1. Innledning
Oppfølging av sykmeldte har i flere år vært et av de mest sentrale satsingsområdene i trygdeetaten. I Attføringsmeldingen (St.meld. nr. 39 (1991-1992), jf. Innst. S. nr. 11 (1992-1993)) og Velferdsmeldingen (St.meld. nr. 35 (1994-1995), jf. Innst. S. nr. 180 (1995-1996)) er det gitt føringer på hvordan dette arbeidet skal prioriteres og utføres. Utgiftene på sykepengekapitlet utgjorde 16,6 mrd. kroner i 1998.
Formålet med denne undersøkelsen har vært å se nærmere på i hvilken grad trygdeetaten følger opp de forutsetningene Stortinget har knyttet til vedtak om styrking av etatens arbeid med oppfølging av sykmeldte.
Det vises til Attføringsmeldingen og styrkingen av trygdeetatens ansvar for den tidlige oppfølgingen av sykmeldte. Det ble videre stilt krav om at trygdeetaten i større grad skulle legge til rette for økt bruk av etatens ulike tiltak og virkemidler. Til dette arbeidet ble etaten i 1993 tilført 100 stillinger (Budsjett-innst. S. nr. 11 (1992-1993).