Investeringsutvalgets rapport

Departementet viser til at det i mange utbyggingsprosjekter de siste årene er påløpt betydelige kostnadsøkninger i forhold til budsjetterte anslag ved tidspunktet for myndighetsbehandling (plan for utbygging og drift/plan for anlegg og drift).

Departementet oppnevnte 29. august 1998 Investeringsutvalget for å analysere investeringsutviklingen på kontinentalsokkelen. Utvalget leverte sin innstilling 3. februar 1999, og har foreslått tiltak som bør gjennomføres for å redusere sannsynligheten for kostnadsøkninger i prosjekter i framtiden, jf. NOU 1999:11 "Analyse av investeringsutviklingen på kontinentalsokkelen". Utvalget konstaterte at det var 29,9 mrd. kroner i overskridelser da utvalget avleverte sin rapport for de 13 prosjektene i perioden 1994-1998 som utvalget særlig har sett på. Dette er 27 pst. overskridelse i forhold til hva som var lagt til grunn i planene for utbygging og drift. Det er registrert ytterligere kostnadsøkninger på noen prosjekter etter at utvalget overleverte sin rapport.

Departementet viser til at de fleste tiltakene som utvalget foreslår, må næringen selv ta stilling til og gjennomføre. Hovedansvaret for oppfølging av Investeringsutvalgets anbefalinger med hensyn til tiltak påligger operatørene, rettighetshaverne og leverandørene. Imidlertid påligger det også ansvar for tiltak hos myndighetene, og oppfølgingen av disse er i meldingen oppsummert som følger:

• – Ansvaret for spørsmål som gjelder forbedringer i forholdet mellom aktører og hva som kan oppsummeres som bedre kvalitet i arbeidet med planer og oppfølgingen av dem, tilligger rettighetshaverne og leverandørene. Departementet vil be Norsok samarbeidsutvalg om å følge opp de tiltak som hører inn under samarbeidsutvalgets arbeidsområde. I samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet vil Olje- og energidepartementet arbeide videre med tiltak som angår bedre beslutningsgrunnlag for boring og komplettering.

• – Departementet vil utarbeide en ny veileder for plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD) som vil stille krav til innholdet i PUD/PAD.

• – For at rettighetshaverne skal kunne få bedre framdrift i sine prosjekter og ikke ha unødige forsinkelser, legger departementet opp til at rettighetshaverne skal kunne få et svar på utbyggingssakene som tilfredsstiller kravene til forenklet myndighetsbehandling, innen åtte uker fra innlevering av PUD. Det forutsettes at selskapene drøfter de sentrale spørsmål som gjelder dreneringsstrategi, valg av utbyggingsløsning, og helse miljø- og sikkerhetsaspekter med myndighetene på forhånd.

• – Departementet tar sikte på å gi Stortinget en samlet redegjørelse om kostnads- og lønnsomhetsutviklingen for de enkelte prosjekter hvor plan for utbygging og drift eller plan for anlegg og drift er blitt forelagt myndighetene. Denne redegjørelsen vil bli gitt en gang per år. Stortinget vil på denne måten kunne følge utviklingen i de enkelte prosjekter nærmere.

• – Investeringsutvalgets rapport vil danne en del av erfaringsgrunnlaget for arbeidet med petroleumsmeldingen som planlegges forelagt Stortinget våren 2000.

Kostnadsoverskridelsene i Åsgardkjeden

Olje- og energidepartementet viser til at Statoil er operatør for alle prosjektene i Åsgardkjeden - som omfatter Åsgardfeltet, Åsgard Transport, Kårstøanleggene og Europipe 2. Utbyggingsplanene for Åsgardfeltet, Åsgard Transport og Kårstøanleggene ble behandlet i forbindelse med St.prp. nr. 50 (1995-1996), jf. Innst. S. nr. 251 (1995-1996). Utbyggingsplanene for Europipe 2 ble behandlet i forbindelse med St.prp. nr. 15 (1996-1997), jf. Innst. S. nr. 72 (1996-1997).

