Sammendrag
Regjeringen har lagt frem saken om etablering av IT- og kunnskapssenter for Stortinget flere ganger, senest i St.prp. nr. 2 (1999-2000). Stortinget har tidligere behandlet saken ved en rekke anledninger, senest i forbindelse med Innst. S. nr. 8 (1999-2000). På bakgrunn av denne innstillingen vedtok Stortinget 2. november 1999 å be Regjeringen legge fram for Stortinget resultatene fra sluttforhandlingene innen 17. desember 1999. Regjeringen legger i proposisjonen frem de fremforhandlede avtaler med både IT Fornebu Technoport (ITFT) og Nettverk Fornebu (NF), med en anbefaling om hvilken av interessentene staten bør samarbeide med om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Det er fremforhandlet hovedavtaler og kjøpsavtaler med begge. For NF foreligger to alternative sett avtaler. Avtalene foreligger som trykte vedlegg til proposisjonen.
Regjeringen vil etter en samlet vurdering, men med vesentlig vekt på momenter som egnet organisering, innflytelse, økonomi for prosjektet og risiko, anbefale at staten velger NF som samarbeidspartner i etableringen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Regjeringen understreker at det er kun i avtalen med NF at staten sikres varig kontroll i de policyskapende organer i senteret, og slik har mulighet for bedre å kunne ivareta viktige samfunnsmessige og nasjonale interesser. Avtalen med NF fordrer lavere økonomiske bidrag fra statens side, og det foreligger redusert risiko blant annet på grunn av mindre omfang. NF er også den sterkeste interessenten hva gjelder direkte bidrag til utdanning og forskning.
Etter at Stortinget har behandlet Regjeringens fremlegg om hvilken interessent staten skal samarbeide med, gjenstår enkelte juridiske, økonomiske og fremdriftsmessige avklaringer som forberedelser til implementering av avtalen. Det er forutsatt i avtalene med interessentene at arbeidet med realiseringen av senteret skal starte raskt etter Stortingets godkjennelse, slik at selskapene skal være kapitalisert, styre være valgt og eiendommene overdratt 8 uker etter godkjennelse. Det legges til grunn at statens totale bidrag til aksjekapitalen i IT-senteret skal være på 260 mill. kroner.
Visjonen for et IT- og kunnskapssenter på Fornebu er at kunnskapsintensivt næringsliv knyttes tett opp til universiteter og høyskoler, og at det skapes et internasjonalt miljø for næringsrettet innovasjon innen IKT. Regjeringen legger vekt på at en IT-satsing på Fornebu skal bidra til å styrke eksisterende teknologimiljøer, bl.a. ved at IT- og kunnskapssenteret på Fornebu blir en likeverdig partner i det nasjonale innovasjonssystemet som er under utvikling.
Regjeringen har også foreslått at det bevilges midler slik at NTNU og Universitetet i Oslo, i samarbeid med SINTEF, etablerer et såkalt "Bedriftsuniversitet" på Fornebu, som skal tilby bedriftsrettet etter- og videreutdanning. Stortinget har understreket at inkubatorvirksomhet skal være et viktig element i et IT- og kunnskapssenter. Regjeringen har forutsatt at denne skal drives i regi av private aktører, med SIVA og SND som naturlige samarbeidsaktører.
ITFT og NF har ulike arealforutsetninger i sine konsepter. Begge tar utgangspunkt i 316 dekar, men ITFT har ambisjoner om å øke dette til ca. 605 dekar. Regjeringen legger til grunn at staten ikke bør medvirke til omfattende boligbygging på Fornebu, og at det er mulig å gjennomføre etablering av et faglig godt IT- og kunnskapssenter innenfor et areal på 316 dekar.
ITFTs organisasjonsstruktur består av to selskaper, IT Fornebu AS og IT Fornebu Eiendom AS, hvor førstnevnte skal ha ansvar for forvaltning og utvikling av visjonen. NF har en organisasjonsstruktur som samler policy- og eiendomsutvikling i ett selskap; Nettverk Fornebu AS. Regjeringen konkluderer med at gjennom den høye statlige aksjeandelen og gjennom vedtekter/aksjonæravtaler er staten sikret betydelig og varig kontroll i avtalen med NF. Regjeringen mener også at NFs organisering er mer oversiktlig og enklere å forholde seg til.
Etter Regjeringens syn kan avtalene med ITFT og NF ikke entydig skilles på økonomi. NFs prosjekt synes imidlertid å være bedre enn ITFTs med hensyn til lønnsomhet dersom interessentenes egne forutsetninger om investeringer og leieinntekter legges til grunn.
ITFT vil særlig fokusere på nye forretningsområder innen bruk, utvikling og salg av elektroniske læringsprodukter og tjenester. Konseptet inneholder etablering av selskapet IT Fornebu Multimedia Læring AS. NF ønsker å satse på området "elektronisk distribusjon" og vil etablere et Institutt for Elektronisk distribusjon som vil koordineres med øvrig utdannings- og forskningsvirksomhet. ITFT vurderes av Regjeringen å ha kommet lengst med å knytte relevante nasjonale og internasjonale kontakter. Når det gjelder inkubator-virksomhet, konkluderes det med at begge interessentene legger til rette for slik virksomhet, og at de ikke kan skilles på dette punktet.
I avtalen med ITFT er det en intensjon om oppkapitalisering i 2001 og at staten skal delta i denne, forutsatt at det er nødvendig for selskapet. Det er tatt forbehold om Stortingets godkjenning. Det er videre i avtalene med interessentene lagt til grunn at de/det felles selskap skal erverve det område som staten forutsettes å ha kontroll over. Dette omfatter totalt 316 dekar.
Begge interessenter har godtatt å dekke en forholdsmessig del (27 mill. kroner) av kostnadene forbundet med utbygging av kollektivbetjening på Fornebu. I begge avtaleutkast er det lagt inn en klausul som gir rett til reforhandlinger av dette punktet dersom infrastrukturkostnadene vesentlig avviker fra forutsetningene i taksten. Fører reforhandlingene ikke fram, vil staten måtte bære de kostnader som overstiger anslagene. Staten har videre påtatt seg et hovedansvar for opprydding av eventuell forurensning på området. Utgiftene her er anslått til ca. 80 mill kroner.