7. Tilstrekkelig mange brukere
Offentlig forvaltning som stor innkjøper av varer og tjenester vil kunne ha et stort effektiviseringspotensial og vil også kunne gi drahjelp med ringvirkninger til næringslivet.
Det offentlige kan være en betydelig og krevende kunde som etterspør nye løsninger for kommuner, fylkeskommuner og det offentlige ellers. Regjeringen mener dette er det viktigste konkrete tiltaket det offentlige kan iverksette for å fremme elektronisk handel i Norge.
Innen IT-området er elektronisk handel og forretningsdrift et av de viktigste anvendelsesområder med betydning for effektivisering og konkurransekraft for bedriftene. For å stimulere til økt verdiskapning i distriktene må den økonomiske politikken og den generelle næringspolitikken legges til rette for utvikling av arbeidsplasser i små og mellomstore bedrifter, bl.a. ved å utnytte muligheten for desentralisering som ligger i ny teknologi.
Regjeringen legger opp til at alle statlige etater skal være på "nett" innen utgangen av år 2000, og at de skal kunne motta data elektronisk innen utgangen av år 2002. Videre er program for elektronisk handel i offentlig sektor for perioden 1999-2003 etablert i regi av Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Målet er bl.a. at 50 pst. av alle offentlige innkjøp skal foregå elektronisk innen 2003, jf. også vedlegg.
Statistisk sentralbyrå har i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet og aktørene i IT-næringen igangsatt et arbeid for å få frem bedre næringsstatistikk. I den forbindelse vil det også bli igangsatt arbeid med å få frem statistikk over elektronisk handel.
Komiteen deler Regjeringens syn på at det er knyttet et stort effektiviseringspotensial til bruk av elektronisk handel og forretningsdrift i offentlig sektor. Komiteen viser til at Statens forvaltningstjeneste 1. april 1999 offentliggjorde en rapport utført på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet som illustrerer dette potensialet. Rapporten viser at man ved å samordne og systematisk foreta offentlige innkjøp over Internett kan redusere utgiftene til offentlige innkjøp med 10 pst. eller ca. 20 mrd. kroner. I tillegg kan elektronisk forretningsdrift og elektroniske innbetalinger til det offentlige ytterligere forenkle rutinene og redusere kostnadene. Komiteen er kjent med at staten og flere kommuner har startet pilotprosjekter med elektronisk handel og forretningsdrift. Komiteen mener staten snarest må iverksette samordnede innkjøp over Internett og forenkle egne rutiner gjennom utstrakt bruk av elektroniske innkjøp og forretningsdrift i alle etater.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at når det gjelder kommunene bør disse kunne stilles fritt, innenfor EØS-reglene dvs. grensene for hva som må ut på åpen konkurranse må ikke settes for lavt. Dette for å unngå at mindre og lokale leverandører helt vil tape i konkurransen.
Komiteen forventer at veksten i elektronisk handel vil føre til betydelige organisatoriske endringer innenfor etablert produksjons- og handelsvirksomhet. For den norske næringsstrukturen, kjennetegnet av mange små og mellomstore bedrifter med store geografiske avstander til markedene, byr utviklingen på store muligheter. Mens fysisk nærhet til markedet, markedsføring og lokal tilstedeværelse ofte tidligere var en forutsetning for etablering av eksportvirksomhet, vil tilgjengelige og brukervennlige nettsider og gode distribusjonsnettverk bli mer avgjørende for elektronisk handel. På denne måten oppheves noen av de tidligere avstandsulempene, særlig for handel med elektroniske varer og tjenester. Dette gir norske bedrifter nye markedsmuligheter. Reduserte avstandsulemper gir samtidig nye næringsmuligheter i distriktene.
Komiteen viser videre til at den teknologiske utviklingen reduserer bedriftenes kostnader ved en internasjonal markedsstrategi. Mens det tidligere ofte var svært kostbart for små og mellomstore bedrifter å markedsføre og selge produkter i et internasjonalt marked kan man i dag med beskjedne kostnader både markedsføre og selge produktene sine på en virtuell markedsplass. Lave etablerings- og driftskostnader for elektronisk handel kan gjøre det lettere for små og mellomstore bedrifter å markedsføre sine produkter og konkurrere både på lokale og globale markeder.
Komiteen vil likevel påpeke at etablering av elektroniske portaler er kostbart og krever spesialisert kompetanse. For å redusere kostnadene og skape større bredde i produktspekteret er det en utfordring å få til et samarbeid mellom mange aktører, gjerne omfattende hele bransjer.
Komiteen viser til at lave internasjonale etableringskostnader vil øke konkurransen på de lokale markedene. Lokale leverandører som tidligere hadde beskjeden konkurranse og stor lokal markedsmakt vil kunne oppleve betydelig konkurranse. Elektronisk handel vil etter hvert gjøre det vanskeligere for produsenter og grossister å segmentere markeder for å oppnå høyest mulig priser. Selges en vare til en høyere pris i ett land enn et annet kan forbrukeren lett kjøpe varen til laveste pris over Internett. Priskonkurransen mellom ulike produsenter blir også mer effektiv etter hvert som søkeverktøy kan gjennomføre prissøk og sammenligninger av prisene i ulike nettbutikker, noe som vil medføre lavere priser for forbrukere og næringsliv, men også økt konkurranse. Økt bruk av auksjoner og flerkundekjøp vil bidra til å skjerpe konkurransen og styrke forbrukernes stilling.
Komiteen peker på betydningen av at det offentlige virkemiddelapparatet innretter seg på de nye former for organisering av næringsvirksomhet og nye næringer som nå vokser frem. Særlig viktig er det at nyskaping og utviklingsarbeid innenfor IKT og elektronisk handel prioriteres. Informasjon, veiledning samt industrielle forsknings- og utviklingskontrakter vil være av særlig betydning.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har i den sammenheng merket seg den britiske regjeringens forslag om skattestimulanser til bedrifter som inngår langsiktige avtaler med mindre foretak om FoU-arbeid begge parter drar nytte av.
Komiteen mener slike utviklingsavtaler kan være et nyttig virkemiddel til å oppnå økt nyskaping bl.a. innenfor IKT og elektronisk handel. Den norske bedriftsstrukturen med relativt få store enheter og mange små og mellomstore bedrifter kan gjøre dette til et særlig effektivt virkemiddel. Komiteen ber derfor Regjeringen vurdere tilsvarende ordninger i Norge.
Komiteenslutter seg til Regjeringens ambisjon om å utvikle elektronisk innrapportering til offentlig sektor. Komiteen viser til at den infrastruktur som utvikles i næringslivet for bruk til elektronisk handel, også kan benyttes til elektronisk innrapportering til offentlig sektor og visa versa. Komiteen understreker betydningen av at man når den erklærte målsetningen om at alle statlige etater skal være "på nett" innen utgangen av året. Komiteen mener samtidig offentlig sektor bør stimulere utviklingen ved å være tidlig ute med å ta i bruk interaktive løsninger og ber derfor Regjeringen legge til rette for at alle statlige etater kan motta elektroniske innrapporteringer innen utgangen av 2001.
Komiteen peker samtidig på at arbeidet med å utvikle bedre statistikk for utbredelsen av elektronisk handel og forretningsdrift må skje i samarbeid og forståelse med berørte næringsorganisasjoner for å unngå økninger i skjemabelastninger på næringslivet.