I henhold til utlendingslovens § 5 skal Stortinget godkjenne hovedprinsippene for regulering av innvandringen og Kongen gir nærmere regler i forskrifter.

Meldingen gjelder tre innvandringsregulerende bestemmelser i forskriftene: den såkalte spesialistbestemmelsen, bestemmelsen om sesongarbeidskraft, og en eventuell ny bestemmelse om barnepassere. Selv om de endringer som tas opp neppe endrer hovedprinsippene for regulering av innvandringen, har departementet vurdert det som ønskelig å forelegge spørsmålene for Stortinget, bl.a. med bakgrunn i uttalelser fra næringskomiteen i Innst. S. nr. 128 (1998-1999) om Næringspolitikk inn i det 21. århundret, og Innst. S. nr. 130 (1998-1999) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, der komiteen stilte seg kritisk til at to peruanske kvinner høsten 1998 ble gitt arbeidstillatelse som barnepiker.

Utlending som akter å ta arbeid eller som vil drive ervervsvirksomhet i riket, må ha arbeidstillatelse. Regelverkets utgangspunkt er at en utlending har rett til arbeidstillatelse dersom han eller hun omfattes av en av gruppene som er regnet opp i forskriftens §§ 3 til 5a og er sikret underhold og bolig eller når "sterke menneskelige hensyn taler for det, eller når utlendingen har særlig tilknytning til riket", jf. utlendingsloven § 8 annet ledd. Nordisk borger eller EØS-borger er unntatt fra kravet om arbeidstillatelse, og Kongen kan ved forskrift fastsette ytterligere unntak. Ytterligere unntak er bl.a. gjort for noen arbeidsforhold av inntil tre måneders varighet.

Arbeidstillatelsene har ulik varighet. De tillatelsene som danner grunnlag for varig innvandring til landet er regnet opp i forskriftens § 3. Den uten sammenligning viktigste bestemmelsen er den såkalte spesialistbestemmelsen.

Våren 1998 satte Regjeringen ned en interdepartemental arbeidsgruppe som skulle utrede mulighetene for økt rekruttering av arbeidskraft fra utlandet, og virkninger av ulike tiltak for arbeidsmarkedet og samfunnet for øvrig. To av tiltakene arbeidsgruppen foreslo, var å myke opp spesialistbestemmelsen og bestemmelsen om sesongarbeidskraft.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L. Stang, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Knut Nysæther, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Thomas Smedsrud, og fra Senterpartiet, Tor Nymo, er enig i at myndighetene må legge til rette for at behovet for arbeidskraft i årene fremover skal kunne dekkes. Dette må først og fremst skje ved en aktiv arbeidsmarkedspolitikk for full sysselsetting her i landet.

Komiteen viser også til at det har vært et felles nordisk arbeidsmarked siden 1950-tallet og at man fra 1995 i hovedsak har fjernet de lovmessige hindringer for arbeidsinnvandring innen det samlede EØS-området. Komiteen merker seg at St.meld. nr. 16 (1999-2000) gjelder regulering av arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS-området.

En viss rekruttering fra utlandet kan bidra til å dekke kortsiktig mangel på enkelte yrkesgrupper, men samtidig må det vektlegges nødvendige tilpasninger av utdannings- og kvalifiseringstiltak til eget arbeidsmarked.

Departementet understreker at i den grad det finnes innenlandsk arbeidskraft til jobbene, herunder utlendinger bosatt i Norge, går denne arbeidskraften foran. Komiteen vil i denne sammenheng påpeke at myndighetene primært skal ha et ansvar for å sette inn nødvendige ressurser til å kvalifisere for arbeidsmarkedet de som er helt eller delvis arbeidsledige i Norge.

Komiteen viser til at vi etter innvandringstoppen har hatt en regulert og kontrollert innvandring, hvor det er gjort unntak for å dekke behovet for arbeidskraft på spesielle områder, for eksempel bestemmelsen om spesialister og sesongsarbeidskraft.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at disse unntaksmulighetene for arbeidstakere utenfor EØS-området videreføres og utvides noe.

Flertallet deler for øvrig departementets bekymring for den høye arbeidsledigheten blant ikke-vestlige innvandrere. Det er helt nødvendig å få til både en holdningsendring blant arbeidsgivere når det gjelder å ansette utlendinger i ledige stilling, og økt kvalifisering av innvandrerbefolkningen til behovene i arbeidsmarkedet, herunder ved å sørge for bedre norskopplæring.

Flertallet viser til at asylsøkere fikk utvidede muligheter for midlertidig arbeidstillatelse fra sommeren 1999, og mener dette må følges opp for å hindre passivitet og lediggang.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en oppmykning av dagens rigide regelverk om arbeidsinnvandring til Norge for folk som kommer fra land utenfor EØS. Disse medlemmer mener dette er nødvendig både for å møte utfordringer i omsorgssektoren og for å kunne tilby konkurransedyktige vilkår for nye næringer.

Disse medlemmer savner evnen til å tenke nytt og konkrete forslag for å liberalisere arbeidsinnvandringen. Disse medlemmer vil derfor utfordre de andre partiene til å myke opp sin motstand mot en mer liberal politikk på dette området slik at vi kan få et mindre rigid regelverk. Regelverket må ikke gjøre det for vanskelig å hente arbeidskraft fra ikke-EØS-land som vi trenger innenfor en rekke områder her i landet.

Norge har i dag gode erfaringer med å hente inn helsepersonell fra utlandet. Dette bør vi fortsette med. I tillegg er det nå på tide å myke opp reglene hvis Norge skal kunne henge med i konkurransen innenfor sektorer som for eksempel IT. Disse har behov for ekspertise som ikke alltid finnes her i landet og som vi ofte må utenfor EØS-området for å finne. Disse medlemmer forventer at Regjeringen viser vilje til å gjøre det lettere for disse bedriftene og på den måten legge forholdene til rette for at det skapes nye arbeidsplasser her i landet.

Samtidig ønsker disse medlemmer å vise til tidligere forslag om å stramme inn på praktiseringen av opphold på humanitært grunnlag i tråd med felleseuropeiske kriterier. Dette vil samlet sett gi som resultat at økonomiske flyktninger kan få opphold dersom de fyller kriteriene for arbeidsinnvandring fremfor å søke asyl/flyktningestatus uten å være berettiget til dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn av en større gjennomgang av arbeidsinnvandringen, forelegge for Stortinget forslag til endringer basert på at alle som selv skaffer seg jobb, og som er sikret underhold og bolig, bør gis arbeidstillatelse for en begrenset periode.»