grunnvann og setninger ved at forsvarlig tetting ikke ble gjennomført i henhold til planene,

• – at utbyggingen av Gardermobanen var organisert på en måte som kunne være med på å skape uklarhet i ansvars- og rolleinndelingen,

• – at departementet stilte spørsmål på en slik måte at det fikk de svarene det ønsket.

Disse medlemmer viser til at det ikke har vært mulig, verken gjennom høringene eller i komiteens arbeid ellers med sakens dokumenter, å få tilfredsstillende svar på vesentlige spørsmål med betydning for vurderingen av ansvarsforhold og årsakssammenhenger. Motstridende opplysninger og svært ulike fremstillinger av prosjektets fremdrift i ulike faser kan tyde på alvorlig svikt i styringsrutiner og saksbehandling som disse medlemmer mener det er helt nødvendig å rydde opp i. Disse medlemmer mener derfor det vil være behov for ytterligere granskning av denne saken utover det arbeidet som allerede er avdekket gjennom komiteens arbeid og de høringene som i den forbindelse ble gjennomført. Disse medlemmer peker på at det ikke er blitt tilfredsstillende avklart om Stortinget ble godt nok informert om prosjektet før beslutning om utbygging ble fattet.

Disse medlemmer konstaterer at motstridende opplysninger, uavklarte spørsmål og sakens betydelige omfang der det er lagt ved et omfattende skriftlig materiale, gjør det nødvendig å gå videre med ytterligere undersøkelser. Ut fra sakens omfang og karakter vil det, etter disse medlemmers oppfatning, ikke være mulig å gjennomføre disse undersøkelsene gjennom ordinært komitéarbeid. Arbeidet vil være svært ressurskrevende, og det kan også være behov for eksperthjelp i enkelte spørsmål. Disse medlemmer mener derfor det er mest hensiktsmessig at videre undersøkelser blir foretatt gjennom en egen granskningskommisjon oppnevnt av Stortinget. Slike granskningskommisjoner har Stortinget også gjort seg nytte av ved tidligere tilfeller (jf. granskningskommisjonen for de hemmelige tjenester og granskningskommisjonen for bankkrisen).

Disse medlemmer mener det er viktig for tilliten til det demokratiske system at alle sakens sider blir grundig undersøkt. Et viktig hensyn for å opprette en granskningskommisjon er også å få avkreftet spekulasjoner som det ikke er hold i.

Disse medlemmer foreslår følgende mandat for granskningskommisjonen:

• 1. Kommisjonen skal foreta en bred gjennomgang av utredning, planlegging, prosjektering og utbygging av ny hovedflyplass for Østlandet og Gardermobanen.

  Herunder skal kommisjonen se på beslutningsprosesser, ansvarsforhold, organisering av arbeidet, økonomiske anslag, kostnadsstyring, kvalitetsrutiner, informasjonsflyt og miljøhensyn.

  Kommisjonen skal gjennomgå alle sider av saken, også forholdet til Forsvaret.

  Formålet med gjennomgangen er å bringe fram de faktiske opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av hvorvidt ansvarlighetsloven er brutt, herunder om regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget er oppfylt.

• 2. Granskningskommisjonen starter arbeidet fra og med 1988, da departementet la fram St.prp. nr. 55 (1986-1987) og tilleggsproposisjon nr. 43 (1987-1988) om plassering av ny Hovedflyplass på Østlandet. Dersom det er nødvendig for sakens opplysning, kan utvalget gå lenger tilbake i tid.

  For å klarlegge forholdene skal kommisjonen foreta de undersøkelser den finner nødvendig og føre samtaler med/avhøre de personer som det er grunn til å anta kan bidra med relevante opplysninger.

  Den som innkalles til avhør, plikter å møte for kommisjonen og avgi forklaring. Det forutsettes at Regjeringen bruker den kompetanse den har etter gjeldende lovgivning til å frita nåværende og tidligere tjenestemenn for taushetsplikt overfor kommisjonen.

