3. Status og utfordringer
Det finnes pr. i dag ingen gode offisielle statistikker over elektronisk handel, verken nasjonalt eller internasjonalt, det kan derfor bare gis indikasjoner på status og utvikling på området, og på potensialet for elektronisk handel. Komiteen har i brev fra Nærings- og handelsdepartementet av 23. februar 2000 fått oppdatert informasjon om utviklingen på området elektronisk handel, og hvilke tiltak og initiativ som er iverksatt siden meldingen ble lagt fram. I brevet opplyses bl.a. at pr. januar 2000 hadde nær 2,2 millioner nordmenn over 13 år tilgang til Internett (Norsk Gallup/Gallup-Inter Track) og nær 800 000 husstander hadde tilkopling til nettet. I juni 1999 hadde 2 av 3 bedrifter Internett-tilgang. Ifølge Norsk Gallup kan opptil 4 av 5 bedrifter med mer enn 5 ansatte være tilknyttet Internett i løpet av år 2000. Pr. desember 1999 hadde ca. 650 000 personer en eller annen gang handlet på Internett. For ytterligere detaljer henvises til vedlegg.
En viktig utfordring er å skape gode rammebetingelser slik at norske bedrifter kan delta aktivt på det globale elektroniske markedet, særlig i nisjer der de er ledende. Arbeidet med de juridiske rammebetingelser kompliseres ved at de varierer mellom landene og krever globalt samarbeid.
Innføring av elektronisk handel i offentlig sektor vil kunne bidra til å øke bedriftenes bevissthet om de muligheter som ligger i slik bruk. På noen områder har IT-systemer i offentlig sektor de siste ti år bidratt vesentlig til framvekst og forenkling av rapportering og samhandling mellom offentlig og privat sektor.
Usikkerhet rundt betaling oppgis ofte som en årsak til ikke å ta i bruk elektronisk handel. Meldingen tar for seg det arbeid som nå pågår i norsk næringsliv for å etablere trygg netthandel og tilrettelegging for utveksling av finansielle transaksjoner over åpne nett.
Komiteen er bekymret for at Norge synes å ligge etter ledende OECD-land og andre nordiske land både når det gjelder elektronisk handel fra bedrift til bedrift og fra bedrift til forbruker. Boston Consulting Group har anslått at bedrift til forbruker handelen på Internett utgjør om lag 0,2 pst. av det totale detaljsalget i Norge i 1999, mens andelen i Sverige er 0,7 pst. og i USA 1,2 pst. Ifølge SAP benytter bare 22 pst. av store norske bedrifter elektronisk handel i dag. Tilsvarende tall er 43 pst. i Finland og 36 pst. i Sverige. Goldman Sachs" prognoser for bruk av elektronisk handel tegner et bilde av en formidabel økning, fra 0,5 pst. av totalt detaljsalg til forbrukere i de sju ledende OECD-landene i 1999 til ca. 5 pst. i 2001/2002. Økningen vil etter all sannsynlighet fortsette i takt med omstillingen i næringslivet og den globale bruken av internettjenester. For Norge vil en av de største utfordringene bli tilgangen på kompetanse og fagfolk, som kan bidra med nyskaping og utvikling av eksisterende bedrifter. Komiteen mener derfor økt satsing på utvikling av IKT-kompetanse gjennom styrking av utdanning og samhandling mellom forskning, utdanning og næringsliv, må ha høy prioritet.
Komiteen understreker betydningen av at myndighetene satser på å utnytte de mulighetene som nettbaserte løsninger kan gi for å styrke utdanningstilbudet innen IKT. Dette er særlig viktig for å styrke utdanningstilbudet ute i distriktene.
Komiteen vil peke på at en side ved de nye teknologiene innebærer at det enkelte individ får større frihet til å uttrykke seg og til å velge. Dette vil også kunne føre til at det vil vokse fram utdanningstilbud, helsetilbud og andre servicetilbud ved siden av det bestående. Dette vil utfordre samarbeidsformene og rollefordelingen mellom staten og private aktører. Et spørsmål blir derfor om det eksisterende virkemiddelapparatet har en organisasjonform som er hensiktsmessig ut fra kravene til raske og fleksible beslutninger som den nye økonomien krever.
Komiteen mener offentlig sektor bør gå foran i bruken av nettbaserte løsninger. En rekke offentlige etater tilbyr i dag informasjon på Internett, men de mulighetene Internett skaper for kundebehandling, innkjøpsrutiner og intern forretningsdrift er i liten grad utnyttet. Innbetalinger til det offentlige og utfylling av skjemaer må konsekvent kunne gjøres over Internett. Økt bruk av elektronisk forretningsdrift i offentlig sektor vil gi bedre service til innbyggerne, spare kostnader og redusere merarbeid gjennom forenklede innkjøpsrutiner.
Komiteen mener dette likevel ikke må gjøre det vanskeligere for de som ikke har mulighet eller evner å bruke elektronisk kommunikasjon.
Komiteen viser til at e-handel skaper nye utfordringer for betalingsformidling. Samtidig har utviklingen av elektronisk handel skapt nye muligheter for svindel. Elektronisk betaling stiller derfor store krav til kontroll og sikkerhet. Ordninger som ivaretar hensynet til sikkerhet for alle aktører er nødvendig for å bygge opp den nødvendige tilliten til elektronisk handel. Komiteen legger vekt på at det etableres robuste internasjonale ordninger som trygger betalingstjenester knyttet til elektronisk handel. Det er i myndighetenes, kredittnæringens, næringslivets og forbrukernes felles interesse at det utvikles løsninger som ansees for hensiktsmessige, rimelige og trygge.