Komiteen vil understreke betydningen av at Regjeringen legger til rette for utvikling av Telenor som en sterk og utviklingsrettet teleoperatør.

Komiteen viser i denne forbindelse til sine merknader i Innst. S. nr. 98 (1997-1998) Om Telenor AS si verksemd og Innst. S. nr. 198 (1998-1999) Om enkelte regulatoriske spørsmål i telesektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, vil vise til avtalen om statsbudsjettet for 1999 der Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre ble enige om at Telenor skal delprivatiseres og børsintroduseres. Flertallet viser til Statsministerens redegjørelse, der han sa at Regjeringen har til hensikt å holde også denne avtalen og at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med hvordan dette bør skje.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til avtalen om statsbudsjettet for 1999 der Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ble enige om at Telenor skal delprivatiseres og børsintroduseres.

Disse medlemmer vil understreke at avtalen fortsatt står ved lag og at det etter fusjonssammenbruddet fortsatt er like viktig å delprivatisere og børsintrodusere Telenor. Med de raske endringene som finner sted markedsmessig og teknologisk, er det viktig at selskapet har en eierstruktur som gjør at selskapet kan inngå strategiske allianser. For å inngå slike allianser kreves det ofte muligheter for krysseierskap. Da er det viktig at selskapet er på børs og at aksjen er likvid. Ved å tilføre Telenor privat kapital vil man få et markedskorrektiv til de strategier og vedtak selskapet fatter. En privatisering vil bidra til å redusere statens risiko ved å være eier i selskapet. Det er ikke nødvendig å opprettholde statlig eierskap for å nå de telepolitiske målsetningene Stortinget har fastlagt. De målsettingene nås gjennom konsesjoner, lover og forskrifter.

Disse medlemmer mener fusjonsprosessen mellom Telia og Telenor belyser klare svakheter ved statlig eierskap i næringslivet. Utøvelsen av eierskapet i store industriselskap som Telenor stiller normalt strenge krav til eiermessig kompetanse, evnen til å utmeisle en forretningsmessig strategi og fortløpende oppfølging av selskapets ledelse og styre. I en fusjonsprosess blir eiers engasjement og kompetanse avgjørende. Sammenslåingen av to store nasjonale selskaper er en meget krevende prosess som fordrer at eierne løpende holder seg orientert om utviklingen og underveis gir klare styringssignaler, både for å realisere den forretningsmessige visjonen bak fusjonen, rydde opp i problemer som oppstår og for å ivareta egne interesser. Manglende eierkompetanse og utilstrekkelig oppfølging kan føre til at store verdier går tapt.

Disse medlemmer mener organiseringen av statens eierinteresser forsterker de uheldige rollekonfliktene som oppstår når staten på en og samme tid er eier, reguleringsmyndighet og lovgiver. Utøvelsen av eierskapet i statseide selskaper er som regel tillagt det samme departementet som er reguleringsmyndighet på selskapets forretningsområde. Samferdselsdepartementets er for eksempel både eier i Telenor og reguleringsmyndighet på telesektoren. Denne dobbeltrollen øker faren for forskjellsbehandling og konkurransevridning mellom offentlige og private selskaper, og kan svekke Norges renommé som investeringsområde. I tillegg risikerer man at statlig eide selskaper får andre målsetninger enn de rent forretningsmessige. Dersom departementet bruker eierrollen til å forfølge andre samfunnsmessige hensyn, kan det gå utover bedriftens lønnsomhet og soliditet. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 77 (1998-1999) der næringskomiteens flertall bestående av regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre mente det "må vurderes å samle de statlige eierinteressene i ett departement."

Disse medlemmer mener statens eierinteresser i norsk næringsliv bør samles i ett departement og fremsetter følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen samle statens eierinteresser i norsk næringsliv i ett departement med sikte på å oppnå en mer profesjonell og forretningsmessig forvaltning av eierskapet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener den havarerte fusjonsprosessen mellom Telenor og Telia viser at staten ikke er i stand til å forvalte sine eierinteresser på en fullt ut profesjonell og betryggende måte. All erfaring tilsier at private eiere som deltar aktivt i bedriftenes daglige liv, og industrielle investorer som investerer egne midler i næringsprosjekter vil ivareta investeringer og eierandeler på en bedre måte enn offentlige myndigheter. Et offentlig organ som satser andres penger på industrielle prosjekter vil sjelden bidra med samme grad av kompetanse og engasjement som en privat, industriell investor som satser egne midler.

Disse medlemmer mener ulempene ved det statlige eierskapet i norsk næringsliv forsterkes ved at utøvelsen av eierskapet er spredt på flere forskjellige departementer. Dette fører til en fragmentering av statens eierkompetanse. Det er sannsynlig at fragmenteringen av statens eieransvar svekker mulighetene til å utvikle kompetente statlige eiermiljø som kan utøve et profesjonelt eierskap i statsaksjeselskapene. Ved å samle statens eierinteresser i ett departement kan staten bygge opp et mer profesjonelt eiermiljø som kan tilføre bedriftene industriell, økonomisk og juridisk kompetanse. Disse medlemmer mener prosessen rundt den avbrutte fusjonen mellom Telia og Telenor viser at det er betydelig behov for slik eierkompetanse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at partiet har gått mot delprivatisering av Telenor AS. En viktig begrunnelse er at vi i dag har to styringsmekanismer innenfor telesektoren, reguleringsmekanismene samt eierstyring gjennom et heleid statlig Telenor.

Dette medlem ser det som uforsvarlig at et så viktig felt innenfor teknologiutvikling og rammevilkår for næringsliv og bosetting, skal endres ut fra merknad i et budsjettforlik. Dette medlem viser til den grundige gjennomgang av fusjonsopplegget mellom Telenor AS og Telia AB i denne innstillingen, og mener at en delprivatisering av Telenor AS også bør gjennomgå en grundig politisk behandling.