4. Nærings-og handelspolitikk
Norge synes godt rustet - teknisk og kompetansemessig - til å ta i bruk elektronisk handel og forretningsdrift. Regjeringen ønsker å høste av disse fordelene ved å ha en aktiv og pågående holdning for å ta mulighetene i bruk både i næringslivet og i offentlig sektor. De samfunnsmessige virkningene ved overgangen til elektronisk handel må også fanges opp og møtes.
Myndighetenes rolle i næringspolitikken er først og fremst å utforme rammebetingelser som legger til rette for et dynamisk og konkurransedyktig næringsliv. Det offentlige har også en oppgave i å korrigere markedet, der markedet alene ikke gir et optimalt resultat.
Regjeringen har utformet et sett prinsipper som legges til grunn for arbeidet med elektronisk handel. Prinsippene skal gi aktørene større forutsigbarhet, og bidra til å avklare myndighetenes rolle. For å etablere et hensiktsmessig reguleringsregime mener Regjeringen det er nødvendig med internasjonal koordinering.
Komiteen viser til de rammer Regjeringen har lagt til grunn for sin politikk hva angår elektronisk handel og forretningsdrift. Komiteen viser til at utviklingen skjer meget raskt. Skal norsk IKT-næring og elektronisk handel ligge i forkant av utviklingen må de ha rammevilkår som er internasjonalt konkurransedyktige, særlig sammenlignet med EU og USA.
Komiteen viser til at kompetent arbeidskraft er den viktigste innsatsfaktoren i IKT-næringen. Næringen kjennetegnes dessuten av at denne arbeidskraften er svært internasjonalt mobil. Dette skaper stor fleksibilitet og forandringsevne, men også betydelige utfordringer for offentlige myndigheter. Komiteen vil i spesiell grad peke på at aktører og ikke minst "gründere" må møte en skatte- og avgiftspolitikk som stimulerer nyskaping og utvikling. Komiteen viser til at næringen preges av fusjoner, oppkjøp og utflagging av norske virksomheter. Et sentralt virkemiddel for å tiltrekke seg og holde på kompetent arbeidskraft og nyskapingsbedrifter er ansatteopsjoner. Opsjonsordninger stimulerer til medeierskap i egen bedrift og gjør det mulig for små nyskapingsbedrifter å holde på nøkkelpersoner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at Regjeringen har varslet lettelser i opsjonsbeskatningen og forutsetter at dette følges opp så snart som mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ber Regjeringen fremme forslag om forbedringer i opsjonsbeskatningen senest i revidert nasjonalbudsjett, slik at opsjoner først skattlegges når aksjene selges.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen har varslet at de vil legge fram for Stortinget forslag til endring i opsjonsbeskatningen. Disse medlemmer vil derfor vise til den behandling som vil komme i den forbindelse.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at formueskatten kan skape særlige problemer for etablering og utvikling av informasjons- og kunnskapsbedrifter. Nyskapingsbedrifter med lovende forretningsideer og produkter kan i mange tilfeller oppleve at forventningene om fremtidig inntjening fører til at de oppnår svært høye verdifastsettelser. Dette kan skje selv om bedriftene ennå ikke har kommet i inntjeningsfasen og hatt anledning til å utbetale utbytte. Gründere og ansatte medeiere uten annen formue enn aksjer i eget selskap kan dermed risikere å måtte selge aksjer for å betale formueskatten. Resultatet kan bli at virksomheten og kompetansen flytter ut. Flertallet er bekymret for at Norge på denne måten kan gå glipp av mange nyskapings- og utviklingsprosjekter og ber Regjeringen fremme forslag til lettelser i formueskatten som kan motvirke dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at skatte- og avgiftsspørsmålet må vurderes i en større sammenheng og vil komme tilbake til dette ved behandlingen av skattesaker fra Regjeringen til Stortinget.
For å styrke FoU-aktiviteten i næringslivet ber samtidig komiteen Regjeringen på bakgrunn av Hervik-utvalgets innstilling fremme forslag til ordninger som stimulerer til forsknings- og utviklingsarbeid i bedriftene. Komiteen viser til Innst. S. nr. 110 (1999-2000) Om forskning ved et tidsskille.
Komiteen deler Regjeringens erkjennelse om at utviklingen vil bli drevet fram av markedsaktørene. Skal markedsaktørene ha gode muligheter til å drive utviklingen fremover må rammebetingelsene være både fleksible og konkurransedyktige. Komiteen viser til at utviklingen skjer så raskt innenfor IKT-næringen, at det er behov for endrede og mer effektive saksbehandlingsrutiner innen offentlig forvaltning. Derfor må Regjeringen i oppfølgingen av meldingen i sitt arbeid overfor alle ledd i forvaltningen fastlegge klare kriterier for planlegging, oppfølging og saksbehandling.
Komiteen viser til at nystartede bedrifter og utenlandske bedrifter som etablerer seg i Norge ofte har problemer med å orientere seg i regelverket. Komiteen viser til de positive erfaringene Irland har hatt med en "fadderordning" der nyetablerte bedrifter tildeles en offentlig kontaktperson som gis et hovedansvar for å veilede, følge opp og legge forholdene til rette for bedriften.
Komiteen er kjent med at SND har etablert den såkalte ENT-ordningen (Etablerere med Ny Teknologi), der nyskapere og gründere innenfor teknologirettede bransjer får dekket 50-60 timer med rådgivning om bl.a. lover, regelverk og generelle spørsmål rettet mot oppstart og drift. Komiteen understreker viktigheten av å bygge ut slike ordninger videre, slik at "fadderordninger" raskest mulig kan gjøres tilgjengelig for alle nyetablerere.