Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Einar Johansen, Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Rita Tveiten, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan og Anita Apelthun Sæle, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Senterpartiet, lederen Morten Lund, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til tidligere stortingsbehandlinger om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu og de kriterier og forutsetninger for et slikt senter som er lagt fra Stortingets side. Komiteen konstaterer at Regjeringen i sin innstilling i St.prp. nr. 35 (1999-2000) legger hovedvekten på å sikre de verdiene som investeres på Fornebu. Dette gir komiteen sin fulle tilslutning til og registrerer at staten etter fullførte forhandlinger har forhandlet frem avtaler med både IT Fornebu Technoport og Nettverk Fornebu. Komiteen har merket seg at Regjeringen i sin innstilling har anbefalt avtalen med Nettverk Fornebu.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, konstaterer imidlertid at Regjeringen i sitt opplegg først og fremst vektlegger eiendomsprosjektet, mens Stortinget i sine tidligere vedtak og føringer har understreket den utdannings- og forskningsmessige samt næringspolitiske dimensjon og innholdet i den planen som aktørene har for å realisere visjonen og aktørenes evne til å gjennomføre planene.

Flertallet vil sterkt understreke at Stortingets støtte til planene om et IT- og kunnskapssenter på Fornebu først og fremst er betinget av at senteret faktisk bidrar til å oppfylle de forutsetninger som Stortinget tidligere har lagt til grunn. Senest i Innst. S. nr. 8 (1999-2000) la Stortinget særlig vekt på følgende kriterier ved valg av interessent for å realisere planene for et slikt senter:

• 1. Målet er å skape et nasjonalt IT-senter av internasjonal verdi ved et samspill mellom de internasjonale, nasjonale og lokale miljøene. Gjennom satsing på nettbasert utdanning skal kompetanse-tilbudet styrkes over hele landet.

• 2. I valg av interessent må man bl.a. vektlegge:

• • – Interessentens internasjonale kontakter og planer for å knytte til seg kompetanse fra andre land.

  • – Opplegg for samarbeid med regionene og tiltak for å utvikle miljøer andre steder i landet.

  • – Planer som viser hvordan senteret skal bidra til ny næringsvirksomhet og være en motor for fornyelse for hele landet og planer for samspill mellom forskning, utdanning og næringsvirksomhet.

• 3. Staten skal delta aktivt med å realisere visjonen gjennom tilrettelegging av areal og deltaking i selskapsdannelser med private aktører. Staten må være en aktiv pådriver og medaktør i utviklingen av visjonen.

• 4. Stortinget la til grunn at det største alternativet på ca. 500 daa. vil styrke totalkonseptet.

• 5. Stortinget ba om at Regjeringen i sluttforhandlingene la avgjørende vekt på det felles eierselskapets muligheter for å realisere visjonen.

På dette grunnlag ba Stortinget Regjeringen komme tilbake med en innstilling om hvilken interessent som har den beste planen.

Flertallet vil minne om at Stortinget først og fremst har hatt et næringspolitisk utgangspunkt for sine premisser for valg av interessent. Flertallet mener at de næringspolitiske premissene for et IT- og kunnskapssenter på Fornebu er lite fokusert som premiss for valg av interessent. Striden mellom Telenor og Telia illustrerte til overmål betydningen av å ha et sterkt industrielt miljø som grunnlag for en lokalisering.

Flertallets vurdering er derfor at valg av interessent først og fremst må foretas ut fra en samlet næringspolitisk vurdering. Oppdraget må gis til den interessenten som best kan bidra til realiseringen av de næringspolitiske krav og forutsetninger som er lagt til grunn.

Flertallet vurderer det derfor som uheldig at Regjeringen i forbindelse med proposisjonen ikke vurderer og drøfter de dramatiske omstillinger og næringspolitiske utfordringer som følger av IT-revolusjonen. Det blir stadig tydeligere at det er i ferd med å vokse frem en ny næringsstruktur og en ny økonomi som kommer til å endre hele fundamentet som næringspolitikken bygger på. Som eksempler kan nevnes at i 2002 vil internettindustrien i USA være større enn omsorgssektoren. I Norge rapporterer SSB at IT-næringen nå har større omsetning enn oljeindustrien. Målt i verdi er IKT-industrien allerede verdens største. Verdien av det finske selskapet Nokia er alene det dobbelte av alle selskapene som er notert på Oslo Børs.

Flertallet ser det som bekymringsfullt at Norge ligger langt bak de fleste OECD-landene både hva gjelder ny næringsvirksomhet innen IT eller som bruker av IT. En OECD-rapport fra oktober 1999 viser at OECD-landene har en gjennomsnittlig vekstrate for kunnskapsbaserte næringer som er dobbelt så høy som den norske. For investeringer i FoU viser rapporten at bare fem OECD-land er lavere enn Norge. Med hensyn til innovasjon målt i antall IT-patenter samt å bringe nye produkter/prosesser til markedet er Norge nesten sist blant OECD-landene.

