Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L. Stang, og fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, viser til at det hver høst nedlegges et betydelig arbeid med neste års justisbudsjett. Omdisponeringer og påplusninger i størrelsesorden 100-200 mill. kroner vil i den ordinære budsjettbehandling ansees å være en betydelig politisk kursendring innenfor justisbudsjettet. Det er uheldig at St.prp. nr. 10 om endringer for 1999-statsbudsjettet som behandles under tidspress på slutten av året inneholder omdisponeringer/påplussinger i tilsvarende størrelsesorden. Flertallet viser til at forslagene i St.prp. nr. 10 (1999-2000) innebærer netto utgiftsøkning på 189,250 mill. kroner og en nettoreduksjon av inntektene på 29,050 mill. kroner, dvs. en svekkelse av budsjettbalansen med 218,3 mill. kroner.

Flertallet mener at politiske prioriteringer må skje i den ordinære budsjettbehandlingen, og at endringsproposisjonen i hovedsak bør være opp- og nedjusteringer av tidligere anslag for utgifter/inntekter.

Flertallet understreker at andre og nye bevilgninger primært bør presenteres i den ordinære budsjettbehandlingen.

Flertallet ønsker på denne bakgrunn at neste års endringsproposisjon tar med opplysninger som eksempelvis forholdet mellom budsjett og regnskap siste tre år for de postene som har store avvik. Dette for å sikre at de årlige budsjettanslag er reelle og ikke er gjenstand for bevisst overvurdering for å medvirke til å balansere et budsjett. Dette er særlig viktig fordi endringsproposisjonen behandles under et større tidspress enn andre proposisjoner, med færre muligheter til omfattende spørsmålsrunder eller høringer. Et best mulig beslutningsunderlag vil lette komiteens arbeid med å påse at den budsjettering som foretas hver høst er mest mulig realistisk.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, og fra Senterpartiet, Tor Nymo, viser til at stortingsflertallet tidligere har gitt sin tilslutning til Regjeringens retningslinjer for oppmyking av asylkriteriene, jf. Innst. S. nr. 118 (1997-1998). Disse medlemmer har merket seg den orientering som er gitt i St.prp. nr. 10 (1999-2000) om økt antall asylsøkere, at flere kommer alene, samt økte kostnader ved uttransportering. I tillegg ble innsatsen for registrering av kosovo-albanere prioritert, noe som hadde innvirkning på politiets mulighet til å ta unna de ordinære asylsakene. Det er store menneskelige belastninger og samfunnsmessige kostnader ved at asylsøkere må vente lenge på behandling, og disse medlemmer er enig med Regjeringen i nødvendigheten av en ekstra innsats for å få ned restansene.

Merknader til de enkelte budsjettkapitler

Komiteen understreker at det generelt er viktig at vedtak følges opp, og at det bør redegjøres for evt. årsaker til at dette ikke skjer, samt plan for fremtidig iverksetting.

Komiteen viser til at endringene i budsjettet som legges fram i St.prp. nr. 10 (1999-2000) i hovedsak skyldes ekstraordinære utgifter på følgende områder/saker: President Clintons besøk i Oslo denne høsten, avtalen med Telenor AS og Netcom GSM om å legge teknisk til rette for lovlig avlytting av mobiltelefonnettet, og øket tilstrømming av asylsøkere.

Komiteen har ingen merknader til flytting av 193 000 kroner fra Politiets Datatjeneste til RIFT som følge av overtagelse av lokaler. Komiteen har heller ingen merknader til flytting av 362 000 kroner fra herreds- og byrettene til statsadvokatembete i Rogaland som følge av endret leieforhold av lokaler.

Komiteen konstaterer at driftsutgifter ved domstolene som skal være dekket av rettsgebyret folk betaler er økt med 7 mill. kroner.

Komiteen merker seg at inntektene fra rettsgebyr i forbindelse med sivile saker, tinglysing, skjønn, tvangsforretninger, skifte og konkurs m.m. er redusert med hele 50 mill. kroner i forhold til budsjettvedtaket for 1999. En mindreinntekt på ca. 50 mill kroner er å anse som betydelig og burde vært redegjort for i proposisjonen.

Komiteen merker seg at gebyrinntektene til lensmennenes tvangsforretningsvirksomhet som namsmenn har økt med hele 23 mill. kroner.

Komiteen har ingen merknader til at bevilgningene til drift ved domstolene økes med 9 mill. kroner som følge av en faktisk økning i saksmengden, men forutsetter at det er tatt høyde for denne volumutviklingen i det budsjettforslaget som Regjeringen har fremmet for 2000.

