Som det fremgår av St.prp. nr. 1 (1999-2000) for Utenriksdepartementet, og av meldingen, bør prioriteringer og innretting av norsk bistand ta utgangspunkt i Stabilitetspakten for Sørøst-Europa. Vår bistand vil være del av en samlet koordinert internasjonal innsats for å sikre størst mulig effekt av den hjelpen som gis. Erfaringene etter krigen i Bosnia har vist at det er behov for en slik stram koordinering.

Samtidig ønsker Regjeringen å opprettholde en viss fleksibilitet i valg av kanaler for norsk bistand. En ustabil og uoversiktlig humanitær og politisk situasjon gjør dette nødvendig på det nåværende tidspunkt. En hovedutfordring blir å forene disse to hensyn. Dette må imidlertid skje innenfor den koordinerte ramme.

Planene for vår støtte vil dekke både den humanitære siden og mellom- og langsiktig bistand knyttet til gjenoppbygging og utvikling. Innenfor disse områder indikerer meldingen hvordan bistanden kan kanaliseres, hvilken type tiltak som bør prioriteres og hvilke virkemidler man kan gjøre bruk av.

Den humanitære strategien som ble presentert av utviklings- og menneskerettighetsministeren i form av en redegjørelse for Stortinget om humanitær bistand 21. januar 1999, vil ligge til grunn for innsatsen på dette felt. Den mellom- og langsiktige bistanden vil bygge på de erfaringer man har fra innsatsen i Bosnia-Hercegovina og Kroatia. Den må ta hensyn til de spesielle politiske forhold på Balkan, samt bygge på grunnleggende prinsipper for norsk bistand, herunder hensynet til miljø og bærekraftig utvikling. En særskilt vurdering må imidlertid etter Regjeringens syn gjøres i forhold til mottakeransvar og binding av bistanden.

Mottakeransvar er i dag et sentralt prinsipp innenfor norsk bistand. Muligheten til å operasjonalisere prinsippet, og måten å gjøre det på, vil imidlertid variere mellom ulike land og regioner på Balkan. Regjeringen vil så langt det er mulig søke å etablere konsultasjonsordninger med lokale mottakergrupper og uformelle ledelsesstrukturer for å ivareta prinsippet om mottakeransvar. Etter hvert som samfunnsstrukturer utvikles vil prinsippet bli innarbeidet fullt ut i vår bistand.

Hovedregelen for norsk bistand er at den skal være ubundet. Dette vil også være tilfelle for store deler av Balkan-bistanden. Når det gjelder den delen av bistanden som skal knyttes til gjenoppbygging av Kosovo, må Regjeringen samtidig forholde seg til at EU har besluttet at deres bistand til infrastruktur-relaterte prosjekter i hovedsak skal forbeholdes bedrifter innen Unionen.

Regjeringen beklager EUs holdning og vil fortsatt arbeide for at alle større bidragsytere avbinder sin bistand til regionen. Inntil så kan skje, finner Regjeringen det riktig å gjøre unntak for Sørøst-Europa fra prinsippet om ubundet bistand for så vidt gjelder de områder der EU vil binde sin bistand. Regjeringen vil søke å prioritere kjøp av varer og tjenester i regionen når de er tilgjengelige, slik at det lokale næringsliv kan stimuleres. Regjeringen vil også basere seg på konkurranse mellom norske bedrifter bl.a. gjennom anbudskonkurranser.

Det vises for øvrig til meldingens omtale av kanalisering av norsk bistand gjennom bl.a. FN, de internasjonale finansinstitusjoner, frivillige organisasjoner, norske fagetater og næringslivet. Det samme gjelder mer konkrete forslag til tiltak og prioriteringer. Meldingen redegjør bl.a. for tiltak innenfor humanitær bistand, inkludert minerydding, infrastrukturtiltak, demokratitiltak, tiltak for å utvikle markedsbaserte økonomier og tiltak knyttet til generelle økonomiske virkemidler. Regjeringen vil bl.a. vurdere å bruke ordningen med blandede kreditter, gi lån eller egenkapital for å fremme investeringer i privat sektor og søke å utvikle kommersielt samarbeid på basis av eksisterende garantiordninger under GIEK. Regjeringen ønsker også gjennom handelspolitiske tiltak å bidra til den økonomiske utviklingen i Sørøst-Europa. Når det gjelder den geografiske fordeling av bistanden, legger Regjeringen vekt på å opprettholde fleksibilitet slik at innsatsen til enhver tid kan settes inn der behovet er størst eller der hvor den er politisk prioritert.