Flertallet vil imidlertid peke på at Norge også har interessante muligheter. Norge ligger helt i toppen når det gjelder infrastruktur innen IKT. Det samme er tilfellet som brukere av avanserte IKT-løsninger. Videre er Telenor i fremste rekke internasjonalt som utvikler av nye løsninger innen mobiltelefoni og internett og har gjort utviklingsavtaler med noen av de fremste IKT-selskapene i verden. Det betyr at Telenor og Norge er med i første rekke i utviklingen av teknologier som kommer til å legge grunnlaget for noen av de viktigste industriene det neste tiåret.

Flertallet vil derfor understreke alvoret i at Norge ikke har maktet å skape ringvirkninger fra Telenor og få frem IKT-bedrifter av internasjonalt format. Det betyr at Norge mangler egen produksjon og er i det alt vesentlige avhengig av å importere IKT-tjenester fra andre land.

Det er etter flertallets mening nødvendig å ta denne situasjonen på alvor. Lykkes det ikke å snu denne utviklingen vil Norge komme i den situasjon at den verdiskapende kompetansen i de nye næringene i stor grad forblir i utlandet. Det vil være en alvorlig utfordring både for hensynet til vårt nasjonale eierskap og for evnen til ny verdiskapning i Norge.

Flertallet vil også vise til annet utviklingstrekk som peker i samme retning, og det er den økende utflytting og oppkjøp av vellykkede norske IKT-selskaper. Årsaken er dels norske rammevilkår, dels mangel på private norske investormiljøer som har kompetanse og kapital til å hevde seg på de nye forretningsområdene. Det er derfor viktig å endre rammevilkårene og bygge opp sterke norske investormiljøer.

Flertallet vil i den forbindelse understreke betydningen av å forstå hvordan den nye økonomien fungerer og hva slags virkemidler som kreves for å understøtte de nye næringene. Det er til dels et betydelig misforhold mellom de institusjoner og virkemidler som var utviklet for å møte industrisamfunnets utfordringer, og de løsninger som den nye økonomiens forretningsvirksomhet krever.

Det betyr etter flertallets vurdering at det er nødvendig å meisle ut en rekke nye næringspolitiske virkemidler som kan legge grunnlaget for økt verdiskapning i en ny tid. På generell basis vil det være viktig å foreta en kraftig styrking av utdanning og kompetanseutvikling innen de nye teknologiene. På det næringspolitiske området vil flertallet peke på tre områder som særlig viktige i utformingen av en næringspolitisk strategi som er tilpasset kunnskapsamfunnets forutsetninger:

• – Betydningen av å ta utgangspunkt i kompetansemiljøer der Norge har en sterk internasjonal stilling

• – Betydningen av å legge forholdene til rette for å trekke utenlandsk kompetanse og utvikling til Norge

• – Betydningen av å styrke evnen til å omsette forskning og utvikling til ny næringsvirksomhet.

Flertallet vil med dette utgangspunkt påpeke følgende:

Det foreligger en rekke faglige analyser som påviser betydningen av å ha sterke klynger som basis for verdiskapning. Det næringsområdet som de neste ti år fremfor noe kommer til å påvirke samfunnsutviklingen i alle land er IKT. Flertallet vil med dette utgangspunkt fremheve betydningen av å utvikle en klynge rundt Telenor og den kompetansen som her er utviklet innen internett/mobiltelefoni. Flertallet vil minne om den vekt et slikt industrielt miljø fikk i diskusjonene mellom Telenor og Telia. En viktig hensikt med å opprette et IT- og kunnskapssenter på Fornebu er å bidra til et slikt industrielt miljø med basis i den kompetanse som Telenor står for.

Flertallet vil imidlertid også understreke betydningen av at andre lands IKT-bedrifter finner det attraktivt å etablere produksjon og utvikling i nærheten av Telenor på Fornebu. Flertallet har merket seg at til nå har nesten alle slike etableringer i Norden skjedd i Finland og Sverige i tilknytning til Nokia og Ericsson.

Flertallet viser til at det største fortrinnet Norge har på dette området er den norske befolkning fordi den representerer et avansert og homogent marked som forbrukere. Det kan gjøre det interessant å legge forskning og utvikling til Norge for å prøve nye produkter på dette markedet. Flertallet har imidlertid registrert at utenlandske selskaper også vektlegger betydningen av sterke fagmiljøer, attraktive bomuligheter og konkurransedyktige rammevilkår generelt som viktige forutsetninger.

