Regjeringen går i meldingen inn for å styrke forskningsinnsatsen slik at Norge i løpet av 5 år kommer opp på gjennomsnittet i OECD-landene. Dette vil kreve betydelig realvekst i offentlig og privat finansiering av forskning. Veksten i offentlige midler skal dels komme gjennom økte ordinære bevilgninger og omprioriteringer, dels gjennom avkastningen av et fond for forskning og nyskapning, jf. Stortingets vedtak under behandlingen av statsbudsjettet for 1999 og senere Revidert nasjonalbudsjett for 1999. Fondskapitalen på 3 mrd. kroner finansieres gjennom salg av statlige aksjer. Avkastningen skal fordeles av Norges forskningsråd.

En hovedprioritering ved bruk av offentlige midler i årene framover vil være å styrke den langsiktige og grunnleggende forskningen. I tillegg vil myndighetene bidra til å sikre et nødvendig kunnskapsgrunnlag på sentrale tematiske områder for samfunns- og næringsliv: marin forskning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), medisinsk og helsefaglig forskning og forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø. Kvalitet skal fremmes og belønnes på alle områder.

Regjeringen ser det som det offentliges oppgave nummer én å ta ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle kunnskapsallmenningen: universitetene, de vitenskapelige og statlige høyskolene og instituttsektoren. Regjeringen vil derfor bl.a. innføre en ny ordning for grunnfinansiering av forskningen i universitets- og høyskolesektoren. Grunnbevilgningene til institusjonene skal i mindre grad bli bestemt ut fra antallet studenter. Den nye finansieringsordningen skal brukes til å sikre stabile og forutsigbare grunnbevilgninger til forskningsarbeid. Regjeringen vil videre oppdatere utstyrsparken ved å øke bevilgningene til vitenskapelig utstyr, både direkte til institusjonene og gjennom Norges forskningsråd. Regjeringen ønsker å øke basisbevilgningene til en del forskningsinstitutter som i dag har vanskeligheter med å få finansiert det nødvendige minimum av langsiktig forskning og kompetanseoppbygging. Dette gjelder særlig en del teknisk-industrielle institutter.

De statlige høyskolene skal konsentrere sin FoU-innsats på områder der de har spesielle forutsetninger og oppgaver. Hver høyskole må utvikle FoU-planer. Disse bør i særlig grad knyttes til knutepunktfunksjoner, satsningsområder og fagmiljøer med ansvar for sivilutdanninger og hovedfag. På enkelte områder er også grunnforskning aktuelt og relevant. De høyskolene som utvikler stabile faglige miljøer av høy kvalitet, skal gis gode rammebetingelser for sin forskning. Det er viktig at høyskolene bygger opp sterke forskningsmiljøer for å bidra til en målrettet regional utvikling. Høyskolene må også i økende grad rette sin FoU-innsats mot å utvikle de profesjonsutdanningene de har ansvar for.

For å sikre framtidig forskerrekruttering går Regjeringen bl.a. inn for å øke antallet rekrutteringsstillinger med i gjennomsnitt 150 pr. år over en 5-års periode. Det vil også bli tatt initiativ til å få vurdert om doktorgrads- og veiledningsordningene fungerer. Meldingen omtaler også en rekke tiltak for å nå målsettingen om likestilling i norsk forskning.

Regjeringen ønsker en bedre kommersiell utnyttelse av forskningsresultatene ved universitetene og høgskolene. Det vil bli foreslått endringer i lov- eller regelverk som bidrar til at institusjonene engasjerer seg sterkere i kommersialiseringsarbeidet, og som bidrar til at de får en del av det økonomiske utbyttet.

I meldingen pekes det på at forskningen også skal bidra til å utvikle morgendagens næringsliv. I den sammenheng er den langsiktige forskningen viktig. En sterk kunnskapsallmenning og gode rammevilkår for investeringer i forskning er også en forutsetning for at internasjonale selskaper lokaliserer forskningsvirksomhet i Norge. Regjeringen vil legge økt vekt på langsiktig, grunnleggende forskning som skal bidra til fornyelse av norsk næringsliv. Den offentlige satsingen på brukerstyrt forskning skal i større grad rettes mot små og mellomstore foretak og mot framtidsrettede satsinger på områder av overordnet nasjonal interesse. Slik forskning skal ikke brukes til å subsidiere FoU-innsats som bare det utførende foretaket vil dra nytte av. Det skal legges vekt på nyskapende prosjekter med høy teknologisk risiko. Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsindustrien foreslås styrket. Nåværende tiltak for kommersialisering, formidling og samspill skal utvikles videre, og det skal legges til rette for økt nyskapning i forskningsparker og regionale innovasjonsmiljøer.

Regjeringen ønsker å bidra til vekst i næringslivets finansiering av forskning, jf. Stortingets ønske om en FoU-avgift på fiskeri- og havbruksnæringen og forslaget om en avgift på fellestiltak i skogbruket som bl.a. vil bli brukt til FoU-formål (jf. senere Innst. S. nr. 208 (1998-1999)). Hervik-utvalget skal vurdere ytterligere tiltak for å fremme forskning i bedriftene og øke privat finansiering av forskning. Innstilling avgis i mars 2000. Regjeringen vil vurdere skatteincentiver eller andre tiltak for å stimulere forskningen i bedriftene med utgangspunkt i denne innstillingen.

