Brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 14. februar 2000

Svar til Næringskomiteen i forbindelse med behandling av St.prp. nr. 35 (1999-2000)

Jeg viser til Næringskomiteens brev datert 9. februar 2000 vedrørende spørsmål i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr 35 (1999-2000) Sluttforhandlinger om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu - Valg av statens samarbeidspartner.

• 1. Stortinget forutsatte at salgsinntektene ved salg av Fornebu skulle brukes til delfinansiering ved bygging av ny hovedflyplass, jfr. Innst.S.nr.1 (1992-93) og St.prp.nr.1 (1994-95). Stortinget ble av daværende samferdselsminister opplyst om at salgsanslaget like godt kunne bli høyere som lavere.

• Kan statsråden opplyse om hva som vil bli samlet salgssum for de arealer som var anslått å skulle innbringe 2,3 milliarder?

Det er ikke mulig å fastslå nøyaktig hva de samlede inntekter fra salg av statlig eiendommer på Fornebu vil bli. Hovedsakelig skyldes det at statens gjenværende områder på Storøya, Hundsund, Lilleøya og Fornebu Nord ennå ikke er solgt og heller ikke er taksert. Jeg kan imidlertid gi komiteen en oversikt over hvilke eiendommer som hittil er solgt.

I 2000 er det budsjettert med salgsinntekter på 710,2 mill. kroner for salg av statlige eiendommer på Fornebu, hvorav 668,2 mill. kroner er inntekter fra arealer til IT- og kunnskapssenteret. I de budsjetterte salgsinntektene fra området til IT- og kunnskapssenteret er det ikke innberegnet en prisreduksjon på 5% som følge av IT-føringen, jfr takstrapporten datert 13.08.99. Denne prisreduksjonen er imidlertid lagt inn i kontraktene med begge interessentene. I tillegg er også Fornebu hovedgård og Villa Hareløkken budsjettert solgt i 2000.

Det gjøres oppmerksom på at staten vil pådra seg utgifter i forbindelse med innløsning av SAS’ rettigheter i Koksa og kjøp av 62,3 dekar fra Oslo kommune. Det er i budsjettet for 2000 avsatt 242,5 mill. kroner, i henhold til takst, til dette formålet. Denne summen må økes noe som følge av at den endelig avtalte kjøpesum i avtalen med Oslo kommune ligger 3,5 mill. kroner over takst. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2000.

Bærum kommune har forutsatt at grunneierne skal opparbeide teknisk infrastruktur og grøntområder. Staten vil søke dette arbeidet gjennomført i samarbeid med Oslo kommune. Total kostnad for infrastruktur programmet er anslått til 1.650 mill. kroner, fordelt med 45% på staten og 55% på Oslo kommune. Utgiftene til infrastruktur er i prinsippet forutsatt dekket inn i prisen ved videresalg av eiendommene. Det kan likevel ikke utelukkes at grunneierne kan bli belastet infrastrukturkostnader, fordi det er andre enn grunneierne som bestemmer vilkårene, og derved pris, kvalitet og omfang for infrastrukturen. I tillegg kommer kostnader til opprydding av forurensning, som er beregnet til ca. 80 mill. kroner. For øvrig vises det til omtalen av disse kostnadene i St.prp.nr.1 (1999-2000) for Arbeids- og administrasjonsdepartementet, kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet.

I tillegg til de inntektene som fremgår av tabellen ovenfor, og det som er budsjettert solgt i 2000, vil det senere komme inntekter fra salg av eiendommer på Storøya, Hundsund, Lilleøya og Fornebu Nord. Det er ikke mulig å ha sikker mening i dag om hva disse inntektene vil bli. Imidlertid synes det klart at inntekter fra salg av eiendom på Fornebu vil ligge betraktelig under det opprinnelige anslaget på 2,3 milliarder kroner.

• 2. I rapporten fra referansegruppen av 25.11.99 refereres det til Regjeringsadvokatens brev av 22.11.99. Dette brevet med eventuelle senere tillegg ønskes oversendt i sin helhet.