  Kommisjonen kan i sin gjennomgang bygge på tidligere rapporter og innstillinger i saken.

  Det forutsettes at det materiale som måtte foreligge hos offentlige myndigheter fra andre undersøkelser som pågår eller er avsluttet, stilles til kommisjonens disposisjon.

  Det forutsettes at alle offentlige arkiver og mulig annet materiale som er relevant for undersøkelsen stilles til rådighet for kommisjonen. Tilgangen på relevant informasjon skal bare være avgrenset i forhold til Regjeringens strengt interne arbeidsdokumenter samt materiale/opplysninger som må ansees som taushetsbelagte ut fra helt nødvendige personvernmessige forhold.

• 3. Kommisjonen antar selv den sekretærhjelp og engasjerer den ekspertise den finner nødvendig. Dersom kommisjonen finner det hensiktsmessig, kan den opprette underutvalg.

• 4. Dersom kommisjonen skulle ha behov for å avklare spørsmål knyttet til mandat eller gjennomføring av kommisjonens arbeid, tas dette opp med Stortingets presidentskap.

• 5. Kommisjonen skal være ferdig med arbeidet innen 31. januar 2001 slik at kontroll- og konstitusjonskomiteen kan sluttbehandle saken våren 2001.

• 6. Sammensetning.

  Granskningskommisjonen bør bestå av 5 medlemmer. Kommisjonens leder bør, hvis mulig, arbeide med saken kontinuerlig på heltid. Presidentskapet bes fremme innstilling om sammensetning av kommisjonen.

  Kommisjonens medlemmer bør være: Leder med fremtredende juridisk kompetanse, Etterforsker, Økonom, Entreprenør, Statsviter.

  Det bør være vitneplikt for kommisjonen, på samme måte som det var for Lund-kommisjonen. Det forutsetter at det blir vedtatt en egen lov om saken, og det vil derfor bli fremmet et lovforslag i denne sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til den grundige behandling spørsmålene rundt utbyggingen av Gardermobanen og Oslo Lufthavn Gardermoen er undergitt. Prosjektet er karakterisert som norgeshistoriens største landbaserte utbyggingsprosjekt. Disse medlemmer har gjennom-gått Riksrevisjonens rapport om prosjektenes bedriftsøkonomiske lønnsomhet, utredningen fra det regjeringsoppnevnte Mydskeutvalget, flere titalls andre rapporter og dokumenter. Disse medlemmer viser også til at det er gjennomført 5 dagers høring hvor i alt 5 tidligere og nåværende statsråder og 33 andre involverte personer har blitt hørt. Disse medlemmer er ikke kjent med at det er bedt om dokumentasjon om saken som komiteen ikke har fått tilgang til.

På denne bakgrunn stiller disse medlemmer seg undrende til forslaget om å nedsette en granskningskommisjon og kan ikke se at en ny granskning vil kunne gi ytterligere informasjon av betydning for saken.

Disse medlemmer vil også peke på det faktum at Stortinget ikke kan fraskrive seg ansvaret for beslutningen om ny hovedflyplass selv om det på det tidspunktet vedtaket ble fattet var betydelig usikkerhet om flere forhold.

Disse medlemmer viser også til at det i 1992 var stor politisk turbulens og uenighet i hovedflyplass-saken etter at spørsmålet allerede hadde vært debattert og utredet i omlag 30 år, og mange ulike interesser var involvert. Beslutningen ble fattet på ordinært vis med befaringer, en lang rekke uttalelser og utredninger, høringer med berørte statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter, en rekke organisasjoner og faglige instanser. Allerede på dette tidspunkt påpekte saksordfører at mer kunnskap ikke nødvendigvis betydde ny kunnskap ettersom kun ett parti, Høyre, ikke holdt fast ved tidligere standpunkter. Innstillingen og debatten viser at Stortinget på det tidspunktet mente at man hadde et sikkert nok beslutningsgrunnlag.