Flertallet vil derfor understreke viktigheten av at det planlagte IT- og kunnskapssenteret på Fornebu blir utformet slik at det kan fremstå som attraktivt for selskaper og nøkkelpersoner som ønsker å etablere seg her i konkurranse med andre kunnskapssentra rundt om i verden.

Flertallet vil påpeke at det med utgangspunkt i de foran nevnte føringene er markante forskjeller mellom prosjektene til henholdsvis IT Fornebu Technoport og Nettverk Fornebu. IT Fornebu Technoports konsept er langt større og mer ambisiøst. Dette styrker mulighetene for å oppnå kritisk masse og internasjonal oppmerksomhet. Flertallet viser i denne forbindelse også til anbefalingen fra flertallet i statens forhandlingsdelegasjon som vektlegger de store forskjellene i ambisjon, risikovillighet og internasjonal forankring til fordel for IT Fornebu Technoport.

Flertallet har merket seg at kommunedelplan 2 område 5.1. på Fornebu ikke er omfattet av det området Regjeringens proposisjon og de fremforhandlede avtaler omfatter. Området er av Bærum kommune regulert til næringsformål. Flertallet mener Regjeringen, på bakgrunn av omfanget av den næringspolitiske ambisjon om kritisk masse og internasjonal oppmerksomhet, skal inkludere område 5.1. i kunnskapssenteret ved avhendelse til det selskap som utvelges med de samme føringer som det eksisterende avtaleverket forutsetter.

Flertallet vil også fremheve betydningen av at det konseptet som blir valgt tar utgangspunkt i nasjonens behov for nye løsninger i en ny økonomi og trekker opp et næringspolitisk perspektiv i sin visjon. Dette er et hovedelement i IT Fornebu Technoports konsept, mens Nettverk Fornebus konsept er langt mer begrenset og bedriftsrettet. Planene om et IT- og kunnskapssenter på Fornebu fremstår her som et av flere virkemidler.

Flertallet registrerer at IT Fornebu Technoport har dokumentert langt mer konkrete planer enn Nettverk Fornebu hva gjelder internasjonal forankring og bidrag til regional utvikling. Flertallet vil her særlig vise til den omfattende satsingen som dokumenteres gjennom IT Fornebu Multimedia Læring AS og ikke minst samarbeidsavtalen med SIVA og de regionale innovasjonssystemene. I dette perspektiv vil IT Fornebu bli et av flere regionale kraftsentra.

Flertallet har merket seg at Nettverk Fornebu på sin side primært tar utgangspunkt i egne bedrifters behov med særlig vekt på elektronisk handel. Selv om Nettverk Fornebus umiddelbart større økonomiske bidrag til forskning og utvikling er positivt, vil flertallet peke på at IT Fornebu Technoport har en langt bredere satsing både på forskning, undervisning og nyskapning, noe som forventes å gi større ressurser på sikt. I den forbindelse vises også til rammeavtalen mellom IT Fornebu Technoport og Forskningsparken i Oslo med sikte på en fusjon.

Flertallet vil også peke på viktigheten av å sikre den statlige investeringen i konseptet og merker seg at Regjeringen i sin innstilling gir uttrykk for at Nettverk Fornebu innebærer mindre risiko og større styringsmuligheter for staten. Flertallet vil for egen del vise til at IT Fornebu Technoports visjon innebærer en langt sterkere privat satsing enn Nettverk Fornebu. Sistnevnte forutsetter en statlig andel på 46 pst. mens IT Fornebu Technoport har en statlig andel på 34 pst. Mens IT Fornebu Technoport i første omgang skal satse 780 mill. kroner utgjør Nettverk Fornebus satsing maksimalt 300 mill. kroner.

Flertallet vil også vise til at flertallet i statens forhandlingsutvalg konkluderer med at den statlige investeringen vil være best sikret ved en organisatorisk deling der eiendommer forvaltes etter kommersielle hensyn, men under hensyn til visjonen. Forhandlingsutvalget mener således at statens interesser vil være best tjent med IT Fornebu Technoports modell med en inndeling i et visjonsselskap og et eiendomsselskap, mens Regjeringen trekker den stikk motsatte konklusjonen.

Hva gjelder valg av statlig aktør på Fornebu vil flertallet også her vektlegge de næringspolitiske hensynene. Gjennom samarbeidet med Forskningsparken i Oslo vil IT Fornebu Technoport utgjøre et regionalt innovasjonssenter for hele Osloregionen. SIVA har allerede utviklet et konsept med regionale innovasjonsmiljøer over hele landet. Flertallet finner den modellen som er beskrevet i intensjonsavtalen mellom SIVA og IT Fornebu AS som svært interessant. Avtalen innebærer at SIVA går inn som statens representant med en eierandel på 34 pst. i IT Fornebu AS, mens sistnevnte skal arbeide for at private investorer overtar 51 pst. i et nytt selskap som skal samle SIVAs satsing i regionale innovasjonssystemer.