Det er bred enighet om at Stortinget og Odelstinget i henhold til Grunnloven § 75 f) har rett til å kreve opplysninger fra Regjeringen, men denne rett kan ikke delegeres til stortingskomiteene.

Departementet anser Regjeringsadvokatens brev i denne saken som interne rådgivningsdokumenter/uttalelser, og som en del av departementets og Regjeringens saksforberedelse.

Av dette følger at Regjeringsadvokatens brev av 22.11.99 ikke vil bli oversendt til komiteen. Dette er for øvrig i tråd med vekslende regjeringers tidligere praksis.

• 3. Under høyringa den 06.02.00 (07.02.00) blir det uttalt at det var framforhandla vedtekter og aksjonæravtale med Nettverk Fornebu AS. Då ein ikkje kan sjå at desse er oversendt Stortinget ber ein om at dette blir gjort snarast.

I Hovedavtalen med Nettverk Fornebu AS er det bestemt hva vedtekter og aksjonæravtale med staten materielt skal inneholde, jfr. pkt. 9.2.1 Vedtekter og pkt. 9.2.2 Aksjonæravtale. Hovedavtalen med Nettverk Fornebu AS er vedlegg til St.prp. nr. 35 (1999-2000).

• 4. Under høyringa den 06.02.00 (07.02.00) blir det stilt spørsmål om følgjande sitat frå Statsråd Dåvøy sitt brev til komiteen av 01.02.00 var utan reservasjonar:

• "Innflytelsen er sikret ved at staten er gitt vetorett for beslutninger som fattes av selskapets generalforsamling som har betydning for forvaltningen av visjonen, samt for alle vedtektsendringer.»

• Fra Nettverk Fornebu blir det svart:

• Nils-Henrik Petterson: "Ja, det er for så vidt reservasjonsløst. Staten er gitt innflytelse i to trinn: Man har altså en innflytelse og vetorett i trinn I, kan man si, som man har ned til dagens nivå, og så er man sikret fortsatt innflytelse i alle vesentlige spørsmål ned til 15%. Altså, så lenge staten har en 15% andel, så vil de ha innflytelse i alle vesentlige spørsmål, og de vil ha to styrerepresentanter.»

• Er det andre reservasjonar som ikkje kom fram i Statsrådens sitt brev av 01.02.00?

Som redegjort for i mitt brev av 01.02.00, er organisasjonstrukturen i Nettverk Fornebu AS enkel, ettersom fast eiendom og forvaltning av visjonen er lagt til ett og samme selskap. Det følger da av aksjelovens alminnelige organisatoriske struktur at det er styret i Nettverk Fornebu AS som innen rammen av selskapets vedtekter og instrukser fra generalforsamlingen skal forvalte utviklingen av både visjonen og eiendomsmassen. Hvilke midler som skal stilles til disposisjon for forvaltning av visjonen, og eventuelle nødvendige prioriteringer av hensyn til visjonen kontra eiendomsutvikling, vil det være styret som til enhver tid må vurdere. Dette til forskjell fra den andre interessenten, der eiendomsselskapet IT Fornebu Eiendom AS vil være forpliktet i henhold til avtale med IT Fornebu AS til å overføre særlige midler til visjonsselskapet for forvaltning av visjonen.

Statens innflytelse i Nettverk Fornebu AS beror for det første på den eierandelen staten er forutsatt å ha. Med en forutsatt eierandel på ca 45%, vil staten etter aksjeloven kunne hindre forslag i generalforsamlingen som krever to tredjedels flertall, så som vedtektsendring. I de alminnelige beslutninger som fattes i generalforsamlingen, vil staten etter eierandelen være i mindretall. I det fremforhandlede avtaleutkastet er staten gitt innflytelse i generalforsamlingen ut over det som vil følge av innflytelse i forhold til eierandelen, ved at staten er gitt rett til å nedlegge veto mot forslag om vedtektsendringer og alle beslutninger i generalforsamlingen som har betydning for forvaltning av visjonen. Denne retten har staten så lenge den eier minst 25% i selskapet. Dersom statens eierandel faller under 25%, har staten ikke lenger vetorett mot beslutninger i generalforsamlingen som har betydning for visjonen. Men vetoretten mot vedtektsendringer, så som f.eks. selskapets formål, beholdes til statens eierandel faller under 15%. Da mister staten også vetoretten mot vedtektsendringer. I avtalen med Nettverk Fornebu AS er det bestemt at det i aksjonæravtalen skal inntas bestemmelser om at senere kapitalutvidelser skal gjennomføres på forretningsmessige premisser. Imidlertid er det ikke planlagt emisjoner i Nettverk Fornebu AS, og staten kan formelt sett stemme mot vedtektsendringer som medfører endring av aksjekapitalen og dermed en utvanning av statens eierposisjon.