Kostnadsutviklingen for de ulike prosjektene i Åsgardkjeden i forhold til behandlingen av St.prp. nr. 8 (1998-1999), jf. Innst. S nr. 80 (1998-1999), er det redegjort for i meldingen. Økningen i totalanslaget for Åsgardkjeden i forhold til anslagene i St.prp. nr. 8 (1998-1999) er på 2 923 mill kroner.

Tabellen under viser investeringsanslagene iflg. St.prp. nr. 8 (1998-1999) sammenlignet med de opprinnelige investeringsanslagene i utbyggingsplanene som ble behandlet i St.prp. nr. 50 (1995-1996) og St.prp. nr. 15 (1996-1997).

Tabell: Investeringsanslagene, inklusive valutaeffekt, i St.prp. nr. 8 (1998-1999) og i St.prp. nr. 50 (1995-1996)/St.prp. nr. 15 (1996-1997). Alle tall er oppgitt i mill. 1999-kroner.

Departementet viser til at den siste kostnadsøkningen i Åsgardkjeden er knyttet til Åsgardfeltet og anleggene på Kårstø. Statoils styre forklarer at de siste kostnadsøkningene på feltet i hovedsak er knyttet til Åsgard A (oljeproduksjonsskipet) og Åsgard B (gassplattformen). Økningen på Åsgard A er en konsekvens av at ferdigstillelsesarbeidet har tatt lengre tid og har vært mer omfattende enn forutsatt. For Åsgard B og Kårstøanleggene skyldes de siste kostnadsøkningene, ifølge Statoil, blant annet at tidspress har medført behov for parallelle aktiviteter, som igjen har medført behov for justeringer underveis og derved lavere produktivitet i byggearbeidene.

De totale utbyggingskostnadene for prosjektene i Åsgardkjeden er ifølge Statoil anslått til 66 137 mill. kroner. Dette innebærer en kostnadsøkning på 18 115 mill. kroner i forhold til anslagene i utbyggingsplanene. Av dette utgjør valutaeffekten 1 427 mill. kroner. Dette tilsvarer en kostnadsøkning på 37,7 pst.

Departementet viser til at prosjektene i Åsgardkjeden har pådratt seg store kostnadsøkninger siden Stortinget behandlet utbyggingsplanene, og dette har medført betydelig reduksjon i lønnsomheten på 23 880 mill kroner - tilsvarende 63,1 pst. Ifølge Statoils beregninger har Åsgardprosjektet i dag en nåverdi på 13 965 mill. kroner ved en oljepris på 15 USD/fat og dollarkurs på 7,25 NOK/USD fra og med 1999, og et reelt avkastningskrav til totalkapitalen på 7 pst. før skatt. Beregningene inkluderer ikke tilleggsverdien ved at også gass fra andre felt i Norskehavet, herunder Norne og Heidrun, kan skipes i rørledningen Åsgard Transport.

Av lønnsomhetsreduksjonen på 23 880 mill. kroner, kan ifølge Statoil 15 372 mill. kroner henføres til økte kostnader. 2 611 mill. kroner av lønnsomhetsreduksjonen skyldes ifølge Statoil endrede makroøkonomiske forutsetninger (oljepris, valutakurs og inflasjon), mens 5 897 mill. kroner skyldes forsinket produksjonsstart for Åsgard A, nedjustering av væskereservene i Åsgardfeltet og endret produksjonsprofil.

Departementet viser til at det ifølge Statoil og Oljedirektoratet er muligheter for at ytterligere kostnadsøkninger kan påløpe, noe som vil kunne medføre en ytterligere reduksjon i lønnsomheten.