Flertallet viser til at SIVA har under etablering et nytt selskap - "Norsk Regional Innovasjon" (NRI). Selskapet skal stiftes som et 100 pst. eiet datterselskap av SIVA. SIVA planlegger å legge inn som aksjekapital i NRI sine eierandeler/minoritetsandeler i de 40 strategiske innovasjonsselskapene som SIVA allerede har etablert over hele landet.

Flertallet har registrert at det er et betydelig behov for privat kapital for å utvikle de regionale innovasjonssentrene. IT Fornebu AS har noen av de største og mest kompetente private investorene i Norge. Med dette utgangspunkt har SIVA inngått en intensjonsavtale med IT Fornebu AS som innebærer at IT Fornebu AS skal arbeide for at minimum 4 private investorer deltar i en rettet emisjon med sikte på å erverve 51 pst. av aksjene i NRI. I emisjonen skal de private investorene ved en eventuell selskapsdannelse legge inn kapital, mens SIVA legger inn sine eierandeler i etablerte innovasjonsselskaper.

Flertallet mener at dersom en slik avtale realiseres vil SIVAs virksomhet styrkes og bli tilført verdifull kapital. Men fremfor alt vil en slik avtale gi en struktur til og styrke ringvirkningene fra Fornebu til distriktene. På den måten vil regionene styrkes og bli en motvekt til en eventuell sentralisering et kunnskapssenter på Fornebu kan føre til.

Flertallet vil på dette grunnlag gå inn for at IT Fornebu Technoport utpekes som statens private samarbeidspartner for det nye nasjonale IT- og kunnskapssenteret på Fornebu og at SIVA blir statens representant både i visjonsselskapet og eiendomsselskapet.

Flertallet har merket seg at Stortinget nå behandler denne saken for niende gang. Stortinget har allerede ved flere anledninger tidligere uttalt bekymring for tempo og fremdrift når det gjelder etablering og utvikling av et kunnskapssenter på Fornebu. Disse medlemmer har videre merket seg suksessen i Oulu, Finland, og de omfattende planer for Øresundregionen. Tempo i utviklingen av kunnskapssenteret kan vise seg avgjørende for Norges evne til å konkurrere. På dette grunnlag vil flertallet peke på det kritikkverdige i at Regjeringen gjennom sin håndtering har forsinket fremdriften av denne saken.

Flertallet vil også vise til at Regjeringen i liten grad har fulgt opp den langsiktige målsetning som har ligget til grunn for Stortingets tidligere vedtak. I stedet har Regjeringen arbeidet for løsninger og prosjekter som er langt mindre enn det Stortinget har ønsket. Flertallet vil samtidig understreke viktigheten av at et IT- og kunnskapssenter ikke vurderes isolert, men som et element i en langt bredere satsing slik flertallet har beskrevet foran. Regjeringens håndtering av denne saken har medført en forsinkelse i hele fremdriften, noe som kan svekke norsk næringslivs evne til å møte de utfordringer og muligheter som de nye teknologiene åpner for.

Flertallet vil minne om at Stortinget ved tidligere behandlinger har bedt Regjeringen vektlegge nyskapning, det regionale perspektiv og evnen og viljen til å utvikle et internasjonalt attraktivt senter ved valg av statens private samarbeidspartner. Flertallet merker seg at Regjeringen til tross for dette har lagt avgjørende vekt på organisering, statens innflytelse og prosjektets økonomi i sin anbefaling av Nettverk Fornebu. Også under den åpne høringen vektla statsråd Laila Dåvøy disse forhold som avgjørende momenter.

Flertallet ser utvelgelsen av statens private samarbeidspartner som en viktig milepæl i den næringspolitiske satsning utviklingen av kunnskapssenteret skal være. Men det gjenstår betydelige utfordringer før man kan si at Stortingets forutsetninger for utviklingen er oppfylt. Dette er i stor grad avhengig av offentlige aktører. Flertallet mener det er viktig at Regjeringen stimulerer til at alle offentlige aktører lojalt følger opp Stortingets forutsetninger for utviklingen av kunnskapssenteret på Fornebu.

Forslag til vedtak:

• «1. Stortinget samtykker i at staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet ved Statsbygg inngår avtaler med IT Fornebu Technoport om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Avtaler som skal inngås er hovedavtale (med vedlegg) og kjøpsavtale (med vedlegg) mellom staten og IT Fornebu Technoport i henhold til St.prp. nr. 35 (1999-2000) vedlegg 1 og 2.

• 2. Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at SIVA blir det organet som skal ivareta statens interesser i IT- og kunnskapssenteret.