For så vidt gjelder innflytelsen i styret, har staten som omtalt i mitt brev 01.02.00 rett til å peke ut styrerepresentanter i henhold til eierandelen. Siden de private interessentene vil ha flertall i selskapet, vil statens representanter være i mindretall i styret. Det følger imidlertid av utkastet til avtale med Nettverk Fornebu AS at visse beslutninger i styret krever enstemmighet. Dette innebærer at alle styremedlemmer, både statens og de øvrige, har vetorett mot viktige beslutninger som gjelder utviklingen av eiendomsmassen i tråd med visjonen. Det er forutsatt at disse bestemmelsene tas inn i vedtektene for selskapet, slik at de også binder selskapets organer.

Det følger av den fremforhandlede avtale at staten i alle fall har rett til å utpeke to styremedlemmer. Denne retten faller bort dersom statens eierandel blir mindre enn 15%. Statens rett til representasjon i styret i henhold eierandel består fortsatt.

• 5. Under høyringa 06.02.00 (07.02.00) blei det reist spørsmål ved om tilleggsarealet IT-Fornebu Technoport ønskjer å erverve. Statsråd Dåvøy svara to gonger at "i all vesentlighet" er bustadeigedomar.

• Ein ber om å få opplyst forholdet mellom næringsareal og bustadareal i fylgje kommunedelplan 2.

Min henvisning var ment som en understreking av det faktum at IT-Fornebu Technoports største konsept på 605 dekar innebærer en tilnærmet tredobling av boligarealene sammenlignet med konseptet på 316 dekar. Når det gjelder arealene til næring, legger IT Fornebu Technoport opp til om lag en dobling av disse arealene i konseptet på 605 dekar sammenlignet med konseptet på 316. Den relative andelen boliger er følgelig vesentlig større i konseptet på 605 dekar enn i konseptet på 316 dekar.

Forholdet mellom bolig- og næringsarealer i det tilleggsarealet IT Fornebu Technoport ønsker å erverve, er ikke fastslått i KDP 2 for alle områdene (jfr. tabellen under). Det er grunn til å presisere at det kun er rammetallene som er en formell del av KDP 2. Konkret avgjøres delingsforholdet ved endelig godkjent reguleringsplan for de konkrete områdene.

Tabellen nedenfor illustrerer forholdet mellom næring og boliger (antall arbeidsplasser og boliger) i KDP2 for det tilleggsarealet (fra 316 til 605 dekar) ITFT ønsker seg.

* I tillegg kommer et areal på 2877 m2 til offentlig/privat service som ikke er medtatt i beregningen av BRA

** I tillegg kommer et areal på 12000 m2 til offentlig/privat service som ikke er medtatt i beregningen av BRA

*** Områdene 1.2 og 1.3 er i illustrasjonen vist som rene næringsområder (3201 arbeidsplasser), men ble i vedtaket til KDP 2 endret fra ren næring til blandet bruk bolig/næring

Som det fremgår av det vedlagte kartet, er deler av det tilleggsarealet ITFT ønsker å erverve (område 1.2 og 1.3) fysisk adskilt fra områdene som for øvrig er omfattet av IT- og kunnskapssenteret.

(Kartet er ikke vedlagt Innst. S. nr. 124 (1999-2000)).