Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Olav Akselsen, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Torny Pedersen og lederen Jens Stoltenberg, fra Kristelig Folkeparti, Bror Yngve Rahm og Lars Rise, fra Senterpartiet, Magnar Lussand, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, vil peke på at norske kraftselskaper i økende grad er utsatt for konkurranse fra store internasjonale selskaper, og at det foretas mange oppkjøp.
Flertallet mener det er viktig å ha et sterkt Statkraft for å møte denne konkurransen, både for å sikre norsk offentlig eierskap, opprettholde vannkraftkompetansen og ivareta forpliktelsene overfor kraftkrevende industri. Flertallet viser til at Regjeringen har foreslått å ta et utbytte fra Statkraft på 600 mill. kroner for 1999. Konsernets resultat etter skatt er anslått til om lag 800 mill. kroner. Det betyr en utbytteprosent på om lag 75 pst. Dette er svært høyt og svekker Statkrafts muligheter til å delta i omstruktureringen i det nordiske og nord-europeiske kraftmarkedet.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser i den forbindelse til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene, jf. Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000) der man for å gi selskapet økt finansiell handlefrihet, konverterer hele statens ansvarlige lån til Statkraft om til egenkapital.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind Vaksdal og Øyvind Korsberg, og fra Høyre, Jan Johnsen og Jan Tore Sanner, viser til proposisjonens påpeking av Statkrafts behov for økt finansiell handlefrihet. Disse medlemmer vil understreke at Statkraft også trenger økt kommersiell handlefrihet for å kunne befeste og styrke sin posisjon i et liberalisert marked med økende konkurranse. Disse medlemmer viser til at den økonomiske og kommersielle handlefriheten kan økes på ulike måter. Disse medlemmer mener at Regjeringen bør utrede spørsmålet om hvordan Statkrafts økonomiske og kommersielle handlefrihet kan økes. Disse medlemmer mener at spørsmålet om en eventuell utvidelse av låne- og garantirammen bør vurderes i den sammenheng. På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot forslaget om økt låne- og garantiramme og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan Statkraft kan få økt finansiell og kommersiell handlefrihet slik at selskapet står bedre rustet til å møte økende konkurranse i det nordiske og nord-europeiske markedet.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til debatten knyttet til Statkrafts investeringer i Sydkraft, og derved medeierskap i atomkraftverk. Dette medlem mener Statkrafts handlefrihet skal begrenses til investeringer knyttet til primært fornybare energikilder, slik at selskapet ikke bidrar til å styrke og opprettholde en energiproduksjon som er uønsket sett i forhold til klimaavtaler eller føre-var-prinsippet.
Dette medlem foreslår følgende:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Statkraft ikke kan bruke sin finansielle handlefrihet til investeringer i atomkraftverk eller i foretak som øker klimagassutslippene.»
Komiteen har merket seg de nye kostnadsanslagene for Åsgardkjeden, og viser til merknader i forbindelse med St.meld. nr. 37 (1998-1999), Del IV og V.