• 3. Stortinget ber Regjeringen senest i budsjettproposisjonen for 2001 gi en redegjørelse om fremdriften i etableringen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til St.prp. nr. 35 (1999-2000), hvor det fremgår at Regjeringens hovedmål med etableringen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu, er å tilrettelegge for fremtidsrettet næringsutvikling. Disse medlemmer anser et samarbeid mellom utdanning, forskning, inkubator- og næringsvirksomhet som viktig for at et IT- og kunnskapssenter på Fornebu skal lykkes.

Disse medlemmer understreker at det er de næringspolitiske premissene for et IT- og kunnskapssenter på Fornebu som har vært det viktigste premiss for Regjeringens valg av interessent. I St.prp. nr. 35 (1999-2000) er det lagt stor vekt på å få frem de næringspolitiske sidene ved interessentenes konsepter. I kap. 3.1 heter det:

«Visjonen for et IT- og kunnskapssenter på Fornebu er at kunnskapsintensivt næringsliv knyttes tett opp til universiteter og høyskoler, og at det skapes et internasjonalt miljø for næringsrettet innovasjon innen IKT.»

Det legges stor vekt på at senteret skal støtte opp om nyetablerte kunnskapsbedrifter innen IKT ved å gi et allsidig inkubatortilbud, forenkle tilgangen på risikokapital og styrke kontakten mellom små, mellomstore og større bedrifter. Disse medlemmer er opptatt av at senteret skal utpeke særskilte fagområder innen IKT hvor det satses på faglig tyngde på et internasjonalt nivå og hvor man skal stimulere til innovasjon, næringsutvikling og nyetableringer. Ingen av interessentene har på det nåværende tidspunkt i tilstrekkelig grad konkretisert det fremtidige innholdet i IT- og kunnskapssenteret. Disse medlemmer understreker på denne bakgrunn betydningen av at staten får sterk innflytelse og varig kontroll i senterets policyutviklende organer, og slik har mulighet til å kunne ivareta viktige samfunnsmessige og nasjonale interesser på en bedre måte. En slik grad av innflytelse og kontroll sikres staten gjennom vedtekter og aksjonæravtaler utelukkende i konseptet til Nettverk Fornebu. I dette konseptet er heller ikke ytterligere emisjoner planlagt, noe som vil gjøre at innflytelsen og risikoen for staten forblir den samme. Disse medlemmer viser til planlagte emisjoner i IT Fornebu Technoports konsept som fordrer at staten går inn med mange hundre millioner kroner i løpet av få år, for å opprettholde sin aksjeandel og derved sin innflytelse. Disse medlemmer viser i tillegg til at staten har vesentlig mindre innflytelse regulert i avtalene i dette konseptet enn i konseptet til Nettverk Fornebu.

Disse medlemmer ser det også som positivt at de private interessentene bak Nettverk Fornebu legger inn vesentlig mer til FoU-virksomhet enn de private interessentene bak IT Fornebu Technoport.

Disse medlemmer ser det positive i at Norge er et av verdens ledende land når det gjelder bruk av IT og understreker de muligheter for videre utvikling dette innebærer. Andelen nordmenn med tilgang til internett øker stadig. Ifølge måling fra Norsk Gallup hadde pr. januar 2000 nær 2,2 millioner nordmenn over 13 år tilgang til internett enten hjemme, på jobb eller andre steder. Ifølge Norsk Gallup kan opp til 4 av 5 bedrifter med mer enn 5 ansatte være tilknyttet internett i løpet av året. Den årlige Information Society Index fra IDC/World Times-indeksen rangerer 55 land etter hvor gode de er til å ta i bruk og utnytte fordelene av informasjonsteknologi. I oversikten fra februar 2000 rangeres Sverige som verdens ledende i informasjonsøkonomi. USA og Finland kommer på de neste plassene, mens Norge rangeres på 4. plass foran Danmark. Disse medlemmer påpeker at IT-næringen allerede har en sentral plass i norsk økonomi. Både fordi sektoren representerer en stor del av bruttonasjonal- produktet, og fordi IT i stadig større grad integreres i annen næringsvirksomhet. Et IT- og kunnskapssenter på Fornebu vil derfor være et av mange sterke sentre i Norge hvor det skjer næringsutvikling, forskning og innovasjonsvirksomhet. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til tall fra SSB som viser at den totale IT-næringen hadde en omsetning på ca. 160 mrd. kroner i 1998. Omsetningsmessig er IT-næringen derfor på nivå med den norske petroleumssektoren.