Regjeringen ser forskning og utvikling som et viktig virkemiddel for å fremme nyskapning i offentlig sektor. Departementenes sektoransvar for forskning skal videreføres, men Regjeringen mener det er ønskelig å styrke samordningsmekanismene noe.

Meldingen inneholder en egen omtale av internasjonalt samarbeid, som blir stadig viktigere. Regjeringen vil særlig legge vekt på å styrke samarbeid og kontakt mellom enkeltforskere, herunder lengre utenlandsopphold for doktorgradsstudenter. EUs utvekslingsprogrammer og rammeprogram for forskning bør utnyttes bedre. Meldingen tar også opp Norges rolle som vertskap og tilrettelegger for internasjonale forskere på Svalbard, jf. også senere St.meld. nr. 9 (1999-2000).

Regjeringen ønsker fortsatt å legge sterk vekt på det forskningsetiske arbeidet i Norge og vil bl.a. styrke de nasjonale og regionale komiteene for dette. Forskningsetiske retningslinjer bør utarbeides på alle fagområder. Det skal også gis retningslinjer for departementenes rolle som oppdragsgivere.

Den offentlige styringen av forskningen må innrettes slik at den er tilpasset forskningens egenart og mangfold. Viktige hensyn er å ivareta kontinuitet, prinsippet om forskningsbasert undervisning og den frie forskerinitierte forskningen. Styringsmekanismene må også bidra til å virkeliggjøre overordnede forskningspolitiske mål. Med en ny modell for grunnfinansiering av institusjonene vil en vesentlig større del av FoU-bevilgningene bli underlagt overordnede forskningspolitiske vurderinger. Omleggingen av ordningen med funksjonstilskuddet til regionsykehusene medfører at et eget tilskudd blir rettet mot sykehusinitiert klinisk forskning. Et formalisert samarbeidsforum for sykehusenes og universitetenes FoU-oppgaver forutsettes opprettet.

Regjeringen vil i større grad enn tilfellet har vært til nå, bruke evalueringer som grunnlag for beslutninger som angår sektoren eller den enkelte institusjon. Det skal legges større vekt på kvalitetsvurderinger, også ved tildeling av grunnbevilgning og ved intern fordeling av forskningsmidler. Økte ressurser forutsettes i stor grad benyttet til kvalitetsfremmende tiltak. Spesielt lovende og spesielt gode forskningsmiljøer skal gis bedre vilkår enn gjennomsnittet. Kvalitet vil fordre investeringer, f.eks. i nytt vitenskapelig utstyr og rekruttering av unge forskere. Omprioriteringer vil bli nødvendig, men disse bør som hovedregel foregå langsomt og over tid.

For de statlig finansierte forskningsinstituttene vil evalueringer og belønning av kvalitet gi opphav til omfordeling av basisbevilgningene mellom institutter som opererer innenfor samme segment. Dette kan bidra til en klarere arbeidsdeling ved at instituttene stimuleres til å prioritere de områdene hvor de er best.

Det er Regjeringens målsetting at norske fagmiljøer holder et nivå som gjør dem i stand til fullt ut å nyttiggjøre seg den fremste utenlandske forskningen på området, og samtidig være blant de ledende i Norge på sine fagfelt. Kunnskapsallmenningen vil være prioritert fra det offentliges side. Regjeringen vil arbeide for å få til en effektiv arbeidsdeling mellom de ulike kunnskapsinstitusjonene. Robuste miljøer av en viss størrelse er erfaringsvis den beste garanti for kvalitet og faglig fornyelse. Dette er også tanken bak Norgesnettet. FoU-aktiviteten på de ulike fag- og forskningsområdene må ikke bli oppsplittet og fordelt på en rekke små miljøer som er under den kritiske minstestørrelsen for hva som kan regnes som solide og bærekraftige forskningsenheter. Institusjonenes faglige ledelsesfunksjoner må styrkes og forskningsstrategier utvikles videre for å fremme spesialisering og konsentrasjon.

Regjeringen ønsker å fremme forskning av ypperste internasjonale kvalitet. Forskningsrådet gis i oppdrag å utrede og foreslå hvordan en norsk ordning for fremragende forskning (centres of excellence) bør utformes, bl.a. ut fra internasjonale erfaringer. Regjeringen forutsetter at ordningen skal bygge på eksisterende forskningsinstitusjoner.

Forskningsrådsreformen skal gjøres til gjenstand for grundig evaluering av en internasjonalt sammensatt ekspertgruppe, i tråd med den forrige regjeringens opplegg i Langtidsprogrammet for 1998-2001. Evalueringen skal tjene som grunnlag for senere politisk behandling, der behovet for mulige endringer vil bli vurdert.

Opprettelsen av et fond for forskning og nyskapning skal sikre en mer stabil, langsiktig offentlig finansiering av forskning. Fondet skal spesielt bidra til å realisere styrkingen av den langsiktige grunnleggende forskningen i kunnskapsallmenningen og de mer langsiktige delene av de fire tematiske satsingene, herunder nye tiltak for kvalitet. For å sikre en enkel administrasjon vil fondets midler bli plassert som kontolån til staten, med rente tilsvarende renten på langsiktige statsobligasjoner. Dette vil gi stabil avkastning over tid. Fondets avkastning skal forvaltes og fordeles av Norges forskningsråd innenfor de overordnede rammer som gis av Stortinget og Regjeringen.