Forslaget i Dokument nr. 8:2 (1999-2000) har vært forelagt justisministeren, som har avgitt uttalelse i brev til komiteen av 16. november 1999, jf. vedlegg.

Komiteen viser til at flere forslag som tar sikte på skjerpet straffenivå er behandlet de senere årene. Det foreliggende forslag tar spesielt sikte på å ramme lovbrytere som forbryter seg flere ganger. Komiteen har flere ganger understreket behovet for strengere reaksjoner overfor gjengangere, bl.a. i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1998-1999) og i Innst. O. nr. 63 (1998-1999).

Komiteen har merket seg at det i St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble redegjort for ulike tiltak som Regjeringen arbeider med i denne forbindelse. Det fremgikk bl.a. at forslag om endring av straffeprosessloven § 13 var under vurdering. Forslag til slik endring er nå fremlagt i Ot.prp. nr. 27 (1999-2000) og går ut på at straffbare handlinger i større grad skal pådømmes straks de er ferdig etterforsket, og ikke avvente etterforskning av andre forhold knyttet til samme person. Videre er forslag om endring i forkynningsreglene og ankereglene tatt opp til vurdering. Det er dessuten nedsatt to arbeidsgrupper som utarbeider konkrete tilrådinger for å effektivisere straffesaksbehandlingen. Gruppene vil bl.a. vurdere lov- og forskriftsendringer, administrative endringer og rutineforbedringer. Tiltak overfor gjengangere inngår i dette arbeidet. Komiteen har videre merket seg at et forslag om økt bruk av varetekt overfor gjengangere, som Stortinget har bedt Regjeringen vurdere, har vært under utredning, og nå er sendt på høring.

Komiteen er tilfreds med at de nevnte tiltak nå er under arbeid, og imøteser en rask oppfølging av forslagene. Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader i Innst. S. nr. 105 (1997-1998), og vil igjen understreke behovet både for en effektivisering av straffesaksbehandlingen når det gjelder gjentatt vinningskriminalitet, og en straffeskjerping innenfor eksisterende strafferammer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser for øvrig til at det i St. prp. nr. 1 (1999-2000) også uttales at man etter en foreløpig vurdering finner at reglene i straffeloven § 62 om fastsetting av felles straff for flere straffbare forhold, gir tilstrekkelig vide rammer for domstolene når det gjelder gjengangerkriminalitet. I henhold til denne bestemmelse kan strafferammen forhøyes til 1H ganger den strengeste strafferammen ved felles pådømmelse av flere straffbare forhold. Flertallet viser til at Stortinget i tilknytning til behandlingen av Innst. O. nr. 63 (1998-1999) vedtok å be Regjeringen vurdere en skjerping av denne regelen, og forutsetter at det foretas en grundigere vurdering av forslaget før endelig konklusjon trekkes og saken fremlegges for Stortinget i løpet av dette året.

Flertallet er enig med departementet i at det foreliggende forslag har likhetstrekk med tidligere forslag om innføring av minstestraffer, og at de samme innvendinger vil gjøre seg gjeldende ved en automatisk økning av straffeutmålingen for gjentatt kriminalitet.

Flertallet viser videre til at man allerede da straffeloven ble behandlet og vedtatt i 1901 gikk bort fra et tidligere prinsipp om at man ved pådømmelse av flere forhold samtidig skulle idømme straff for hvert enkelt forhold som deretter ble summert inntil en maksimumsgrense. I stedet innførte man reglene i straffeloven § 62 der de ulike forhold vurderes samlet og det idømmes en felles straff for alle forholdene. Bakgrunnen for dette var nettopp erfaringen med at det tidligere systemet førte til urimelige resultater og det ble bl.a. vist til at de fleste steder hadde forlatt systemet. Stortinget sluttet seg den gang enstemmig til omleggingen.

Flertallet mener at de nevnte innvendinger gjør det lite ønskelig å innføre en ordning med automatisk oppjustering av straffeutmålingen slik det foreslås i Dokument nr. 8:2 (1999-2000). Flertallet legger vekt på at en slik automatisk oppjustering i liten grad samsvarer med prinsippene for straffeutmåling i en moderne rettsstat. Flertallet vil i den forbindelse understreke at straffeutmåling må foretas under hensyn til at det skal være forholdsmessighet mellom det lovbrudd som er begått og den straff som idømmes. Gjentakelse av straffbare handlinger tilsier økt straff, men kravet om forholdsmessighet vil ikke kunne ivaretas ved en automatisk justering som foreslått. Flertallet går imot en slik form for "indeksregulerte" straffer.