For øvrig vises det til at statsråd Dørum i brev av 13. mars 1998 til Riksrevisjonen, skriver følgende:

«Etter Samferdselsdepartementets oppfatning fikk Stortinget tilstrekkelig og relevant informasjon om grunnlaget for Regjeringens anbefaling om utbygging av Gardermoen og Gardermobanen.»

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen Bondevik ikke hadde avsluttet behandlingen av NOUen fra sitt evalueringsutvalg, Mydskeutvalget. Høringsfristen utløp den 31. desember 1999 og i alt 69 departementer, kommuner, institusjoner m.v. er anmodet om å gi uttalelse.

I henhold til Samferdselsdepartementets brev av 29. oktober 1999 til høringsinstansene vil departementet "gå nøye gjennom rapporten og i egnet form gi tilbakemelding til Stortinget".

Disse medlemmer viser til regjeringen Bondeviks evalueringsutvalg og dets mandat som innebærer en bred gjennomgang av Gardermoprosjektet hvor det bl.a. heter:

«Det skal foretas en bred gjennomgang av utbyggingen av Gardermobanen og Oslo Lufthavn Gardermoen. Arbeidet skal omfatte både planleggingsfasen og utbyggingsfasen med fokus på beslutningsprosesser, ansvarsforhold, organisering av arbeidet, økonomiske anslag, kostnadsstyring, kvalitetsrutiner og informasjonsflyt. Miljøaspektene skal ha særlig oppmerksomhet.

Når det gjelder beslutningsprosessen og organiseringen av arbeidet, skal det sees på organisering av planleggingsprosessen i henhold til plan- og bygningsloven og andre relevante lover. Det skal også vurderes om de rammebetingelser for prosjektet som ligger i Regjeringens forutsetninger og Stortingets premisser og vedtak, herunder tidsrammene for prosjektet, har vært hensiktsmessig med hensyn til rasjonelle prosesser.

Evalueringsgruppen skal vurdere de tekniske/økonomiske forarbeidene for flyplass- og baneprosjektet. Evalueringsgruppen skal også se på om organiseringen av utbyggingen har vært hensiktsmessig både med tanke på om den har vært effektiv og med tanke på om de respektive beslutningstakere har fått relevant informasjon på riktig tidspunkt.

Det skal fokuseres på byggherrenes planleggingsprosess, herunder prekvalifisering og valg av rådgivere, tidsplan, oppfølging og kontroll av rådgiverarbeidet, samarbeidsforhold m.v. Likeledes skal forholdet mellom byggherre, byggherrens representanter og entreprenører evalueres, herunder kontraktsstrategi, prekvalifisering og valg av entreprenører, oppfølging av kontraktsbestemmelser og tidsplaner.

Det bør også fokuseres på oppfølgingen av helse, miljø og sikkerhet, håndhevelse av antikontraktørbestemmelser, bruk av OFU-kontrakter m.v.

Det skal foretas en gjennomgang av kvalitetssikringsrutiner for planleggingsarbeidet og utførelsen både når det gjelder kvalitet og omfang. Det skal spesielt fokuseres på kvalitetsrutiner når det gjelder miljøforhold.

Byggherreorganisasjonenes organisering og effektivitet bør vurderes på bakgrunn av alle de ovennevnte forhold.»

Disse medlemmer mener at den fremgangsmåte som mindretallet foreslår i realiteten innebærer kritikk av det mandat regjeringen Bondevik har gitt Mydskeutvalget.

Disse medlemmer viser også til at antall granskinger i denne saken savner sidestykke. Som eksempler nevnes granskningen av værrapportene på Hurum med tidligere statsråd Rakel Surlien som leder, og GMBs granskningsutvalg ledet av Tore Tønne.

Disse medlemmer mener at eventuelle uavklarte spørsmål vil la seg avklare om kontroll- og konstitusjonskomiteen fortsetter arbeidet.