Komiteen konstaterer at inntektene fra arbeidsdriften i fengslene er redusert med 1,4 mill. kroner og har ingen merknader til dette.

Komiteen merker seg at budsjettet for 1998 om inntekter fra salg av boliger ved Ullersmo Landsfengsel ikke er gjennomført i tråd med budsjettvedtaket, uten at det i proposisjonen gis noen forklaring på dette eller klar anvisning på når salget vil bli gjennomført. Dette gir et inntektsbortfall på 1,8 mill. kroner.

Komiteen har ingen merknader til at anslaget for refusjoner fra fengsler til hybelhus reduseres med 0,55 mill. kroner, med en tilsvarende nedjustering av tilhørende utgiftspost for kriminalomsorgen.

Avlytting av mobiltelefonnettet - oppfølging Metodeinnstillingen

Spørsmålet om kostnader ved avlytting av mobiltelefoner var oppe til behandling i Ot.prp. nr. 64 (1998-1999), jf. Innst. O. nr. 3 (1999-2000) om etterforskningsmetoder. Komiteen ba der om at de nødvendige midler ble stilt til disposisjon og at kostnadene ved slik avlytting ikke skulle ramme politiets ordinære driftsbudsjett.

Komiteen er godt fornøyd med at departementet allerede har påbegynt iverksettingen av Stortingets retningslinjer fra Innst. O. nr. 3 (1999-2000) om å gjøre GSM-nettet avlyttbart. Komiteen har ingen innsigelser til den fremforhandlede fordeling av utgifter med⅓hver på politiet, Telenor og NetCom GSM. Komiteen støtter på denne bakgrunn at det bevilges 27 mill. kroner på politibudsjettet for 1999 kap. 440 post 01, fordelt på 7 mill. kroner til nødvendige kjøp og oppgraderinger i politiet (i tillegg til 4 mill. kroner som tas av Justisdepartementets 2000-budsjett), og 20 mill. kroner til å dekke justissektorens tredjedel av kostnadene ved teknisk tilrettelegging for avlyttingen.

Ekstrabevilgning til de ordinære asyl- og utlendingssakene

Komiteen støtter departementet i at det bør gjøres en ekstrainnsats for å få ned restansene, og viser til at det er store menneskelige belastninger og samfunnsmessige kostnader ved at asylsøkere må vente lenge på å få søknaden sin behandlet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det i sammenheng med Kosovokrisen kom 6 000 kosovo-albanske flyktninger til Norge, og at politiets ekstra utgifter til dette allerede er dekket direkte gjennom en ekstraordinær bevilgning på 19 mill. kroner fra Stortinget, jf. Innst. S. nr. 175 (1998-1999).

Flertallet understreker at de ekstrabevilgninger som foreslås i denne proposisjonen er knyttet til ordinært arbeid med asyl- og utlendingssaker, samt arbeid med å arbeide ned asylrestanser som har bygget seg opp i den senere tid. Det foreslås til sammen en ekstrabevilgning på 53,2 mill. kroner på politiets driftsbudsjett for 1999, fordelt på 24,3 mill. kroner på post 01, og 28,9 mill. kroner på post 21. Kostnadene for politiet knytter seg til så vel gjennomføring av asylavhør som transporteringer ut av landet etter avslag.

Flertallet understreker at dette er et betydelig beløp på politiets driftsbudsjett, og at behovet for en tilleggsbevilgning i denne størrelsesorden ifølge departementet er et resultat av at det gjennom hele 1999 har vært en særlig stor tilstrømming av asylsøkere til landet. Departementet opplyser videre at det også i 1997 og 1998 var relativt høye tall på asylsøkere sammenlignet med tidligere år. Flertallet mener det hadde vært ønskelig med en mer detaljert informasjon om den økte tilstrømmingen, herunder spesifisering av hvilke land asylsøkerne kommer fra.