Disse medlemmer vil understreke at for et IT- og kunnskapssenter er det arealene til næringsvirksomhet, inkubator, utdanning og forskning som er det avgjørende. Disse medlemmer slår fast at arealene til boligformål ikke vil påvirke hva som er kritisk masse eller et ambisiøst opplegg for IT-senteret. Disse medlemmer er heller ikke kjent med andre eksempler internasjonalt på at staten involverer seg i boligbygging i forbindelse med utvikling av IT- og kunnskapssentre. Det er ikke dokumentert behov for et IT- og kunnskapssenter som er større enn 316 dekar mht. faglig innhold, oppnåelse av kritisk masse og internasjonal oppmerksomhet. Disse medlemmer viser til Spjøtvoll-rapporten som dokumenterer at det ikke er behov for mer enn 270 dekar for å ivareta bl.a. de faglige behovene i tilknytning til et slikt senter. Disse medlemmer påpeker at innenfor samme areal på 316 dekar foreslår Nettverk Fornebu et større areal til næringsvirksomhet enn IT Fornebu Technoport. Selv om man legger IT Fornebu Technoports maksimumløsning (605 dekar) til grunn er ikke forskjellene betydelige mellom interessentene. Disse medlemmer kan utfra en næringspolitisk vurdering ikke anse de arealmessige forskjellene mellom interessentene som vesentlig, heller ikke for å oppnå kritisk masse. Disse medlemmer understreker at det er kunnskapsintensiv virksomhet hvor IT er et viktig element som skal etableres, ikke alle andre typer virksomheter. Disse medlemmer mener at Nettverk Fornebu har vist at de kan makte å etablere et faglig godt senter innenfor 316 dekar, og viser til at dette konseptet støttes både av de "IT-faglige" representantene i forhandlingsdelegasjonen samt av Regjeringens referansegruppe. Disse medlemmer er opptatt av at IT Fornebu Technoport har behov for betydelig mer kapital enn Nettverk Fornebu uten at de i særlig grad klarer å konkretisere det fremtidige innholdet i senteret, og i det vesentlige bare kan vise til uforpliktende intensjonsavtaler. Disse medlemmer viser til forhandlingsdelegasjonen som peker på at IT Fornebu Technoport er "overraskende svake" mht. økonomiske forhold. Det er også påvist at dette konseptet fremstår med en stadig dårligere nåverdi jo mer arealer som legges inn. Fornebu Technoports konsept viser en negativ nåverdi på - 9 mill. kroner for 316 dekar og - 127 mill. kroner for 605 dekar, mens Nettverk Fornebu har en positiv nåverdi på 38 mill. kroner for sitt konsept på 316 dekar. Disse medlemmer mener derfor det har vært riktig av Regjeringen å legge vesentlig vekt på bl.a. risiko og økonomi for prosjektet i valg av interessent.

Disse medlemmer viser til at IT Fornebu Technoports organisasjonsstruktur fremstår som uheldig og uklar. Konseptet består av et stort eiendomsselskap og et lite visjonsselskap, som helt og fullt er avhengig av eiendomsselskapet, både økonomisk og beslutningsmessig. Selskapene har til dels forskjellige eiere. Ved uenighet vil eiendomsselskapet ha avgjørende myndighet. Det eksisterer heller ikke noen formelle forbindelses- og kommandolinjer mellom eiendomsselskapet og visjonsselskapet utenom en oppsigelig samarbeidsavtale. Som det fremgår av Due diligence-rapporten av 17. januar 2000 pkt. 1.7, foreligger det aksjonæravtaler for både IT Fornebu AS og IT Fornebu Eiendom AS som det ikke er gitt innsyn i. Av samme rapport pkt. 2.1 fremgår det at IT Fornebu Technoport har avtaler om å betale Norsk Investorforum for tidligere utførte tjenester. Disse medlemmer mener begge de to forholdene det her dreier seg om er betenkelige.

Disse medlemmer påpeker også at det økonomiske bidrag Stortinget legger inn på Fornebu må ses i forhold til det staten satser på andre forsknings- og nyskapningsmiljøer i landet. Det er ikke ønskelig med en forfordeling av Fornebu i forhold til alle andre slike miljøer i landet.

Disse medlemmer har ikke på noe tidspunkt i prosessen mottatt informasjon fra interessentene med ønske om å erverve område 5.1 på Fornebu og stiller seg derfor uforstående til at dette området skal inkluderes i kunnskapssenteret.

Disse medlemmer har forståelse for at visjonsinteressene i Nettverk Fornebu er underordnet et forretningsmessig avkastningskrav, og viser samtidig til at flertallet av interessentene i IT Fornebu AS er aksjeselskaper hvor flere av de er børsnoterte med klare økonomiske hensyn som må ivaretas. Disse medlemmer kan derfor ikke se noen reell forskjell mellom interessentene på dette området.