Disse medlemmer har registrert at det fra enkelte hold er framkommet ulike oppfatninger og mange delvis ubegrunnede påstander i forbindelse med de ulike vedtak knyttet til Gardermoprosjektet. Etter disse medlemmers mening kan ikke slike oppfatninger og påstander være styrende for Stortingets kontrollvirksomhet. Disse medlemmer vil understreke at det for komiteen er fullt mulig gjennom sitt arbeid å ta stilling til de påstander som komiteens mindretall har listet opp.

Disse medlemmer vil for øvrig understreke at de opplysninger som skal brukes må være kontrollerbare og etterrettelige.

Disse medlemmer viser for øvrig til vedtak fra Oslo bystyre som konkluderer sin høringsuttalelse til Mydskeutvalget på følgende måte:

«Oslo kommune mener den viktigste lærdommen en bør trekke av historien i denne saken er at det i framtidige store byggeprosjekter må stilles større krav til planlegging og gjennomføring. Videre må miljøkostnader innarbeides i prosjektkostnader fra begynnelsen. Lovverk og bestemmelser må endres for bedre å kunne ivareta grunnleggende planleggings- og miljøhensyn. Vassdragsloven må endres og plan- og bygningsloven må endres slik at også offentlige tunnelprosjekter må underlegges reguleringsbehandling.»

Disse medlemmer vil komme tilbake til Riksrevisjonens rapport og Mydskeutvalget og de kritikkverdige forhold som framkommer i disse i den endelige innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknadene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, men vil føye til at disse medlemmer for egen del er av den oppfatning at det kunne være naturlig å allerede nå foreslå opprettelse av en protokollkomité i henhold til Stortingets forretningsorden § 14 a om prosedyren for å vurdere å gjøre konstitusjonelt ansvar gjeldende. En slik protokollkomité ville måtte gjøre mye av det samme arbeid som en granskningskommisjon, nemlig å foreta en systematisk gjennomgang og organisering av det omfattende foreliggende materiale, gjennomføre en profesjonell påtalemessig etterforskning med vitneavhør og endelig foreta en påtalemessig vurdering av om det burde tas ut tiltale mot en eller flere tidligere statsråder for riksretten. Når en slik fremgangsmåte ikke oppnådde støtte i komiteen har disse medlemmer funnet det riktig å slutte seg sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti med merknader og forslag om å oppnevne en granskningskommisjon for å etablere et enda bedre grunnlag for senere å vurdere forslag om protokollkomité.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at det er Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende hovedflyplassens og Gardermobanens bedriftsøkonomiske lønnsomhet - Dokument nr. 3:10 (1997-1998) som er utgangspunktet for kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av denne saken. I tillegg har en rekke rapporter og granskinger utgjort et omfattende materiale som bakgrunn for komiteens arbeid. De viktigste er Mydskeutvalgets rapport (NOU1998:28), Tønneutvalgets rapport, Referansegruppens rapport og ulike verifiseringsrapporter. Dette medlem mener at komiteen har tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om det beslutningsgrunnlaget som ble lagt fram for Stortinget i St.prp. nr. 90 (1991-1992) var tilstrekkelig og dekkende. Dette medlem mener at det som gjenstår av komiteens arbeid på dette punktet er å trekke de politiske konklusjonene utfra det materialet som gis i undersøkelser, rapporter og forklaringer i åpne høringer. Dette medlem mener det er komiteens ansvar å trekke de nødvendige konklusjoner og at det er Stortinget som må vurdere om ansvarlighetsloven er brutt og om regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget er overholdt. Det er Stortinget selv som må vurdere hvilke opplysninger som er relevante for å trekke konklusjonen. Dette er vurderinger som etter dette medlems syn ikke kan delegeres til et ekspertutvalg bestående av en jurist, en etterforsker, en økonom, en entreprenør og en statsviter.

