Riksrevisjonens undersøkelse er i hovedsak gjennomført ved dokumentanalyse av stortingsdokumenter, regelverk, korrespondanse og møter med departementet og Post- og teletilsynet.

2.1 Samferdselsdepartementets tilskuddsforvaltning

Samferdselsdepartementet har som tilskuddsforvalter plikt til å formulere mål, påse at det blir utarbeidet oppfølgingskriterier som svarer til Stortingets intensjon med bevilgningen, og å innhente rapporter om resultatene i henhold til disse kriteriene.

Undersøkelsen viser at departementet ikke har etterprøvd hvilke resultater som er oppnådd gjennom dette tilskuddet, og om resultatene er i samsvar med Stortingets forutsetninger. Departementet har ikke etablert et system som gir tilstrekkelig informasjon til å vurdere om det gis et likeverdig tjenestetilbud i alle deler av landet.

Undersøkelsen viser at det ikke er utarbeidet oppfølgingskriterier i henhold til tilskuddsordningens målsetting. Det er heller ikke utviklet et rapporteringssystem som viser utviklingen i servicenivået i ulike deler av landet.

I St.meld. nr. 41 (1995-1996) ble Stortinget orientert om en plan om å redusere antallet postkontorer fra ca. 2 200 til ca. 900. En slik omstrukturering av postnettet innebar en økt risiko for at servicenivået i de ulønnsomme delene av postnettet ble svekket. Departementet hadde ikke før omstruktureringen av postnettet utarbeidet kriterier for måling av servicenivå i distriktene.

Etter departementets oppfatning var det helt sentralt at den offentlige betalingen ble knyttet til servicenivået på en slik måte at det ble samsvar mellom de krav som stilles til Posten, og de ressurser som tilføres. Undersøkelsen viser at når statens betaling for det ulønnsomme nettet beregnes, tas det utgangspunkt i det servicenivået som eksisterer når beregningene foretas, og ikke i det Stortinget har satt som pålagt krav til servicenivå. Ifølge Posten vil det knyttes stor usikkerhet til å beregne den offentlige betalingen i forhold til Stortingets krav, fordi mye vil måtte baseres på skjønn.

Når den offentlige betalingen ikke er knyttet til det fastsatte servicekravet, mister departementet muligheten til å kontrollere om bevilgningen er tilstrekkelig til å opprettholde servicenivået i ulønnsomt nett. På tilsvarende måte mister departementet muligheten til å redusere tilskuddet dersom servicenivået blir for høyt.

2.2 Beregning av statens betaling

Det er utviklet en modell med formål blant annet å beregne størrelsen på det statlige tilskuddet for ulønnsomme posttjenester for å stimulere til effektiv og rasjonell drift. Undersøkelsen gir ikke noe entydig svar på om denne forutsetningen er oppfylt.

Planlagte omstillinger og rasjonaliseringstiltak er lagt inn i den statlige betalingen som fastsettes i forkant hvert år.

Modellen for beregning av den offentlige betalingen tar ikke hensyn til en eventuell fordel Posten måtte ha ved å være representert i hele landet. Prinsipielt bør fordelen innarbeides i modellen.

2.3 Kryssubsidiering

Ordningen med betaling for ulønnsomme posttjenester skal ikke føre til kryssubsidiering av konkurranseutsatte tjenester i de lønnsomme delene av postnettet. For å avgjøre om det foreligger kryssubsidiering, må tilsynsmyndighetene klargjøre hva som regnes som kryssubsidiering, og stille krav til regnskapssystemene som er nødvendige for å føre kontroll og avdekke brudd på reglene. Undersøkelsen viser at det ved utgangen av 1998 ikke var etablert systemer som kan dokumentere at det ikke forekommer kryssubsidiering av konkurranseutsatte produkter og tjenester.

Post- og teletilsynet er i ferd med å utarbeide særskilte regnskapsregler som blant annet skal sikre at nødvendig dokumentasjon er på plass i forhold til kravet om at like konkurransevilkår er overholdt. Videre har Deloitte & Touche, på vegne av Samferdselsdepartementet, kvalitetssikret beregningene i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2000. Disse tiltakene skaper større åpenhet og tiltro til Postens produktregnskap.