Flertallet mener de øvrige tiltak som er nevnt ovenfor vil være vel så effektive for å bekjempe gjengangerkriminaliteten som det fremsatte forslag, men uten de rettssikkerhetsmessige betenkeligheter et slikt forslag reiser.

Flertallet vil på denne bakgrunn ikke bifalle det fremsatt forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at California har innført et system der en kriminell som blir domfelt for tredje gang automatisk blir idømt livsvarig fengsel. Det nye straffesystemet i California har vist seg å være en suksess. Disse medlemmer mener derfor at det er naturlig å tenke i samme retning også i Norge. Dersom vanekriminelle fjernes fra mulighetene til å begå kriminelle handlinger, vil det forebygge kriminelle handlinger og beskytte potensielle fremtidige ofre. Disse medlemmer mener derfor at det med utgangspunkt i norske forhold bør innføres en ordning som bygger på de samme prinsippene som systemet fra California, men hvor det er en sammenheng mellom de kriminelle handlingene som blir begått og den straffen som idømmes. Disse medlemmer foreslår derfor at Regjeringen utformer et system der den normale straffeutmålingen for de foretatt handlingene automatisk dobles ved andre gangs domfellelse, tredobles ved tredje gangs domfellelse osv. Det forutsettes selvsagt at straffeutmålingen i sin helhet gjøres ubetinget.

Disse medlemmer har registrert at departementet arbeider med en del andre forslag som i praksis vil skjerpe straffeutmålingen noe for gjengangskriminelle. Disse tiltakene drar i riktig retning, men er langt ifra tilstrekkelige.

Disse medlemmer har også registrert at departementet mener at reglene i straffeloven § 62 om fastsetting av felles straff for flere straffbare handlinger gir tilstrekkelige rammer for domstolene når det gjelder gjengangskriminalitet. Disse medlemmer er sterkt uenig i en slik konklusjon. Tvert imot virker denne bestemmelsen slik at det i praksis gis en kvantumsrabatt for gjengangerkriminelle, som slipper straff for flere av de kriminelle handlingene de har begått. Fremskrittspartiet har derfor flere ganger foreslått å fjerne denne bestemmelsen, og innføre et system der en kriminell får utmålt en straffereaksjon for samtlige av de kriminelle handlingene han har begått. Dessverre har samtlige andre partier på Stortinget stemt imot disse forslagene.

Disse medlemmer er sterkt uenig med flertallet i justiskomiteen som mener at minstestraffer kan føre til urimelig straff i enkeltsaker, og mener at det i så fall vil være i så sjeldne tilfeller at det ikke kan begrunne en motstand mot å innføre minstestraffer som kan forhindre domstolene i å utmåle straffereaksjoner som er så milde at de strider imot vanlige folks rettsoppfatning. Disse medlemmer ønsker å innføre minstestraffer på flest mulig områder. Sammen med en fjerning av kvantumsrabattordningen, redusert bruk av betingede straffer og samfunnstjeneste, og innføring av en ordning i tråd med forslaget i Dokument nr. 8:2 (1999-2000) vil straffeutmålingen komme opp på et nivå som vil forebygge kriminalitet gjennom å fjerne vanekriminelle fra den kriminelle sirkulasjonen, og sette disse ut av spill for lange perioder om gangen. Resultatet vil bli en kraftig reduksjon i kriminaliteten.

Disse medlemmer er uenig i at forslaget i dokumentet fjerner forholdsmessigheten mellom det lovbruddet som er begått og den straff som idømmes. Forslaget innebærer at domstolene først fastsetter en straffeutmåling som nettopp står i forhold den kriminelle handlingen som er begått. Denne straffeutmålingen ganges deretter opp med antall domfellelser. Det betyr i praksis at et ran som ville gitt 3 års fengsel vil medføre 9 års fengsel dersom den dømte har to dommer bak seg fra tidligere, mens et bilbrukstyveri som ville gitt 3 måneders fengsel, kun vil medføre en straffeutmåling på 9 måneder. Den endelige straffeutmålingen er med andre ord avhengig av hvilke forbrytelser gjerningsmannen blir dømt for å ha utført, - i motsetning til systemet i California som medfører livstidsstraff uavhengig av forbrytelsens karakter.

Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag for å gjennomføre en ordning der den straffeutmålingen som blir utmålt ved andre gangs domfellelse automatisk ganges med to, straffeutmålingen ved tredje gangs domfellelse automatisk ganges med tre, osv.»