Disse medlemmer understreker at den tid som har gått med i prosessen frem til valg av interessent har vært nødvendig for å sikre en demokratisk og forsvarlig behandling av saken. Det har vært av avgjørende betydning å få til et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag og nødvendig konkurranse mellom ulike miljøer. Disse medlemmer mener det er en forutsetning å gi Stortinget det nødvendige beslutningsgrunnlag og en reell valgmulighet.

Disse medlemmer viser også til at Regjeringen i tråd med Stortingets forutsetninger har åpnet for at arealer (i størrelsesorden 190 dekar) ut over 316 dekar kan erverves av private interessenter, for senere å bli lagt inn i det felles selskapet.

Disse medlemmer understreker at Regjeringen har vurdert en rekke sider ved de to konseptene. Næringsutvikling, inkubatorfunksjonen, den regionale dimensjonen, økonomi, arealforutsetninger, organisering, forskning og utdanning er vurdert nøye på lik linje med andre viktige faktorer som organisering og statlig innflytelse. Disse medlemmer mener at interessentenes manglende konkretisering av senterets innhold og den marginale økonomien i begge konseptene, gir god grunn for å legge vekt på momenter som egnet organisering, innflytelse, økonomi og risiko for prosjektet.

Disse medlemmer mener at de spørsmål som er omhandlet i stortingsflertallets forslag til vedtak punkt II, naturlig hører inn under Regjeringens ansvarsområde for organiseringen av statens interesser i IT- og kunnskapssenteret og for organiseringen av SIVA.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

• «1. Stortinget samtykker i at staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet v/Statsbygg inngår avtale med Nettverk Fornebu AS om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu.

• 2. Stortinget ber Regjeringen sørge for en formålstjenlig organisering av statens eierinteresser i IT- og kunnskapssenteret på Fornebu.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at spørsmålet om etableringen av et IT-senter på Fornebu har vært behandlet av Stortinget en rekke ganger. Siden behandlingen av St.meld. nr. 38 (1997-1998) om IT-kompetanse i et regionalt perspektiv har det vært klart at det er bred politisk enighet om å etablere et IKT-senter på Fornebu. Et kunnskapssenter som bygger på et frivillig samspill mellom IKT-basert, nyskapingsorientert næringsliv og forsknings- og utdanningsmiljøer kan gi betydelige positive ringvirkninger for utviklingen av IKT-næringen i Norge.

Disse medlemmer peker på at endringstakten i næringslivet er i ferd med å øke. Nye bedrifter vil etableres og gamle avvikles i et høyere tempo enn tidligere. Den raske fremveksten av ny informasjons- og kunnskapsteknologi er en viktig årsak til den økende forandringstakten. Disse medlemmer har merket seg at en rapport utarbeidet for Forum for økt verdiskaping i 1999 anslo at 85 pst. av norske bedrifter i 2020 ennå ikke er etablert. Hovedutfordringen i næringspolitikken blir derfor å øke tilveksten av ny næringsvirksomhet. Skal norsk næringsliv lykkes i fremtiden må rammebetingelsene og de næringspolitiske virkemidlene utformes for å gjøre Norge til et attraktivt område for investeringer, og utvikling av nye ideer og virksomheter. Utviklingen gir store utfordringer, men byr også på store muligheter for land som evner å utvikle kompetanse og et klima for nyskaping og entreprenørskap.

Disse medlemmer mener Regjeringens politikk er utilstrekkelig til å møte denne utviklingen. Næringspolitikken bidrar i stor grad til å sementere eksisterende næringsstrukturer fremfor å stimulere til fremtidig vekst og nyskaping. Disse medlemmer mener en omfattende omlegging av næringspolitikken er nødvendig for å realisere Høyres visjon om et skapende og forandringsorientert Norge. Konkurransedyktige rammebetingelser, høyt utdannet arbeidskraft og økt forskningsinnsats er sentrale forutsetninger for å virkeliggjøre denne visjonen. Et IT- og kunnskapssenter kan være et positivt virkemiddel, men er underordnet disse grunnleggende forutsetningene for et vekstkraftig norsk næringsliv.

Den store forandringstakten innenfor IKT-næringen tilsier imidlertid at også myndighetene er i stand til å fatte raske beslutninger. Disse medlemmer konstaterer at flertallet, bestående av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet gjennom sitt ønske om å detaljstyre Regjeringens arbeid med å legge til rette for et IT-senter på Fornebu har bidratt til at denne prosessen har blitt betydelig forsinket. Disse medlemmer viser til at dersom Høyres gjentatte forslag i Innst. S. nr. 232 (1997-1998), Innst. S. nr. 99 (1998-1999), Innst. S. nr. 199 (1998-1999), Innst. S. nr. 244 (1998-1999) og Innst. S. nr. 8 (1999-2000) hadde blitt vedtatt, kunne IT-senteret med stor sannsynlighet allerede vært en realitet. Flertallets tilbakevendende behov for å justere prosessen underveis har medført utsettelser som kan ha ført til at betydelige nyskapings- og utviklingsmuligheter har gått tapt.