Dette medlem viser til at medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre ønsker at den foreslåtte granskningskommisjonen skal få et svært bredt mandat og bes om å gjennomgå forhold rundt lokalisering av ny hovedflyplass - om nødvendig til forhold før 1988 - og fram til og med gjennomføringen av utbyggingen av hovedflyplassen og Gardermobanen. Dette medlem finner ingen sammenheng mellom det vide mandatet granskningskommisjonen skal få og det faktum at rapporten skal avgis innen 31. januar 2001.

Dette medlem viser til at tidligere beskyldninger om kritikkverdige forhold rundt selve lokaliseringen av ny hovedflyplass på Østlandsområdet, er framsatt på nytt i forbindelse med komiteens høringer. Dette medlem mener at en del av de påstandene som framsettes er av en slik karakter at dersom de skal tas på alvorlig er det bare en anmeldelse og politietterforskning og eventuelle rettssaker som kan avklare de faktiske forhold.

Dette medlem viser til at det er uklarhet om de faktiske forhold rundt utbygging av Gardermobanen, særlig om tidspress for ferdigstillelse var medvirkende til de store miljøproblemene som oppsto rundt driving av Romeriksporten. Dette medlem mener imidlertid at komiteen ved å holde fram sitt arbeid bl.a. gjennom å stille skriftlige spørsmål, kunne skaffet seg tilstrekkelig informasjon til å konkludere også på dette punktet.

Dette medlem viser til at det er snart åtte år siden Stortinget fattet vedtak om å bygge ny hovedflyplass for Østlandsområdet på Gardermoen og samtidig at Gardermobanen skulle bygges. Dette medlem mener at det er viktig at Stortinget er i stand til å trekke en konklusjon om det beslutningsgrunnlaget som ble forelagt Stortinget og om det er kritikkverdige forhold knyttet til selve utbyggingen. Dette medlem mener at dette er viktig fordi det skal trekkes lærdom for ettertiden som kan overføres til nye store utbyggingsoppgaver. Dette medlem mener også at nye granskinger om spørsmål som er gransket en rekke ganger tidligere - binder opp mye kompetanse i fortidige problemstillinger - mens mange forhold og oppgaver tilsier at den heller burde konsentreres om framtidige utfordringer. Dette medlem mener derfor det er uheldig å skyve vanskelige og ubehagelige politiske konklusjoner foran seg ved å ty til uendelige granskinger.

Dette medlem mener det er tilstrekkelig dokumentert at St.prp. nr. 90 (1991-1992) ikke ga et dekkende bilde av den økonomiske risiko vedtaket om å utbygge Gardermobanen innebar. Dette medlem er enig i den kritikken som reises mot departementet fra Riksrevisjonens side. Dette medlem mener det er viktig å fastslå denne erkjennelsen nå. Det er viktig for framtidige utbyggingsprosjekter at de utredes så grundig at stor usikkerhet ved forutsetningene forhindres og at Stortinget i framtiden får presentert et mest mulig realistisk beslutningsgrunnlag. Dette medlem viser til at det tidligere er gjennomgått og utarbeidet nye retningslinjer for avvik når det gjelder investeringsrammer for større prosjekter.

Dette medlem viser til at overskridelsene i forbindelse med utbygging av Gardermobanen er betydelige. Dette medlem viser imidlertid til at Stortinget under behandlingen av denne saken ikke var spesielt opptatt av Gardermobanens bedriftsøkonomiske lønnsomhet.

På denne bakgrunn mener dette medlem at den ansvarlige statsråd - Kjell Opseth - fortjener kritikk for å ha framlagt mangelfullt beslutningsgrunnlag for Stortinget i St.prp. nr. 90 (1991-1992), men at saken ikke er av en slik karakter at dette medlem vil støtte at det nedsettes en protokollkomité for å forberede en mulig riksrettssak. Dette medlem mener imidlertid at de kritikkverdige forhold bør understrekes og fremmer følgende forslag:

«Stortinget konstaterer at Samferdselsdepartementet i St.prp. nr. 90 (1991-1992) ikke ga Stortinget dekkende informasjon når det gjaldt usikkerhet om forhold som var av betydning for å vurdere Gardermobanens lønnsomhet.»