Departementet viser videre til at det fortsatt gjenstår betydelige arbeider før utbyggingen av prosjektene er sluttført. Ifølge redegjørelsen fra Statoils styre, gjenstår per medio april om lag 40 pst. av arbeidet på plattformen Åsgard B, og om lag halvparten av byggearbeidene ved anleggene på Kårstø. Dessuten gjenstår det betydelige arbeider i forbindelse med boring og ferdigstillelse av brønner på feltet. Departementet viser også til Oljedirektoratets vurderinger om at prosjektet fortsatt står overfor store utfordringer når det gjelder å fullføre utbyggingen innenfor de foreliggende planer og tidsfrister.

På bakgrunn av de kostnadsanslag som forelå for Åsgardprosjektet høsten 1998, jf. St.prp. nr. 8 (1998-1999), ba departementet Oljedirektoratet om å følge opp Åsgardprosjektet spesielt. Oljedirektoratet foretok en gjennomgang av prosjekt- og kostnadsutviklingen for feltutbyggingen siden utbyggingsplanen (PUD), vurderte status i prosjektet, og utarbeidet rapporten: "Åsgard gjennomgang, status og kostnadsutvikling", levert 23. februar 1999.

Olje- og energidepartementet viser i meldingen til at dette er fjerde gang siden Stortinget behandlet utbyggingsplanene for Åsgardfeltet, Åsgard Transport og Kårstøanleggene i St.prp. nr. 50 (1995-1996) og Europipe 2 i St.prp. nr. 15 (1996-1997), at departementet må komme særskilt tilbake til Stortinget for å orientere om økte kostnadsanslag for prosjektene i Åsgardkjeden.

Til tross for at prosjektene i Åsgardkjeden har pådratt seg store kostnadsøkninger siden Stortinget behandlet utbyggingsplanene, er utbyggingen ifølge departementet fremdeles lønnsom.

Departementet ser meget alvorlig på de gjentatte rapportene om økte kostnader og svekket lønnsomhet for prosjektene i Åsgardkjeden. Både Åsgardfeltet og gassbehandlingsanleggene på Kårstø, som hver for seg består av flere delprosjekter, har opplevd store overskridelser i forhold til anslagene i utbyggingsplanene. Rørprosjektene Åsgard Transport og Europipe 2 har klart seg langt bedre. Selv om man tar hensyn til at det er bygget større og flere anlegg på Kårstø enn det som lå inne i de opprinnelige planene, kan en vesentlig del av de økte kostnadene tilskrives underestimering.

På feltutbyggingen av Åsgard har det påløpt betydelige kostnadsøkninger ved flere av delprosjektene og på flere budsjettposter. Kostnadene forbundet med boring og komplettering av brønnene har økt betydelig. Produksjonsskipet Åsgard A er adskillig dyrere enn planlagt og gassplattformen Åsgard B ligger i henhold til siste investeringsanslag også inne med betydelige kostnadsoverskridelser i forhold til opprinnelig budsjett.

Departementet viser til at det er myndighetenes forståelse at den betydelige kostnadsøkningen i Åsgardkjeden ikke kan henføres til noen få enkelthendelser eller avgrensende årsaksforhold. Det har forekommet kostnadsøkninger innenfor de fleste delprosjekter og på et stort antall budsjettposter i løpet av utbyggingsperioden fram til nå.

Fortsatt gjenstår det betydelige arbeider før utbyggingen av prosjektene er sluttført. Ifølge redegjørelsen fra Statoils styre, gjenstår per medio april om lag 40 pst. av arbeidet på gassplattformen Åsgard B og om lag halvparten av byggearbeidene ved anleggene på Kårstø. Dessuten gjenstår det betydelige arbeider i forbindelse med boring og ferdigstillelse av brønner på feltet. Departementet viser til Oljedirektoratets vurderinger om at prosjektet fortsatt står overfor store utfordringer når det gjelder å fullføre utbyggingen innenfor de foreliggende planer og tidsfrister.

Det er ifølge departementet svært viktig at ferdigstillelsen av prosjektene innenfor kostnadsrammene gis høyeste prioritet.