Disse medlemmer er kritiske til flertallets ønske om å detaljstyre utviklingen av IT-senteret og næringsvirksomheten på Fornebu. Flertallet har lagt til grunn et konsept som innebærer en sterk sentralisering av beslutningene. Disse medlemmer mener denne tilnærmingen vitner om en manglende forståelse for dynamikken i næringslivet og særlig for hvordan kunnskaps- og nyskapingsbedrifter utvikles. Dynamiske, innovative næringsmiljøer skapes sjelden innenfor sentraliserte, statskontrollerte institusjoner, men snarere i et uformelt samspill mellom kreative enkeltmennesker, bedrifter, forsknings- og utviklingsmiljøer. All erfaring tilsier at kompetansebaserte, kreative miljøer trives best innenfor fleksible organisatoriske rammer, og lett blir hemmet av fastlåste organisasjonsstrukturer. Disse medlemmer mener derfor IT- og kunnskapssenteret på Fornebu må finne sin form i et likeverdig og frivillig samarbeid mellom næringslivet og forskings- og utdanningsinstitusjonene som etablerer seg på Fornebu.

Disse medlemmer mener man best legger til rette for et konkurransedyktig og vekstkraftig næringsmiljø på Fornebu i Norge ved å selge statens eiendommer til høystbydende med en generell IT-føring på bruken av eiendommene. En slik fremgangsmåte sikrer at bedriftene som etablerer seg på Fornebu også er dem som har størst tro på visjonen om et IT- og kunnskapssenter. Konkurransedyktige næringsmiljøer har best vekstvilkår når bedriftsetableringene skjer på forretningsmessige vilkår og utfra bedriftenes egen teknologiske innsikt og markedskunnskap. Statens oppgave bør være å legge til rette for at eksisterende utdanningsinstitusjoner frivillig kan etablere seg på Fornebu og samarbeide med næringslivet der. I tillegg bør staten bidra til etableringen av et knoppskytingsmiljø eller såkalt inkubatorvirksomhet som kan bistå enkeltmennesker og nyskapingsbedrifter i den kritiske idé- og utviklingsfasen. På denne bakgrunn avviser disse medlemmer begge de fremforhandlede avtalene.

Disse medlemmer mener i stedet en tredelt offentlig innsats i tråd med Regjeringens anbefaling i St.meld. nr. 13 (1998-1999) vil bidra til at det etableres et vekstkraftig IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Disse medlemmer vil samtidig understreke at næringslivsetableringer er og blir forutsetningen for å utvikle et miljø preget av innovasjon og nyetableringer. Det er også viktig å utnytte senteret som en arena for utdanning og forskning, noe som kan gi positive synergier både til næringsliv og universiteter og høyskoler. Disse medlemmer er kjent med at Norges største IT-virksomhet, Telenor, er i ferd med å samle store deler av sin virksomhet i Oslo-området til Fornebu. Telenors etablering blir et viktig trekkplaster for å få andre IT-relaterte virksomheter til å etablere seg på Fornebu. Gjennom inkubatorvirksomheten er det et mål at små- og nyetablerte bedrifter hjelpes fram og knyttes opp til de større virksomhetene samt forsknings- og utdanningsvirksomheten som lokaliseres til området. Senteret bør være et knutepunkt innenfor produksjon og anvendelse av informasjonsteknologi med nettverk til miljøer både nasjonalt og internasjonalt.

For å realisere IKT-senteret på Fornebu fremsettes følgende forslag:

• «1. Det legges til rette for utdannings- og forskningsaktivitet i Terminalbygget. Dette må imidlertid skje i tråd med de etablerte utdanningsinstitusjonenes egne ønsker og planer. Aktiviteten legges til Terminalbygget. Arealbehovet vurderes til ca. 8 000 m2.

• 2. Ca. 200 dekar av de statlige eiendommene som er regulert til næringsformål, inklusiv grunnen under Terminalbygget, selges med IT-føringer. Resterende statlige eiendommer som ikke skal være naturreservater, grønne områder, offentlige veier m.m., selges uten bindinger til høyest mulig pris. Videre selges arealene i Terminalbygget, eksklusiv 8 000 m2 til forsknings- og utdanningsformål, med IT-føringer til høyest mulig pris.

• 3. Staten skal bidra til etablering av inkubatoraktivitet hvor det samarbeides mellom bedrifter, utdannings- og forskningsinstitusjoner og det statlige virkemiddelapparatet. Aktiviteten legges til Terminalbygget.»