Flertallet er enig i at bevilges de nødvendige midler både til å nedarbeide asylrestansene, og slik at politiet kan gjennomføre de uttransporteringer som er nødvendig. For fremtiden må flyktninge- og asylpolitikken utformes slik at det ikke hoper seg opp restanser, og slik at både samfunnet og den enkelte asylsøker sikres rask, effektiv og kostnadsbesparende behandling av søknadene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre finner det sannsynlig at en viktig medvirkende årsak til den store økningen i antall asylsøknader etter regjeringsskiftet høsten 1997, var de politiske signaler som ble sendt av daværende justisminister Aure om at regjeringsskiftet ville innebære en liberalisering av flyktning- og asylpolitikken. Disse medlemmer er kjent med at dette i mange land ble oppfattet som at det ville bli langt lettere å få oppholdstillatelse i Norge.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til komiteens merknader fra 12. mars 1998 knyttet til retningslinjene for asyl- og flyktningepolitikken jf. Innst. S. nr. 118 (1997-1998), på bakgrunn av signaler fra den nye regjeringen. Flertallet i komiteen presiserte her at de justeringer som ble foretatt i asylkriteriene ikke ville innebære en økning i det totale tallet som ville få oppholdstillatelse i Norge, men at noen flere asylsøkere som allerede fikk oppholdstillatelse, ville få innvilget asyl fremfor opphold på humanitært grunnlag. Flertallet sa videre at Regjeringens varslede gjennomgang av praksis for opphold på humanitært grunnlag ville kreve stortingsbehandling dersom endringene krevde lovendring eller varslet en helt ny kurs.

Disse medlemmer mener Regjeringen burde utøvd større varsomhet med de signaler som ble sendt ut om ny asylpolitikk etter regjeringsskiftet. Disse medlemmer peker videre på det uheldige i at det fremtvinges behov for store ekstrabevilgninger utenom de ordinære budsjettrundene på flere departementers budsjetter knyttet til asylpolitikken, uten at dette gis en samlet og helhetlig vurdering, fortrinnsvis i den ordinære budsjettbehandlingen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at stortingsflertallet sluttet seg til Regjeringens retningslinjer for oppmyking av asylkriteriene, jf. Innst. S. nr. 118 (1997-1998). Disse medlemmer viser til at det er mange forhold som kan virke inn på antallet asylsøkere, og at tallet derfor kan variere fra år til år.

Ekstrautgifter tilknyttet Clinton-besøket (minnemarkering Yitzhak Rabin)

Komiteen merker seg at politiets ekstrautgifter i forbindelse med dette arrangementet er på 18 mill. kroner, og er enig i at disse utgiftene ikke belastes driftsbudsjettet til politiet. Komiteen viser til at Clintons besøk var uforutsett og at man derfor ikke kunne satt av midler til dette ved den ordinære budsjettbehandlingen. Komiteen viser i denne sammenheng til Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000) hvor komiteen ber om at departementet identifiserer de særlige hovedstadsoppgavene for Oslo politikammer samlet budsjettmessig.

Komiteen har på denne bakgrunn ingen innsigelser om å ekstrabevilge 18 mill. kroner på politibudsjettets post for drift, kap. 440 post 01.

Øvrige bevilgningsforslag

Komiteen har ingen merknader til at statens inntekter som følge av at staten blir tilkjent saksomkostninger i sivile saker økes med 1,7 mill. kroner på kap. 3645 post 01 for Regjeringsadvokaten.

Komiteen konstaterer at statens utgifter til advokatsalærer øker med 12 mill. kroner på kap. 466 post 01som følge av økt saksmengde og oppjusteringen av salærsatser.

Komiteen merker seg at også utgiftene til fri rettshjelp på kap. 470 post 71 har øket med 12 mill. kroner i forhold til budsjett.

Komiteen har ingen merknader til at regelfestet utbetaling til erstatning for voldsoffer kap. 471 post 70 øker med 5 mill. kroner i forhold til budsjett.

Komiteen tar til etterretning at utgiftene til statlig erstatningsansvar på kap. 471 post 71 nedjusteres med 4 mill. kroner.

Komiteen merker seg at utgifter til bobehandling under kap. 475 post 01 nedjusteres med 8 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.

Komiteen merker seg at 7,7 mill. kroner av driftsmidlene til bobehandling av Anders Jahres dødsbo for 1999 er ubenyttet og foreslås overført til år 2000-budsjettet. Komiteen viser til de respektive partiers merknader knyttet til budsjettet for 2000, men har ingen merknader til at allerede bevilgede midler overføres til samme formål.

Komiteen støtter at Jødebo-bevilgningene under kap. 476 post 72 om erstatninger til enkeltpersoner økes med 60 mill. kroner som følge av nye anslag over innkommede søknader.

Komiteen har ingen merknader til at regnskapsføringen for Svalbard-budsjettet, Sysselmannens transporttjeneste endres i tråd med prinsippene for bruttoføring, og at kap. 3006 post 01 og 02 blir justert med en økning hhv. reduksjon på 1,5 mill. kroner i tråd med dette.