1. Sammendrag
Riksrevisjonen oversendte Stortinget til orientering 4. juni 1998 Dokument nr. 3:10 (1997-1998) - Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende hovedflyplassens og Gardermobanens bedriftsøkonomiske lønnsomhet. Dokumentet ble referert og besluttet oversendt kontroll- og konstitusjonskomiteen til behandling 8. juni 1998.
Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere om Samferdselsdepartementet har gitt Stortinget korrekt og tilstrekkelig informasjon om prosjektenes bedriftsøkonomiske lønnsomhet og usikkerheten knyttet til denne. Det var lagt særlig vekt på å undersøke om alle vesentlige kostnads- og inntektsfaktorer var inkludert i de bedriftsøkonomiske beregningene, og om håndteringen av usikkerhet var tilfredsstillende ivaretatt.
Stortinget vedtok i 1990 at planleggingen av Hurum-prosjektet skulle avsluttes, og at Gardermoen skulle utredes som ny hovedflyplass for Oslo-området, jf. Innst. S. nr. 190 (1989-1990). Samferdselsdepartementet utarbeidet etter dette et planleggingsprogram som ble presentert i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 (1990-1991). Her heter det at Luftfartsverket og Norges Statsbaner (NSB) skulle utarbeide bedriftsøkonomiske analyser for henholdsvis hovedflyplassen og jernbanen. I Budsjett-innst. S. nr. 14. Tillegg nr. 1 (1990-1991) forutsetter flertallet at man i planarbeidet tar sikte på en kollektivandel på minst 50 pst.
Stortinget fattet i 1992 vedtak om utbygging og finansiering av hovedflyplass for Oslo-området på Gardermoen, med tilhørende tilbringersystem og konsekvenser for Forsvaret, jf. Innst. S. nr. 1 (1992-1993). I St.prp. nr. 90 (1991-1992), som lå til grunn for utbyggingsvedtaket, ble det uttalt at flyplassanlegget og jernbanen er lønnsomme prosjekter som helt eller delvis kan finansieres gjennom brukerbetaling, og at finansieringen av hovedflyplassen og Gardermobanen ikke vil representere en reell kostnad for staten. Samferdselsdepartementet ga uttrykk for at hovedflyplassen og Gardermobanen kunne drives bedriftsøkonomisk lønnsomt og oppnå finansiell balanse. Av Innst. S. nr. 1 (1992-1993) går det fram at samferdselskomiteens flertall har lagt til grunn at utbyggingen av flyplassanlegget og jernbanen regnes som lønnsomme investeringer, som helt eller delvis kan finansieres gjennom brukerbetaling.
Stortingets vedtak om utbygging av hovedflyplassen og Gardermobanen baserte seg blant annet på at prosjektene skulle være bedriftsøkonomisk lønnsomme, og at de ikke skulle representere en reell kostnad for staten, jf. St.prp. nr. 90 (1991-1992).
Riksrevisjonen fastholder at flere kostnadselementer ikke er tatt med i den bedriftsøkonomiske beregningen for Gardermobanen og at det er presentert et for optimistisk bilde av den bedriftsøkonomiske lønnsomheten.
Riksrevisjonen konstaterer at Samferdselsdepartementet mener at lønnsomhetsberegningen for Gardermobanen kun skal omfatte de kostnadselementene som belastes bedriften NSB Gardermobanen AS. Grunnervervskostnader, merverdiavgift og forsikringspremie er derfor ikke tatt med i lønnsomhetsberegningene.
NSB Gardermobanen AS er et aksjeselskap som normalt måtte ha tatt med de utgiftene det her er snakk om i sine beregninger. På grunn av selskapets spesielle stilling og de problemene som har oppstått, har staten gått inn og dekket noen av disse utgiftene. Samferdselsdepartementet har i sitt svar konsekvent forholdt seg til bedriften NSB Gardermobanen AS og ikke til prosjektet Gardermobanen.
Samferdselsdepartementet viser til at Finansdepartementets veiledning i programanalyse gjelder samfunnsøkonomiske investeringsanalyser og ikke bedriftsøkonomiske beregninger som Riksrevisjonen har sett på. Riksrevisjonen har ikke benyttet veiledningen som grunnlag for hvilke kostnads- og inntektselementer som skal tas med i en bedriftsøkonomisk analyse. Veiledningen er imidlertid lagt til grunn når det gjelder revisjonskriterier for håndteringen av usikkerhet.
Etter Riksrevisjonens oppfatning gis det ikke et dekkende bilde av prosjektets usikkerhet i St.prp. nr. 90 (1991-1992), og det framgikk heller ikke at dette var ulikt vurdert for Gardermobanen og hovedflyplassen. Riksrevisjonen har merket seg Samferdselsdepartementets uttalelse om at usikkerheten på enkelte punkter kunne vært bedre understreket i proposisjonen.
Samferdselsdepartementet er av den oppfatning at det både for hovedflyplassen og Gardermobanen gjennom hele prosjektet har vært lagt vekt på usikkerhet. Riksrevisjonen konstaterer at usikkerheten har vært håndtert på en langt mer grundig måte for hovedflyplassen enn for Gardermobanen og fastholder at usikkerheten burde vært utredet på samme grundige måte for begge prosjektene og presentert i St.prp. nr. 90 (1991-1992).
Riksrevisjonen kan ikke se at betalingsvillighet og konkurransesituasjon for Gardermobanen er tilstrekkelig analysert. Riksrevisjonen konstaterer at verken verifiseringsgruppens eller referansegruppens uttalelser vedrørende realismen i togets antatte kollektivandel er omtalt i St.prp. nr. 90 (1991-1992).
Saken sendes Stortinget til orientering.
Komiteen besluttet 1. oktober 1998 å utsette behandling av Riksrevisjonens dokument i påvente av rapporten fra det departementsoppnevnte utvalget ledet av professor Per Kristen Mydske. Mydskeutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 15. mai 1998 for å evaluere utbyggingen av Gardermobanen og hovedflyplassen.
Utvalget hadde bl.a. i sitt mandat at arbeidet skulle omfatte både planleggingsfasen, utbyggingsfasen med fokus på beslutningsprosesser, ansvarsforhold, organisering av arbeidet, økonomiske anslag, kostnadsstyring, kvalitetssikringsrutiner og informasjonsflyt. I tillegg skulle miljøaspektet ha særlig oppmerksomhet i utvalgets mandat.
Komiteen var av den oppfatning at siden Mydskeutvalgets mandat også omhandlet forhold som er omtalt i Riksrevisjonens dokument var det riktig å vente med komiteens behandling til utvalgets rapport forelå. Videre var det naturlig at Riksrevisjonen kommenterte de forhold i Mydskerapporten som også er omtalt i Riksrevisjonens dokument før komiteen tok endelig standpunkt i saken.
Mydskeutvalget avga 1. september 1999 NOU 1999:28 Gardermoprosjektet - Evaluering av planlegging og gjennomføring. Komiteen tilskrev Rikrevisjonen i brev av 8. september 1999 og ba om kommentarer. Komiteen mottok svar fra Riksrevisjonen 20. oktober 1999.
Som ledd i sin saksbehandling av Riksrevisjonens dokument besluttet komiteen å holde åpne høringer for nærmere å belyse saken. Tema for høringene var de forhold som var fremkommet i Riksrevisjonens dokument, samt Mydskeutvalgets rapport. Det var videre nødvendig for komiteen, for å belyse saken på en tilfredsstillende måte, å omtale og berøre dokumenter som ikke spesifikt var oversendt Stortinget til behandling, men som har dannet grunnlaget for vedtakene og inngått i departementets saksbehandling.