Sesongarbeidskraft
Bestemmelsen om sesongarbeidskraft i utlendingsforskriften § 5 annet ledd bokstav a lyder:
«Tilsvarende er det et vilkår for arbeidstillatelse for arbeidsforhold av inntil tre måneders varighet at søkeren
a) i tidsrommet 15. mai til 31. oktober skal arbeide innen typisk sesongregulert virksomhet eller i forbindelse med ordinær ferieavvikling, og at vedkommende arbeidskontor samtykker etter nærmere retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet i samråd med Arbeidsdirektoratet. Tillatelse gis ikke for lengre tid enn tre måneder regnet fra den dato utlendingen reiste inn i riket,»
Arbeidsgruppen foreslo at bestemmelsen ble utvidet til å gjelde hele året, ved at "i tidsrommet 15. mai til 31. oktober" ble strøket. Den enkelte søker skulle fortsatt bare kunne få tillatelse i inntil tre måneder, med mulighet for forlengelse til inntil fire måneder i ekstraordinære tilfeller. Det ville da bli lettere å få dekket behovet for sesongarbeidskraft til jord- og hagebruk i en noe lengre tidsperiode.
Av de ni som har uttalt seg til dette forslaget, er det bare LO som stiller seg negative, "da det kan føre til utglidninger i forhold til utlendingsforskriften og arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige tilsettinger".
Det er departementets ønske at regelverket ikke skal være til hinder for at et udekket behov for sesongarbeidskraft kan bli dekket med arbeidskraft fra utlandet. På denne bakgrunn mener departementet at bestemmelsen bør endres til å gjelde hele året. Utlendinger som har hatt sesongarbeidstillatelse, må ha oppholdt seg utenfor riket i ni måneder for at de skal kunne få ny tillatelse etter samme bestemmelse.
Komiteens merknader
Komiteen viser til dagens bestemmelse om at arbeidstillatelse kan gis med inntil tre måneders varighet i tidsrommet 15. mai til 31. oktober innen sesongregulert virksomhet.
Komiteen er enig i at regelverket ikke skal være til hinder for at et udekket behov for sesongarbeidskraft også utenom sommerhalvåret kan bli dekket med arbeidskraft fra utlandet. Komiteen har merket seg at dette kan være aktuelt ved bl.a. ulike former for sesongfiske, innen turistnæringen og i jord- og hagebruk. Komiteen forutsetter at denne muligheten vil gjelde ved typisk sesongregulert virksomhet og ikke for virksomhet som pågår hele året.
Også for sesongarbeidskraft vil komiteen understreke at i den grad det finnes innenlandsk arbeidskraft til jobbene, herunder utlendinger som er bosatt i Norge, går denne arbeidskraften foran. Det samme gjelder arbeidskraft fra EØS-området.
Komiteen er enig i at utlendinger som har hatt sesongarbeidstillatelse, må ha oppholdt seg utenfor riket i ni måneder for at de skal kunne få ny tillatelse.
Komiteen merker seg at den interdepartementale arbeidsgruppen nedsatt av Regjeringen pekte på at utvidet adgang til bruk av sesongarbeidere kan øke muligheten for at lite attraktive lønns- og arbeidsvilkår videreføres. Dette er et forhold myndighetene må være oppmerksom på og komiteen ber om at departementet legger til rette for en dialog med arbeidslivets parter ved praktiseringen av bestemmelsen om sesongarbeidskraft.